Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Coronaviruset

Frykter corona-demens

Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.

POSITIV: Onsdag 20. mai fortalte Islands assisterende helsedirektør, Kjartan Hreinn Njálsson, til Dagbladet at de håper å knekke coronaviruset innen kort tid. Vis mer

- SARS-CoV-2-viruset kommer vanligvis inn i kroppen via lungene, men kan i noen tilfeller entre kroppen via slimhinner i øyne, nese og munnhule. Da er også veien til hjernen kort.

Det sier overlege Anne Hege Aamodt ved Nevrologisk avdeling ved OUS til Dagbladet. Hun er leder i Norsk nevrologisk forening, og er blant en av flere norske forskere som studerer coronavirusets påvirkning på hjernen.

Også i Sverige forskes det på viruset kan påvirke hjernen. Bengt Winblad er professor og overlege ved geriatrisk klinikk ved Karolinska institutet i Stockholm. I 2015 ble han tildelt svenske Hjärnfondens jubileumspris for sin forskning på Alzheimers sykdom.

- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.

Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet.

- En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke.

Dagbladet har kontaktet Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet for en kommentar til denne saken. Helsedirektoratet sier de ikke har noen kommentar til denne forskningen per nå. Folkehelseinstituttet viser til eksperter ved OUS og andre sykehus.

PRISBELØNNET: Bengt Winblad under utdelingen av Hjärnfondens jubileumspris i 2015. Her sammen med generalsekretær Gunilla Steinwall (venstre) og kronprinsesse Victoria. Foto: Janerik Henriksson/ TT / NTB scanpix
PRISBELØNNET: Bengt Winblad under utdelingen av Hjärnfondens jubileumspris i 2015. Her sammen med generalsekretær Gunilla Steinwall (venstre) og kronprinsesse Victoria. Foto: Janerik Henriksson/ TT / NTB scanpix Vis mer

- Krever mer forskning

Winblad understreker at de ikke har påvist hjernebetennelse hos coronapasienter ved instituttet.

- Men ut ifra det jeg hører går tankene mine rett til det sentrale nervesystemet. Dette krever mer forskning og kunnskap. Vi ser at flere pasienter har problemer med å gå. Motoriske problemer. Min oppfordring er at disse coronapasientene må følges opp med rehabilitering.

The New York Times har tidligere omtalt symptomer på hjernebetennelse blant coronapasienter.

Virusets påvirkning på hjernen kan også være en del av forklaringen de alvorlige pusteproblemene mange coronapasienter opplever, mener Winblad.

- Mye tyder på at dette ikke bare skyldes at viruset rammer lungene, men også hjernen - kanskje til og med det perifere nervesystemet.

Det perifere nervesystemet er den delen av nervesystemet som styrer følelse og motorikk, forteller Winblad.

- De plutselige åndedrettsproblemene og blodtrykksforandringene noen opplever kan tyde på at viruset rammer hjernestammen, som er senteret for blodtrykk og åndedrett, sier Winblad.

POSITIV: Onsdag forteller Islands assisterende helsedirektør, Kjartan Hreinn Njálsson, til Dagbladet at de håper å knekke coronaviruset innen kort tid. Vis mer

- Bør følges opp

Pasienter som eventuelt kan ha hatt en slik hjernebetennelse bør derfor følges nøye opp, mener Winblad.

- Vi må se at de ikke viser tegn på begynnende kognitive problemer eller minneproblemer - altså tegn på demens. Dersom viruset rammer hjernen, kan noen pasienter være i risikosonen for å gå inn i en tidlig demensutvikling - også dem som i utgangspunktet ikke har anlegg for det, sier han.

Han sier det ikke er uvanlig at virussykdommer rammer hjernen.

- Men mye tyder på at dette skader hjernestammen, og det er en ny tanke.

Winblad mener coronapasienter som har vist slike symptomer, bør følges opp med kognitive tester.

Han sier at han kjenner til tilfeller hvor yngre coronapasienter har vist nevrologiske symptomer, men ikke i samme grad som eldre.

- Den eldre hjernen er mer sårbar.

Sammensatt

Anne Hege Aamodt ved OUS forklarer at coronavirusets påvirkning på hjernen er sammensatt.

Foto: Privat
Foto: Privat Vis mer

Viruset kan påvirke hjernen indirekte, ved å angripe lungene og gi surstoffmangel, som rammer hjernen. Men mye tyder også på at det kan angripe lungene via påvirkning på hjernestammen, slik Winblad sier, mener hun.

Hun understreker at nevrologiske manifestasjoner av covid-19 ikke er tilstrekkelig studert, men at hun mener det er sannsynlig at flere enn tidligere antatt rammes.

