Frykter «dommedagsbombe»

På 50 år har én femtedel av Amazonas forsvunnet. Forskerne vet ikke hvor mye mer skogen tåler før den når et fryktet vendepunkt.

AMAZONAS-BRANN: Brasils institutt for romforskning (INPE) registrert rundt 77 000 skogbranner hittil i år. Det er en økning på 84 prosent i forhold til i fjor, da det ble registrert rundt 40 000 branner, ifølge The Guardian. Foto: NTB Scanpix
AMAZONAS-BRANN: Brasils institutt for romforskning (INPE) registrert rundt 77 000 skogbranner hittil i år. Det er en økning på 84 prosent i forhold til i fjor, da det ble registrert rundt 40 000 branner, ifølge The Guardian. Foto: NTB ScanpixVis mer

Hva konsekvensene blir, er usikkert. At de kan bli enorme, synes å være hevet over enhver tvil.

Det er to professorers nøkterne vurdering av hva som kan skje hvis Amazonas fortsetter å avskoges og brenne i det nåværende tempoet.

Professorene ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) frykter et «vippepunkt», en frykt det internasjonale fagmiljøet også deler.

Effekten av vippepunktet har et navn: «dieback».

SKOGBRANN I AMAZONAS: Brasils president Jair Bolsonaro blir beskyldt for ikke å ta grep. Presidenten på sin side hevder det er miljøorganisasjoner som står bak skogbrannene. Video: AP. Reporter: Madeleine Liereng / Dagbladet Vis mer

- Skal ikke brenne

Kort forklart er det en vitenskapelig teori som sier at hvis for mye av regnskogen forsvinner, så kan forsøk på å redde den resterende skogen være fåfengte. Ved det fryktede vippepunktet vil skogen selv begynne å forvitre i en nedadgående spiral i det som kalles «dieback»-effekten.

Allerede nå ser man spor av den fryktede effekten, ifølge NMBU-professor Torbjørn Haugaasen, ekspert på Amazonas.

- Det er en syklus det er vanskelig å komme ut av, og vi ser den i deler av Øst-Amazonas nå, som er den tørreste delen av Amazonas, sier Haugaasen til Dagbladet.

Når trær blir felt eller en skog brenner dukker det opp hull i trekronelaget, løvet som er i toppen av trærne. Det slipper igjen til mer sol på skogbunnen, som gjør grunnen og vegetasjonen tørrere. Det gjør det lettere for nye branner å oppstå.

Det gjør det også lettere for en annen nedadgående effekt - at regnskogen slutter å produsere regn den trenger for å overleve.

- En intakt regnskog skal ikke brenne. Hvis den brenner, er noe galt.

77 000 skogbranner

Så langt har Brasils institutt for romforskning (INPE) registrert rundt 77 000 skogbranner hittil i år. Det er en økning på 84 prosent i forhold til i fjor, da det ble registrert rundt 40 000 branner, ifølge The Guardian.

Flere enn halvparten av brannene herjer i regnskogen Amazonas.

Når det først har brent en gang, er sjansene også større for at det vil oppstå nye branner, forteller Haugaasen.

- Trærne i Amazonas klarer ikke å leve med branner, og mange dør etter den første brannen. Det man gjerne ser da, er at man får en gjenvekst av bambus eller gress som er veldig brennbart. Sammen med den døde veden fra den første brannen blir den neste brannen enda verre enn den første, og man er inne i en syklus hvor trærne forsvinner. Da vil man få et savanne-liknende habitat over tid, sier NMBU-professoren.

Hvor lang tid det eventuelt vil ta, er vanskelig å svare på, og er avhengig av en hel rekke andre faktorer, forklarer Haugaasen.

«Dommedagsbombe»

På om lag 50 år har rundt en femtedel regnskog gått tapt.

Nyhetsnettstedet The Intercept skriver at internasjonale forskere frykter at «dieback»-effekten for alvor vil gjøre seg gjeldende hvis ytterligere én femtedel av Amazonas forsvinner.

Én studie publisert i det fagfellevurderte tidsskriftet Science Advances mener vippepunktet kan nås enda tidligere, ved om lag 25 prosent avskoging. Amazonas er allerede rundt 20 prosent avskoget nå.

TRAPPER OPP INNSATSEN: Verdens største regnskog står i brann - nå sender Brasils president inn soldater i kampen mot flammene. Reporter: Geir Jone Karlsen. Video: AP. Vis mer

Effekten vil da føre til en «kollaps» i regnskogen, og som følge vil en «dommedagsbombe av lagret karbon» slippe ut i jordas atmosfære, skriver The Intercept.

- Med mange forbehold er det et plausibelt scenario, men vi er til dels inne i ukjent terreng og det oppdages stadig nye mekanismer som forteller oss mer om hvordan dette økosystemet fungerer, sier NBMU-professor Arild Angelsen, som forsker på klima.

Han forteller at det finnes om lag like mye CO₂ i jordas vegetasjon som det gjør i hele atmosfæren. Om lag 50 prosent av jordas vegetasjon er skog, og om lag 50 prosent av verdens regnskoger er i Amazonas.

- Hvis alt dette forsvinner ut i atmosfæren, gir det selvsagt et stort avtrykk, og forsterker symptomene på global oppvarming, sier forskeren.

Langet ut mot Norge

Samtidig som skogbrannene har herjet i Amazonas og landene som deler på verdens største regnskog, har forholdet mellom Brasil og verdenssamfunnet fått seg en trøkk.

Brasils president Jair Bolsonaro har langet ut mot land som Norge, Tyskland og i særdeleshet Frankrike etter å ha fått kritikk for sin Amazonas-politikk.

Høyrepopulistiske Bolsonaro takket seinest tirsdag nei til om lag 180 millioner kroner i krisehjelp fra G7, som ønsket å bidra i slukningsarbeidet i Amazonas. Bolsonaro gjentok da sin kritikk av Frankrikes president Emmanuel Macron, som Bolsonaro mener har tankegang som en «kolonialist».

Bolsonaros politikk har fått deler av skylda for skogbrannene.

- Å brenne regnskog eller å hogge regnskog uten tillatelse, er fremdeles like ulovlig som det var før Bolsonaro ble president, men siden Bolsonaro tok over, tror folk at de nå vil slippe unna med det, sa Øyvind Eggen, generalsekretær i Regnskogfondet til Dagbladet i forrige uke.

NMBU-professor Angelsen vil ikke være med på tankegangen at ingenting nytter for å motvirke det man nå er vitne til i Amazonas.

- Veldig mye av dette er politikk. Brasil klarte å få ned avskogingen dramatisk fra 2004 og inntil nylig. At Brasil nå har en president som sier at man kan hogge og brenne skog, viser jo at politikk er viktig, og at man kan gjøre noe med det, sier han.