(Dagbladet): Britiske myndigheter er skråsikre på at iranske myndigheter hadde en finger med i spillet da såkalte studenter stormet den britiske ambassaden i Teheran.

Stormingen skal ifølge TV-kanalen Al Arabiya ha blitt planlagt av selveste Ayatollah Ali Khamenei - den øverste lederen i Iran. Kommandøren for den paramilitær organisasjonen Basij, Mohammad Reza Naqd, skal ha hatt regien for selve aksjonen.

Blant bevis for at iranske myndigheter var direkte involvert skal være selve mediedekningen. Ifølge Al Arabiya er soldater fra Basij avbildet. Dessuten sendte to statlige TV-kanaler - direkte kontrollert av Khamenei - direkte fra stormingen. Det er ikke tillatt med direktesendinger i Iran uten Khameneis tillaltelse, ifølge TV-kanalen.

Frykter bombing Midtøsten-ekspert og seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) følger dramatikken tett.

- Det har vært flere episoder i høst som har bidratt til økt spenning mellom Iran og Vesten. For det første et drapsforssøk mot den saudiarabiske ambassadøren i Washington som USA mener Iran sto bak og som de lagde en stor sak av. Så kom IAEA-rapporten om det iranske atomprogrammet som førte til økt mistenksomhet og skarpere front overfor Iran. Og til slutt stormingen av den britiske ambassaden i Teheran, sier seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til Dagbladet.

- Alt dette har ført til et høyere spenningsnivå, slår han fast.

Han påpeker at Iran har det hele og fulle ansvaret for sikkerheten til den britiske ambassaden, men er redd for overdrevne reaksjoner.

- Vi befinner oss på en sklie der den ene begivenheten tar den andre og legitimerer ytterligere opptrapping. Det spiller i hendene på israelerne og øker faren for bombing av Iran, mener Lodgaard.

- Bombing negativt Et slikt utfall betyr bombing av mange anlegg i kjernefysisk sektor, men aktivitetene er spredt utover i landet og Israel makter ikke å ødelegge alt.

- Iran hevder som kjent at alt som foregår i sektoren er for fredelige formål, men Iran brøt sikkerhetskontrollavtalen fram til 2003. Etter februar 2006 har de gradvis mistet oversikt over det som skjer, fordi Iran ikke har tillatt dem å anvende tilleggsprotokollen som gir utvidede inspeksjonsmuligheter, sier seniorforskeren til Dagbladet.

Lodgaard mener en bombing av Iran kan få svært negative konsekvenser.

- Om ikke Iran har bestemt seg for å utvikle atomvåpen før de eventuelt blir bombet, vil de høyst sannsynlig gjøre det etterpå, mener han.

- Iran kan gå til motangrep flere steder i regionen, og kan sende sjokkbølger inn i verdensøkonomien ved å eventuelt å senke skip i Hormuzstredet.

- IAEA lar seg bruke Lodgaard mener vesten har brukt IAEA til å øke presset mot Iran og at organisasjonen har latt seg bruke.
 
- IAEA-rapporten ble lekket i forkant, og den lekkede versjonen var mer tilspisset enn det som faktisk sto. Det var nok ingen tilfeldighet. ElBaradeis etterfølger, japanske Amano, besøkte Washington i forkant og sirkulerte den blant enkelte medlemsland før den ble publisert. Mange stiller spørsmål ved hans evne til å bevare IAEAs uavhengihet og integritet.

Midtøsten-ekspert og direktør for Norsk senter for menneskerettigheter, Nils Butenschøn, mener ambassadestormingen bærer preg av en beinhard maktkamp internt i Iran.

- Det er trolig en hard kamp mellom de som ønsker en løsning og en åpning mot Vesten og de konservative som ønsker isolasjon, mener Butenschøn.

- De mest konservatine forsøker å mobilisere mot Vesten og bygger på en iransk nasjonalisme mot primært USA. De bygger opp et fiendebilde, og kan bruke det som en mulig avledningsmanøver ettersom motstanden mot regimet er økende i Iran, sier han videre.

- Vesten har ikke gjort nok Butenschøn er klar på at Vesten ikke har gjort nok for å imøtekomme Irans forsøk på å opprette dialog.

- Iran har hatt mange følere ute, men har ikke blitt møtt av Vesten. Det er ingen vestlige diplomater som kan få noe premie for innsatsen for å dempe spenningen mellom Iran og Vesten, mener han.

Han er mer skeptisk til om Vesten kommer til å svare på spenningen med militære maktmidler.

- Jeg tror det er langt unna. Argumentene er veldig sterke i mot det. Både amerikanerne og lang inn i det israelske militæret er de skeptiske til en militær strategi fordi det er små sjanser til å lykkes, og man vil komme svært dårlig ut av det.

- Jeg tror ikke at USA har lyst på et nytt militært eventyr i Midtøsten. Nå som de trekker seg ut av Irak, har de gitt Iran en kjempegevinst. Det var også mislykket i Afghanistan, der de har gitt Taliban en kjempegevinst. Det kunne man ha unngått ved å finne en rasjonell plan for regionen, mener Butenschøn.

Han mener en økt spenning mot Iran er nyttig for Israel.

- Israel har vært veldig opptatt av å forhindre en løsning mellom USA og Iran, og er instilt på å få de med på en militær strategi. De kan bruke situasjonen i Iran til å svekke støtten til Israel og flytte foks og kan peke mot Iran. Det er nyttig for Israel.