Coronaviruset ser ut til å ha større påvirkning på nervesystemet enn en del andre virus, ifølge Aamodt. Såkalt nerveinfiltrerende egenskaper er registrert hos flere coronavirus.

HUNDREVIS I KØ: Det var lange køer utenfor vinmonopolene i Oslo dagen før 17. mai. På grunn av corona-pandemien får bare et fåtall slippe inn i butikken om gangen, noe som gjør at ventetiden kan bli lang. Video: Morken / Rydning. Vis mer

Ikke farlig for de fleste

Aamodt er godt kjent med teoriene om covid-19 og demens.

- Det er gjort en del studier om dette allerede, også med SARS-CoV-2-viruset, som viser at det kan framskynde aldringen til visse typer vev.

Det er ikke første gangen man ser slike symptomer i forbindelse med en pandemi, ifølge Aamodt.

- Etter spanskesyken i 1918 så man flere nevrodegenerative tilstander, sier hun.

Slike tilstander fører til at nerveceller dør eller degenerer. Eksempler er Alzheimer, Parkinson og Huntingtons sykdom.

- På den tiden hadde man ikke avansert diagnostikk, men man så påfallende mye parkinsonisme, demens og psykiatriske symptomer etter spanskesyken. Med avansert forskning på aldringsprosesser har man nå sett at coronaviruset kan virke inn på det samme.

Hun understreker at viruset er ufarlig for de aller fleste, og at dette gjelder svært få pasienter.

- De aller fleste blir helt friske fra covid-19, og får ikke påvirkning på hjernen. Dette er ikke noe yngre pasienter er utsatt for.

Hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, diabetes og høy alder er blant tilstandene som ses i sammenheng med de nevrologiske symptomene. Kroniske sykdommer som rammer yngre, som autoimmune sykdommer, ser ikke ut til å gi sterk sårbarhet, ifølge Aamodt.

COVID-19: Sveriges coronastrategi har vært gjenstand for hard kritikk blant flere. Den svenske partilederen Ebba Busch har både norsk og svensk statsborgerskap, og er klar i sin dom. Video: Expressen TV. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Funnet i spinalvæske

Aamodt viser til en kinesisk studie, tidligere omtalt i VG, som viste at en av tre sykehuspasienter i Wuhan hadde nevrologiske symptomer. De vanligste var hodepine, svimmelhet, redusert smaks- og luktesans. 5,9 prosent i den kinesiske studien fikk hjerneslag, vanligvis ei drøy uke ute i sykdomsforløpet, ifølge Aamodt.

- Blant de med alvorlig covid-19 var det rett i underkant av halvparten som fikk nevrologiske symptomer. Påvirkningen på lunge og hjerte får sterkt fokus i akuttfasen, og bred nevrologisk kartlegging er ikke vanlig i denne fasen.

Nevrologiske symptomer kan derfor gå under radaren i den akutte fasen, mener hun.

- Selv om det ikke er rutinemessig testing av viruset i spinalvæske, er det publisert artikler som viser at viruset har blitt påvist i spinalvæske hos pasienter med både hjernebetennelse og hjernehinnebetennelse.

I tillegg er det registrert tilfeller av nervebetennelse med lammelser som ved Guillain-Barré syndrom, og andre alvorlige nevrologiske tilstander som nekrotiserende hjerneskader i tilknytning til coronainfeksjon. I noen tilfeller er det også registrert psykiatriske symptomer som antas å være coronainfeksjonsutløste, ifølge Aamodt.

- Bør coronatestes

Hun stiller seg bak Winblads bekymring om at de mest utsatte coronapasientene kan være i risikosonen for tidlig demens.

- Ja, vi kommer til å kunne se også den typer komplikasjoner i hjernen. Det er anerkjente publikasjoner som belyser dette. Vi har ikke tilstrekkelig gode data ennå, men mye tyder på at viruset kan påvirke respirasjonssenteret i hjernestammen.

I noen tilfeller er også hjerneslag debutsymptom for covid-19, sier hun.

- Viruset gir en tendens til at blodet levrer seg, som kan føre til slag. Mange i intensivbehandling får forvirringstilstand. Det er vanlig ved infeksjoner, men her har man sett mer av det enn ellers.

Hun sier også at litteraturen underbygger Winblads påstand om personlighetsforandringer hos coronapasienter.

- Tidlig diagnose og optimalisert behandling vil være viktig for å forhindre omfanget av slike skader.

Aamodt mener pasienter med nyoppståtte, uforklarte nevrologiske symptomer under pandemien bør testes for covid-19.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!