Militærkuppet i Myanmar:

Frykter blodige konflikter

Militærkuppet kan i verste fall slite i stykker våpenhvilen mellom myndighetene og en rekke sterke væpnede militser, tror norsk ekspert, som ser med bekymring på utviklingen i landet.

KUPP: Hæren i Myanmar har tatt kontroll over landet og skal beholde makten i ett år, melder en TV-kanal tilhørende militæret. Video: AP Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Grytidlig mandag morgen ble Aung San Suu Kyi og flere av hennes partifeller i regjeringspartiet Nasjonalligaen for demokrati (NLD) pågrepet av militæret og avsatt fra sine folkevalgte stillinger.

Kort tid etter gikk en talsperson for militæret ut og fortalte på landets militære TV-kanal at makta var blitt overført til forsvarssjefen Min Aung Hlaing og at det var blitt innført unntakstilstand i Myanmar i ett år.

- Folket oppfordres til å motsette seg kuppet fullt ut og gjøre kraftfull motstand mot det, sa Suu Kyi i en uttalelse kort tid etter pågripelsen.

Nå er Stein Tønnesson, forsker ved fredsforskningsinstituttet Prio, bekymret for Myanmars framtid og nasjonale våpenhvile, og frykter at væpnede konflikter som har ligget og ulmet, kan blusse opp igjen.

Påstander om valgfusk

Den offisielle begrunnelsen for mandagens militærkupp er valget som fant sted i Myanmar 8. november i fjor, hvor NLD, Aung San Suu Kyis parti, vant 83 prosent av setene i landets nasjonalforsamling.

I tida etter valget har Det forente solidaritets- og utviklingspartiet (USDP), med sterke bindinger til det myanmarske militæret, hevdet at det fant sted store mengder uregelmessigheter og fusk under valget, ifølge Financial Times.

Disse beskyldningene er blitt avvist av landets valgkommisjon, som domineres av Aung San Suu Kyis parti, og heller ikke fått støtte av uavhengige valgobservatører, verken lokale eller internasjonale, ifølge Prio-forsker Tønnesson.

Han forteller at det fant sted en del rot under valget, noe han delvis tilskriver coronapandemien og delvis Myanmars svake byråkratiske tradisjon.

- Uregelmessighetene kan i en viss grad ha påvirket valgresultatet, men ikke vesentlig. Militæret innrømmer selv at Suu Kyi vant, men mener at seiersmarginen i realiteten var mindre, sier Tønnesson til Dagbladet.

Ble overrasket

Tønnesson har i en årrekke hatt Asia-studier som spesialfelt og har blant annet forsket på konflikt og sosiale medier i Myanmar. Han vedgår overfor Dagbladet at mandagens kupp overrasket ham.

- Det har mange ganger vært spekulasjoner om et mulig militærkupp i Myanmar, men de har aldri slått til. Jeg trodde ikke de ville slå til denne gangen heller. Jeg så for meg at den enorme legitimiteten Suu Kyi og partiet hennes har i egen befolkning, ville gjøre det umulig for militæret å ta over, sier Tønnesson.

Derfor stiller forskeren seg spørsmålet om det påståtte valgfusket er den egentlige grunnen til kuppet, eller om det kan ligge andre mer lyssky og til og med personlige motiver bak den dramatiske hendelsen.

For å forklare disse motivene, må man først ta en nærmere kikk på mannen som nå sitter med makta i Myanmar: Generalen og forsvarssjefen Min Aung Hlaing.

Så skriften på veggen

Tønnesson peker på noe annet når han blir bedt om å forklare hvorfor kuppet fant sted.

  • Den langvarige konflikten mellom Aung San Suu Kyi og forsvarssjefen Min Aung Hlaing, der sistnevnte tviholder på militærets politiske makt.

Fordi Aung San Suu Kyi har barn som er utenlandske statsborgere, etter ekteskapet med britiske Michael Aris, kan hun etter grunnloven ikke bli president i Myanmar. Denne delen av den myanmarske grunnloven har hun og partiet NLD gjentatte ganger forsøkt å endre, men like mange ganger er forsøkene blitt blokkert av militæret i Myanmar.

