Frykter flere skoletapere

Barn og unge med alvorlige hjerneskader sliter med omfattende seinskader som ikke oppdages av PP-tjenesten. Ekspertene frykter rasering av tilbudet til de aller svakeste.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nå advares kirke- og undervisningsminister Jon Lilletun mot å redusere kompetansentrene der de hjerneskadde barna får hjelp, på bekostning av en styrket pedagogisk-psykologisk tjeneste.

- Jeg frykter at færre vil få den behandlingen de har krav på, og at hjelpen ikke vil være tilstrekkelig, sier Egil Larsen, avdelingsleder ved Øverby kompetansesenter på Gjøvik.

Omlag halvparten av dagens aktiviteter må reduseres, ifølge Lilletuns forslag.
- Her vil det snarere være et behov for å beholde den kompetansen som finnes, samtidig som en styrker PP-tjenesten, sier Larsen.

I dag får 50000 skolebarn spesialundervisning, mens behovet trolig er det dobbelte.

Blir misforstått

Egil Larsen ved Øverby kompetansesenter utreder nærmere 100 barn med ervervet hjerneskade i året. Sammen med sitt team av spesialpedagoger, fysioterapeuter, nevropsykologer, ergoterapeuter og sosialpedagoger utreder senteret hvilken oppfølging barnet trenger i skolen.

- Seinskader i hjernen som følge av ulykker eller sykdommer er en ny, voksende gruppe. Mange av disse barna kan fungere bra helt opp til skolealder. Når de begynner på skolen vises ofte problemer med hukommelse, konsentrasjon eller språk. Kanskje blir barnet sett på som et problembarn med aggressiv adferd, i stedet for at det får den hjelpen det trenger, sier Larsen.

PP-tjenesten klar

Bortimot 1000 førskolebarn påføres hvert år store hodeskader. Av disse har 250 så store skader at det ikke er forventet at kommunene skal klare å følge dem opp på egenhånd. Selv ikke en styrket PP-tjeneste vil klare å hamle opp med de sammensatte problemene barn med ervervet hjerneskade får, sier Egil Larsen.

Ifølge Kristen Dalby ved Faglig enhet for PP-tjenesten er Lilletuns forslag godt nok.
- Hensikten er å få ressursene nærmere brukerne ved å styrke det kommunale tjenestetilbudet. Vi skal kunne klare å løse noen av oppgavene som i dag løses ved kompetansesentrene. I tillegg er vi lovet en treårig etterutdanning for å styrke vår egen kompetanse, sier Dalby.

Stort behov

Anders Folkestad i Lærerforbundet mener reduksjonen er begynnelsen på slutten for kompetansesentrene. Han advarer mot å kvitte seg med den kompetansen sentrene har bygd opp siden 1992, da de statlige spesialskolene ble lagt ned.

- Lilletun bør erkjenne at problemene er så omfattende at både skolen, PP-tjenesten og spisskompetansen blir styrket, sier Folkestad.