REGNSKOG:
2-300 år gamle stokker fra truede afromosiatrær blir hentet ut av regnskogen i Kongo, for deretter å ende som parkett og møbler i Europa.
Foto: Nils-Inge Kruhaug / SCANPIX
REGNSKOG: 2-300 år gamle stokker fra truede afromosiatrær blir hentet ut av regnskogen i Kongo, for deretter å ende som parkett og møbler i Europa. Foto: Nils-Inge Kruhaug / SCANPIXVis mer

Klimatiltak

Frykter at regnskogmidler kan bidra til mer hogst

Regnskogfondet og Greenpeace ber regjeringen sette foten ned for Kongo-prosjekt etter avsløringer om ulovlig drift.

Tirsdag avslørte organisasjonen Global Witness at Norsudtimber, selskapet med flest hogstkonsesjoner i regnskogen i DR Kongo, driver ulovlig på 90 prosent av områdene sine. Selskapet selv benekter anklagene i en uttalelse publisert sammen med en omfattende rapport fra Global Witness.

Samtidig ligger det et kontroversielt forslag på bordet hos CAFI, organisasjonen som forvalter Norges regnskogpenger til landet. Regnskogfondet og Greenpeace mener prosjektet vil bidra til at DR Kongo fjerner forbudet sitt mot nye hogstkonsesjoner, og at hogst av regnskog i landet dermed vil utvides.

- Dette prosjektet øker utslippene. Det er problematisk når det er finansiert med regnskogmidler, sier Madel Rosland i Regnskogfondet til Dagbladet.

Teknisk støtte til selskapene

Regnskogfondet reagerer også på at forslaget som er til behandling i CAFI inkluderer støtte til selskapene som driver hogst. Støtten er ikke direkte, men såkalt teknisk støtte som blant annet kan gå til å hjelpe selskapene å få lovpålagte papirer i orden.

- Dette er snakk om selskaper som driver ulovlig og er registrert i skatteparadis. Jeg tror ikke problemet er mangel på kunnskap, sier Rosland.

Det omstridte prosjektet har vært gjennom en teknisk godkjenning i CAFI tidligere i år. Men videre behandling er satt på vent, ifølge klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Han mener det er lite sannsynlig at prosjektet blir finansiert i nær framtid, og opplyser at Norge har bedt om mer informasjon.

- CAFI vil ikke ta stilling til finansiering av dette programmet før tre ulovlige hogstkonsesjoner utstedt i februar er annullert, og før vi har fått en rekke forsikringer fra kongolesiske myndigheter om utviklingen av skogpolitikken, skriver Elvestuen i en epost til Dagbladet.

I februar stanset Norge utbetaling av midler til prosjektene i DR Kongo etter at myndighetene hadde gitt nye hogsttillatelser til to kinesiske selskaper. Rosland mener det ikke holder at DR Kongo kansellerer de ulovlige tillatelsene.

- Dette er en kontekst med høy korrupsjonsrisiko, og det er en historie med at konsesjoner blir gitt, trukket tilbake, og så gitt på nytt, sier hun.

Bærekraftig hogst?

Global Witness-rapporten sår også tvil om premisset for den norske satsingen, som hviler på å legge til rette for en bærekraftig utvinning av skogressursene. For at driften skal være lovlig, må selskapene drive hogst i en syklus på 25 år, for å la skogen vokse tilbake. Men ifølge Global Witness-rapporten, krever flere av tresortene opptil 230 år før de kommer opp i den størrelsen det er lov å felle.

- Et av argumentene til regjeringen er at det skal stimuleres til utvikling samtidig med regnskogsatsingen. Der synes jeg ikke at de har truffet balansen. Det er tvilsomt om man kan drive såkalt bærekraftig hogst i regnskog. I så fall må en rekke forutsetninger som ikke er til stede i Kongo være på plass, sier Rosland.

- Hva er statsrådens respons til påstanden om at bærekraftig hogst ikke er realistisk?

- Vårt utgangspunkt er at lovlig, strengt regulert hogst uansett er mer bærekraftig enn ulovlig og uregulert hogst. Det er helt urealistisk at et stort, fattig skogland som DR Kongo overhodet ikke skal kunne utnytte naturressursene sine for å skape arbeidsplasser og inntekter. Vi håper å kunne bidra til en mer bærekraftig hogst i DR Kongo enn i dagens situasjon, men det forutsetter at landet innfrir de løftene de har gitt i intensjonsavtalen med CAFI, skriver Elvestuen.