Frykter atom-terror

MURMANSK (Dagbladet): Norge frykter at terrorister eller fanatikere vil kapre en atomisbryter på havna i Murmansk. Derfor vil Norge betale overvåking og sikring av skipene, som ligger ved kai midt i storbyen på Kola.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Dessverre er det ikke et utenkelig perspektiv at uvedkommende får hånd om slike skip eller brensel til atomreaktoren. Om så galt skulle skje, har de et utrolig sterkt middel til å drive utpressing med, sier førstekonsulent Morten Bremer Mæhli i Statens Strålevern til Dagbladet.

Strålevernet samarbeider med sin russiske søsteretat Gosatomnadsor (GAN) om sikring av flåten med atomisbrytere. Tiltakene er godkjent av russerne, og nå begynner uttegning og tilpassing til hvert enkelt skip. I løpet av ett år kan prosjektet være gjennomført.

Det er meget spesielt at Norge betaler antiterrortiltak i et annet land.

Uran til våpen

Også USA har ivret sterkt for bedre sikring av atomisbryterne i Murmansk.

Årsaken er blant annet at disse skipene anvender høyanriket uran, et stoff som kan brukes direkte i produksjon av våpen.

- Men er det realistisk at noen vil prøve å få kontroll over en atomisbryter?

- Vi kan ikke si at det aldri vil skje. En atomisbryter kan flyttes rundt og vil derfor være mer utsatt som terrormål enn atomkraftverket på Kola. Det gir en helt annen dimensjon til diskusjonen om spredning av atomvåpen, sier Bremer Mæhli.

Unik avtale

Siden det handler om sensitivt og svært farlig materiale, har det tatt lang tid å komme til enighet med russerne. Norske myndigheter har også lenge prioritert sikring av atomkraftverk, samt arbeidet for å få innblikk i hvordan Nordflåten tar hånd om radioaktivt avfall.

Strålevernet framhever avtalen om sikring av atomisbryterne som unik og svært viktig. Foreløpige anslag viser at kostnadene vil bli på en drøy million kroner pr. skip.
- Høyanriket uran er bombestoff som ikke må komme på avveier. Atomkraftverket på Kola benytter lavanriket uran, som ikke er så interessant til våpenbruk, sier Bremer Mæhli.

Åtte atomisbrytere har base i Murmansk. Da Dagbladet besøkte byen i går, lå to skip side om side midt i den travle fiskerihavna.

I dag er det omtrent fri ferdsel i området. Svært mange mennesker passerer eller har sitt arbeid i havna. Uvedkommende kan lett ta seg fram til atomisbryterne.
- Det er på høy tid at kontrollen med skip og brensel bedres, mener Morten Bremer Mæhli.

Det norske prosjektet omfatter blant annet et avansert alarmsystem, TV-overvåking, låssystemer og sikring av selve reaktordelen av skipene.

Det russiske strålevernet GAN er i etableringsfasen og mangler rutiner og fullmakter til å arbeide effektivt. GAN har ingen myndighet over det militære, hvor det er påpekt uforsvarlig lagring av radioaktivt brensel.

Flere nestenulykker

- Vi har problemer med økonomien, slik som andre sektorer i Russland. Derfor takker vi varmt for bistanden vi får fra Statens Strålevern, sier inspektør Vitalij Ustinov i GAN.

Norge har også utarbeidet et system for å føre regnskap med både nytt og brukt brensel fra atomisbryterflåten. Før ble oversikten ført manuelt, med mange feilkilder.

Befolkningen i Murmansk er vant til å leve på tå hev i forhold til atomforurensning. Flere nestenulykker har gjort innbyggerne stadig mer oppmerksomme på hvilke trusler de utsettes for.