BEKYMRET: - I dag er det omtrent hundre personer med flyktningekvalifikasjoner som faller utenfor NOKUTs godkjenningsordninger. Det er åpenbart at gruppen vil bli økende, og potensielt sterkt økende, i månedene og årene som kommer, sier direktør for utenlandsk utdanning Stig Arne Skjerven i NOKUT til Dagbladet. Foto: NTB Scanpix / NOKUT. 
BEKYMRET: - I dag er det omtrent hundre personer med flyktningekvalifikasjoner som faller utenfor NOKUTs godkjenningsordninger. Det er åpenbart at gruppen vil bli økende, og potensielt sterkt økende, i månedene og årene som kommer, sier direktør for utenlandsk utdanning Stig Arne Skjerven i NOKUT til Dagbladet. Foto: NTB Scanpix / NOKUT. Vis mer

Frykter antallet flyktninger som faller utenfor kan eksplodere

NOKUT slår alarm om at flyktninger som kommer til Norge sliter med å få utdanningen sin godkjent. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): 31 000 flyktninger - hvorav en tredjedel er syrere - kom i fjor til Norge som flyktninger.

Med seg i reiseveska har de ikke bare vonde opplevelser fra land i krise; de har også kunnskap og utdanning som Norge trenger.

Regjeringen har lansert flere tiltak som kan hjelpe dem raskt ut i arbeidet. Deres eget underorgan for utdanning, NOKUT, er likevel bekymret.

Mange flyktninger som kommer til landet, sliter nemlig med å få godkjent sin utdanning i Norge.

Dermed kan flere flyktninger havne utenfor arbeidslivet, selv om de egentlig har utdanning Norge har bruk for.

- I dag er det omtrent hundre personer med flyktningekvalifikasjoner som faller utenfor NOKUTs godkjenningsordninger. Det er åpenbart at gruppen vil bli økende, og potensielt sterkt økende, i månedene og årene som kommer, sier direktør for utenlandsk utdanning Stig Arne Skjerven i NOKUT til Dagbladet.

Det siste året har antallet flyktninger som søker om å få godkjent sin utdanning i Norge, økt kraftig.

Vil utvide flyktningeordning

Så langt i år har 331 syrere søkt. Det er like mange som i hele fjor.

Siden det er en treghet i systemet, kan antallet søkere eksplodere når flyktningstrømmen fra i fjor ender på NOKUTs bord.

Det gir godkjenningsorganet store utfordringer, fordi mange flyktninger ikke har dokumentasjon på at de har utdanning.

Derfor innførte NOKUT i 2013 den såkalte UVD-ordningen, som på folkemunne kalles «flyktningordningen». Den gjør at flyktninger kan få godkjent utdanning selv om de ikke har alle papirene som kreves.

Det gjøres ved at flyktningene blant annet intervjues og testes av sakkyndige. En syrisk ingeniør, kan da for eksempel få fagspørsmål fra en norsk ekspert som skal sannsynliggjøre at han virkelig har utdanningen han oppgir å ha.

Mange av flyktningene som kommer til Norge nå, passer ikke inn i UVD-systemet. Det rammer:

  • Flyktninger som har begynt på, men ikke fullført utdanning i hjemlandet.
  • Flyktninger som bare har midlertidig oppholdstilaltelse.
  • Flyktninger som ikke snakker godt norsk eller engelsk.

Denne gruppen av søkere er økende, forteller Skjerven.

- Vi ser at en økende gruppe av nyankomne flyktninger mangler tilstrekkelig høy kompetanse i norsk, skandinaviske språk eller engelsk til å gå gjennom en sakkyndig vurdering. Dette gjelder ikke minst gruppen av syriske søkere, hvor mange med høyere utdanningskvalifikasjoner ikke har kompetanse på engelsk, forklarer han.

Midlertidighet problem

Samtidig er det først når flyktningene har fått permanent oppholdstillatelse at de har rett til å gå gjennom den kostbare UVD-ordningen. Det er et problem fordi stadig flere av søkerne bare har midlertidig oppholdstillatelse.

- Mange flyktninger sitter lang tid i flyktningmottak før søknaden er ferdigbehandlet, samtidig som det er gitt signaler om at midlertidig oppholdstillatelse for flyktninger i større grad enn tidligere blir resultatet av asylsøknader, sier Skjerven.

Derfor gjennomførte NOKUT i vår et pilotprosjekt kalt NOKUTs kvalifikasjonspass for flyktninger, som er en vurdering av flyktningenes evner.

Ordningen munner ut i standardisert uttalelse fra NOKUT som inneholder informasjon om søkerens høyeste oppnådde kvalifikasjon og andre relevante opplysninger, i tillegg til råd og veiledning om veien videre.

Kvalifikasjonspasset er gyldig i tre år.

- Målet er at søkerne i løpet av dette tidsrommet får anledning til å komme i arbeid eller videre studier, forbedre språkkunnskaper, eller – om de fortsatt har behov for det – søke om formell godkjenning eller autorisasjon, sier Skjerven.

NOKUT ønsker å gjøre ordningen permanent, men har foreløpig ikke fått endelig tilbakemelding på om Kunnskapsdepartementet vil støtte den.

NOKUT har i utgangspunktet myndighet til å innføre en slik ordning uavhengig av departementet, men trenger mer penger for å sette det i gang.

Stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) er ikke overrasket - og mener situasjonen Skjerven beskriver nå, er en varslet krise.

- NOKUT har helt fra starten av sagt at de har sprengt kapasitet, og det har vi lyttet til. Derfor hadde vi i vårt alternative statsbudsjett bevilget mer penger til NOKUT. Med det som bakteppe, visste vi at dette kom til å skje. Når dette har vært en varslet krise, synes jeg det understreker regjeringens passivitet på området, sier Solberg.

Han kjenner ikke til NOKUT-forslaget i detalj, men sier han synes det høres fornuftig ut. Noe lignende skal være innført i Tyskland, forklarer han.

- Vi håper nå det kommer noen forslag fra regjeringen som vil gå gjennom tingene grundigere, sier han.

Det er opp til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) å avgjøre om ordningen blir noe av. Han var på ferie da Dagbladet kontaktet departementet mandag, men statssekretær Birgitte Jordahl (H) i Kunnskapsdepartementet.

– Vi mottok forslaget først nå i juni. Vi vil se på hvordan dette kan fungere sammen med de mange tiltakene som regjeringen har satt i gang, sier statssekretær Birgitte Jordahl (H) i Kunnskapsdepartementet i en epost til Dagbladet.