ALL MAKT: Nå sitter general og forsvarssjef Min Aung Hlaing med makta i Myanmar. Foto: AFP / NTB
ALL MAKT: Nå sitter general og forsvarssjef Min Aung Hlaing med makta i Myanmar. Foto: AFP / NTB Vis mer

Den samme grunnloven sier at 25 prosent av setene i nasjonalforsamlingen skal forbeholdes militæret, og for å stemme gjennom en endring i grunnloven, trengs et tre fjerdedeler stort flertall.

Det har skapt gnisninger mellom Suu Kyi og general og forsvarssjef Hlaing, som var i ferd med å se skriften på veggen.

- Hlaing gikk mot slutten av sin periode som forsvarssjef. Hadde Suu Kyi fått etablere en ny regjering nå, kunne hun prøve å påvirke hvem som skulle overta etter ham, sier Prio-forsker Tønnesson.

Den fordømte forsvarssjefen

Hlaing er sett på som en av initiativtakerne til fordrivelsen av og de systematiske overgrepene mot rohingya-muslimene i Myanmar. I 2017 ble hundretusenvis av rohingyaer tvunget på flukt til Bangladesh av militæret, og overgrep og drap ble brukt som metode til å drive rohingyaene ut av det hovedsakelig buddhistiske landet.

Det gjorde ham til en svært kontroversiell figur internasjonalt. Hlaing ble i 2019 personlig underlagt sanksjoner, og Facebook har tatt grep for å stenge ham ute.

- Han er en person med svært dårlige forutsetninger for å styre landet, både på grunn av manglende støtte i egen befolkning, og lav legitimitet internasjonalt fordi han bærer hovedansvaret for fordrivelsen av rohingya-folket. Det blir en belastning for Myanmar å ledes av ham, og det vi kan håpe på, er at styret blir så kortvarig som mulig, sier Tønnesson.

Og så kommer man tilbake til motivasjonen bak kuppet.

- Et spørsmål en må stille seg, er om påstandene om valgfusk reelt sett har ført til beslutningen om kuppet, eller om det er Hlaings personlige ambisjoner og følelse av å miste makt.

- Hva tror du?

- Jeg tipper på det siste. Jeg tror militærledelsen er lei av Suu Kyis styre, og at de utnytter og bruker beskyldningene til å gripe makta i en situasjon hvor de føler at de mister kontrollen.

IKKE VELKOMNE I MYANMAR: Rohingya-folket har lenge vært en forfulgt minoritet i Myanmar. Det har blant annet resultert i denne flyktningleiren, hvor rundt 600 000 mennesker bor på et område på rundt åtte kvadratkilometer. Video: Ingrid Prestetun / Flyktninghjelpen Vis mer

Væpnede konflikter

Det var kanskje Hlaing og hans militære styrker som sto bak overgrepene mot rohingya-folket, men det var Aung San Suu Kyi som reiste til FN-domstolen for å forsvare det menneskerettighetsgrupper beskrev som uforsvarlig.

For sin først tilsynelatende stilltiende aksept for fordrivelsen, og deretter aktive forsvar mot de alvorlige anklagene, falmet den demokratiske ledestjernen Suu Kyi i Vestens øyne. I Myanmar er hun likevel ennå en svært populær skikkelse.

Prio-forsker Tønnesson beskriver landets økonomiske situasjon som «vanskelig», samtidig som coronapandemien også herjer. I tillegg er det en rekke væpnede interne konflikter i Myanmar.

- Myndighetene har våpenhvileavtaler med mange av dem, og det kan se ut til at militæret har fått støtte av et uavhengighetsparti i delstaten Rakhine, mens andre grupper særlig i delstatene Kayin og Kachin kan ha helt andre tilbøyeligheter og kan kanskje bli mer aktive nå, selv om de har undertegnet nasjonale våpenhvileavtaler, sier Tønnesson.

Han legger til:

- En militærregjering vil stå overfor store utfordringer med å få økonomien til å fungere, bekjempe pandemien og samtidig prøve å få våpenhvileavtaler og fred med en rekke væpnede grupper, som historisk har dårlige erfaringer med militæret. Det var en vanskelig oppgave Suu Kyi ikke fikk veldig godt til, og som Min Aung Hlaing vil ha enda vanskeligere for å løse, selv om militæret proklamerte en landsomfattende våpenhvile kort tid før kuppet.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer