Asylsøkere ved Storskog: Gresestasjonen mot den russiske grensen tok alene imot 492 asylsøkere sist uke. Foto: EPA/CORNELIUS POPPE
Asylsøkere ved Storskog: Gresestasjonen mot den russiske grensen tok alene imot 492 asylsøkere sist uke. Foto: EPA/CORNELIUS POPPEVis mer

Frykter asylsprekk på flere titalls milliarder

Regjeringen kan i revidert nasjonalbudsjett til våren stå overfor en kjempesprekk. DNB Markets tror de vil forsøke å håndtere den uten bruk av mer oljepenger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Finansavisen): De fire borgerlige partiene skal nå gjennom økt utbytte fra statseide selskaper hente over to milliarder kroner til neste års statsbudsjett. Det skal finansiere utgiftsøkningen knyttet til antall asylsøkere, melder Finansavisen.

Før sommeren må regjeringen trolig igjen på milliardjakt for å håndtere budsjettsprekken som følge av flere asylsøkere enn forutsatt.

Regjeringens Tilleggsnummer legger til grunn 33.000 asylsøkere i år og neste år, noe som er en økning fra 11.000 i hvert av disse årene i Gul bok for 2016, lagt frem i oktober.

«For 2016 innebærer de nye anslagene for asylankomster at bevilgningsbehovet samlet sett vil øke med over 9,5 mrd. kroner i 2016 fra det som er lagt frem i Gul bok,» heter det i Tilleggsproposisjonen.

Imidlertid kan antall asylsøkere neste år fort overstige regjeringens anslag. Legger man til grunn snittet for de to foregående ukene tilsier det 120.000 asylsøkere i 2016, ikke 33.000.

En sjablongmessig kostnadsøkning i tråd med den som fant sted i forbindelse med økningen fra 11.000 til 33.000, tilsier ifølge avisen i så fall at regjeringen må finne dekning for ytterligere 38 milliarder kroner.

Seniorøkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland, mener en eventuell budsjettsprekk til våren kommer til å bli balansert med budsjettet. Hun påpeker også at regjeringen kommer med et veldig klart budskap i forbindelse med Tilleggsproposisjonen.
- Regjeringen ønsker ikke å bidra til en kronestyrkelse. Oljepengebruken i tilleggsnummeret ble hevet med mindre enn hva man skulle trodd på forhånd. Budsjettet ble kalt «svært ekspansivt», og regjeringen viser vilje til å kjøre hardt og justere om det blir nødvendig, sier hun til Finansavisen.

- Kronekursen, det at vi er blitt fattigere som følge av fallet i oljeprisen, og utsikter til lavere avkastning i Oljefondet, gjør at regjeringen vil prøve å balansere budsjettet, påpeker Haugland.

Flere nyheter: Slik ble budsjettforliket
Henter milliarder i utbytte fra statsselskaper
Færre asylsøkere til Norge