Frykter Bush

Norske politikere og forskere frykter den utenrikspolitiske kursen George W. Bush ser ut til å velge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kåre Willoch, pensjonist:

- Jeg er spesielt forbauset over at man stiller tre så ulike land i samme kategori. Jeg ser en betydelig forskjell mellom Iran og Irak. Og jeg ser en betydelig risiko ved å forstyrre Sør-Koreas bestrebelser på å få en dialog med Nord-Korea.

- Verden har et åpenbart behov for et verdenspoliti, men ikke et politi som opererer alene, uten samarbeid med mange land. For øvrig er det min mening at USAs politikk overfor Palestina er underlig uklok - og alene tilstrekkelig til å underminere grunnlaget for å fjerne terrorismen.

Geir Lundestad, direktør ved Nobelinstituttet:

- Den amerikanske politikken i Afghanistan har vært svært vellykket, og det er litt av bakgrunnen for at man nå begynner å snakke om å føre suksessen videre. Men det er en stor fare for at man overspiller denne rollen. At USA vil gjøre akkurat som de vil.

- Mange i forsvarsdepartementet brenner etter å komme i gang, og Powell har tapt mange slag. Jeg er helt imot en invasjon av Irak. USA kan ikke definere helt på egen hånd hvor de skal marsjere inn. Irak er også en større militær utfordring enn Afghanistan. En slik invasjon vil ødelegge for USA politisk, og vil kunne sette dem i en helt annen situasjon internasjonalt.

Svein Melby, NUPI:

- Bush gjør hele tida spørsmålet om terrorisme om til spørsmålet om det gode mot det onde. Det forenkler, samtidig som det er vanskelig å angripe Bush. «Ondskapens akse» er en enkel og klar problemstilling for å holde opinionen oppe, og signaliserer en enorm vilje til å nå målene som er satt. Det er mer et spørsmål om å være fryktet og respektert enn å være elsket.

- Hvis USA blir for egenrådig, kan de miste den innflytelsen de har hatt hittil. Ved en for tøff ordbruk - og tøffe handlinger - risikerer USA å bli oppfattet som en sheriff som reiser rundt i verden for å få det som han vil. Hittil har de hatt en finurlig balansegang mellom å bli elsket og respektert. Og hatet. Nå kan de risikere å møte seg sjøl i døra.

Janne Haaland Matlary, leder for seksjon for internasjonal politikk, UiO:

- USAs nye sikkerhetspolitikk er fundamentalt forskjellig fra tidligere. Bushs tale viser at vi kan vente oss en amerikansk alenegang hvor haukene har vunnet over duene. 11. september endret denne situasjonen og USA hadde en prisverdig utenrikspolitikk med konsultasjon, brede koalisjoner og samarbeid. Nå er ensidigheten tilbake igjen, med sheriffen som rir ut og bestemmer.

- USA er en supermakt som har et militærarsenal overlegent alle andre. I tillegg har de et veldig enkelt syn på terrorproblemet. I verste fall betyr det at USA på egen hånd kan angripe alle stater som de mener har terrorister i hus. Hvis det ikke kommer nye signaler om diskusjon om folkerett og samarbeid, vil vi merke et skille mellom USA og Europa.