NY OFFENSIV, NY TAKTIKK: Med operasjon Khanjar (Sverdslag) har amerikanerne lovet en ny taktikk for å knuse Taliban og vinne lokalbefolkningen. Disse soldatene tilhører andre bataljon i det åttende marineregiment i USAs andre Marine Expeditionary brigade
Foto: AFP PHOTO/ Manpreet ROMANA/SCANPIX
NY OFFENSIV, NY TAKTIKK: Med operasjon Khanjar (Sverdslag) har amerikanerne lovet en ny taktikk for å knuse Taliban og vinne lokalbefolkningen. Disse soldatene tilhører andre bataljon i det åttende marineregiment i USAs andre Marine Expeditionary brigade Foto: AFP PHOTO/ Manpreet ROMANA/SCANPIXVis mer

Frykter amerikansk storoffensiv setter norske soldater i fare

- Taliban kan velge å ligge lavt i sør og spre krigen nordover, sier Prio-direktør Kristian Berg Harpviken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||
(Dagbladet): - Dere skal forandre verden denne sommeren og det starter denne morgenen, ropte oberstløytnant Christian Cabaniss til soldatene, som sto oppstilt i ørkenkamuflasje, før de dro avgårde i feltvogner og Black Hawk-helikoptre.

I løpet av det siste døgnet har helikopter på helikopter flydd inn tusenvis av amerikanske marineinfanterister til den sørlige Helmand-provinsen i Afghanistan, melder nyhetsbyrået Reuters.

Soldatene er del av Operasjon Khanjar (Sverdslag), storoffensiven som tar sikte på å gjøre det koalisjonsstyrkene ikke har klart på åtte år, nemlig å knuse Taliban.

I løpet av den første dagen har det kun vært sporadiske tilløp til kamper mellom Taliban og de amerikanske styrkene. Det kan tyde på at Taliban velger å ikke møte amerikanerne på slagmarken og heller ligge lavt og spre krigføringen til andre områder.

Økt risiko
Det kan gjøre de norske soldatene som er stasjonert i nord mer utsatt for angrep fra Taliban, mener forsker Kristian Berg Harpviken, nylig utnevnt til direktør ved fredsforskningsinstituttet Prio.

- Det er klart at dersom Taliban velger å ligge lavt i sør, kan de samtidig spre krigen nordover Det betyr økt risiko for de norske, sier Berg Harpviken til Dagbladet.

STØRSTE SIDEN VIETNAM: Amerikanske soldater i kø for det som skal være den største luftbårne operasjonen US Marines har utført siden Vietnam-krigen.
Foto: AFP/Manpreet ROMANA/SCANPIX
STØRSTE SIDEN VIETNAM: Amerikanske soldater i kø for det som skal være den største luftbårne operasjonen US Marines har utført siden Vietnam-krigen. Foto: AFP/Manpreet ROMANA/SCANPIX Vis mer

Han sier både uttalelser fra Taliban-bevegelsen og analytikere han nylig traff i Kabul, tyder på at Taliban ikke vil risikere store tap gjennom konvensjonell krigføring og derfor flytte aktivitetene ut av områdene der amerikanerne slår til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den amerikanske storoffensiven i sør, samt det faktum at Norge har utvidet ansvarsområdet til Gormach-distriktet gjør oppdraget for de norske soldatene mer utrygt, mener Prio-direktøren.

Skeptisk
Han er skeptisk til amerikanernes militære opptrapping, som betegnes som en av de største bakkeoperasjonene i Afghanistan siden den sovjetiske tilbaketrekkingen i 1989.

- Jeg setter store spørsmålstegn ved denne offensiven. Grunnen er at det ikke ser ut som de har tatt nok hensyn til det som er hovedutfordringen, det at de ikke har lokal oppslutning, sier Berg Harpviken til Dagbladet.

Talsmenn for de amerikanske styrkene understreker at oppdraget har som hovedmål å tilby sikkerhet for lokalbefolkningen og knytte bånd mellom innbyggerne og de lokale myndighetene i forkant av valget 20. august.

