Frykter budsjett- grøsser

Den nye budsjettreglene i Stortinget vil kunne bidra til at behandlingen av mini-koalisjonen Bondeviks statsbudsjett blir rene grøsseren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Landet kan meget vel komme i den situasjonen at det ikke oppnås flertall for et statsbudsjett i Stortinget når finansinnstillingen behandles torsdag 27. november. Og hva mer er: De nye budsjett-reglene omhandler ikke hva man skal gjøre hvis det ikke foreligger et flertall denne skjebnedatoen.

- Ja, det er mulig at Stortinget står uten et statsbudsjett ved fristens utløp den 27. november, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til Dagbladet.

Budsjett-slalåm

Han er tidligere mangeårig formann i finanskomiteen og finanspolitisk talsmann for Ap, og var sammen med nåværende finansminister Gudmund Restad leder for utvalget som har foreslått den budsjettomleggingen som skal settes ut i livet for første gang i høst. Ikke uten grunn er Schjøtt-Pedersen omtalt som stortingsmester i budsjettslalåm. Mange mener at budsjettløpet i Stortinget i år vil få mer preg av utfor.

- Hadde vanskelighetene vært mindre med det gamle budsjettopplegget?
- Det nye budsjettopplegget sikrer at man allerede fra starten av ivaretar hva et flertall mener er overordnede hensyn til helheten og langsiktigheten i budsjettet og landets økonomi. Det gamle systemet ble dominert av at enkeltformål ble kjørt fram og utgiftsnivået drevet opp. Det la et voldsomt press på regjeringen om å finne en løsning ved den såkalte salderingen som er konklusjonen på budsjettets størrelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå kan man si det slik at salderingen kommer først ved at man må starte med et flertall som stiller seg bak en helhet. Det flertallet er det regjeringens plikt og oppgave å framskaffe, nå som tidligere.

- Men kan man ikke fortsette å kjøre slalåm mellom skiftende flertallskombinasjoner i fagkomiteene likevel?
- I prinsippet kan man det, men i praksis tror jeg det vil vise seg at det eventuelle flertall som vedtar finansinnstillingen vil bli avgjørende for behandlingen i fagkomiteene, sier Schjøtt-Pedersen.

Motsatt

Om bakgrunnen for omleggingen av budsjettprosedyren i Stortinget nevner han disse hovedgrunnene:

  • Et sterkt ønske om å rasjonalisere de tre årlige budsjettbehandlingene.
  • Behov for en raskere avklaring av økonomien for kommunesektoren.
  • Behov for å ivareta en lansiktig styring av den økonomiske politikken.

Den viktigste prinsipielle endringen er at den nye budsjettprosedyren er motsatt av den gamle. Nå er Stortingets første inngrep i budsjettet at det i finansinnstillingen med bindende virkning og uten ankemulighet gjøres vedtak om hvor mye fagkomiteene kan bruke innenfor 25 spesifiserte områder, eller rammer, 23 utgiftsrammer og 2 inntektsrammer. Disse rammene tilsvarer i hovedsak de samme budsjettkapitlene som komiteene behandlet tidligere.

Men Stortingets rammevedtak kan ikke endres i fagkomiteene når det gjelder sluttsummen. De fagkomiteene som ønsker å øke utgiftene på enkelte poster eller kapitler, måsamtidig sørge for inndekning.