Berg Harpviken mener det er lite nytt å spore. Med unntak av økningen i antall soldater. Nesten 4000 soldater er satt inn i Helmand-provinsen. De kommer i tillegg til de 10 000 marineinfanteristene som allerede er der. 8500 av dem er ankommet de siste to månedene, som ledd i president Barack Obamas varslede opptrapping.

Uten tillit
- General Stanley McChrystal, øverstkommanderende for de internasjonale styrkene i Afghanistan, sier de har lagt om måten å føre krig på, men han sier ingenting om måten det er gjort på. Det er vanskelig for meg å se hvordan man skal gjennomføre en massiv militær opptrapping og samtidig kreve færre sivile ofre, sier han.

SAMMEN MED AFGHANSKE: Amerikanske marineinfanterister ankommer Camp Bastion i Helmand-provinsen natt til 2.juli. 650 afghanske soldater og politimenn deltar også i militæroperasjonen. Foto: EPA/US MARINES/SCANPIX
SAMMEN MED AFGHANSKE: Amerikanske marineinfanterister ankommer Camp Bastion i Helmand-provinsen natt til 2.juli. 650 afghanske soldater og politimenn deltar også i militæroperasjonen. Foto: EPA/US MARINES/SCANPIX Vis mer

Han tegner et bilde av en afghansk lokalbefolkning som nesten er uten tillit til USA og ISAF-styrkene. Dels på grunn av måten de har fart fram på, med upopulære husransakelser og sivile som drepes, men ikke minst på grunn av at de utenlandske styrkene kommer inn, lover gull og grønne skoger og så forsvinner igjen, slik at Taliban igjen kan ta makta.

Brutte løfter fra de internasjonale styrkene fører lokalbefolkningen rett i armene på Taliban, mener Berg Harpviken.

- Lokalbefolkningen har ikke noe varmt hjerte for Taliban, men når de gang på gang har erfart at Taliban overtar makten så snart de internasjonale styrkene har trukket seg ut, tør de ikke annet enn å gi sin betingede støtte. De frykter Talibans hevn.

I feil ende
Med de 21 000 ekstra soldatene som Obama har mobilisert, er det i dag totalt 60 000 amerikanske soldater i Afghanistan. Økningen i antall soldater er omtrent identisk med det antallet tidligere president George W. Bush sendte til Irak for to år siden.

Den gang bidro den amerikanske troppeøkningen til en stabilisering av Irak. Men ifølge Berg Harpviken fulgte det med en annen strategi den gangen.

4000 4000 amerikanske marineinfanterister er satt inn i offensiven i Helmand-provinsen. Her venter soldater på transport fra Camp Dwyer. Foto: AFP PHOTO/  Manpreet ROMANA/SCANPIX
4000 4000 amerikanske marineinfanterister er satt inn i offensiven i Helmand-provinsen. Her venter soldater på transport fra Camp Dwyer. Foto: AFP PHOTO/ Manpreet ROMANA/SCANPIX Vis mer

- De spredte nærværet tynt utover og gjorde seg selv sårbare, samtidig som de i større grad ivaretok sivilbefolkningens behov for sikkerhet. Jeg ser ikke at de gjør det samme i Afghanistan.

Fredsforskeren sier han gjerne skulle sett at amerikanerne angrep Afghanistan-problemet fra en annen vinkel.

- Jeg tror at de burde begynne i en annen ende. Jeg mener at man må gi prioritet til sivilbefolkningen, gi folk sikkerhet i hverdagen. Og så må problemet håndteres politisk, men på lokalt nivå. Det betyr ikke at man skal invitere Taliban til å sitte rundt et stort forhandlingsbord. Men mange av dem som slåss for Taliban har ingenting med deres ideologi å gjøre. De har andre grunner. Det er disse vi må forsøke å nå om vi skal skape fred og stabilitet i Afghanistan, sier Prio-direktør Kristian Berg Harpviken til Dagbladet.

OPIUMSRIKE: Den sørlige Helmand-provinsen er et av kjerneområdene til Taliban og hjemstedet til verdens største opiumsproduksjon. Foto: AP/Abdul Khaleq/SCANPIX
OPIUMSRIKE: Den sørlige Helmand-provinsen er et av kjerneområdene til Taliban og hjemstedet til verdens største opiumsproduksjon. Foto: AP/Abdul Khaleq/SCANPIX Vis mer