Undersøkelser viser at 20 prosent av norske tenåringer har symptomer på muskel- og skjelettplager og at barn mellom tre og sju år sitter stille i opptil åtte til ti timer per dag.
- Vi ser en klar fare i at barns fysiske aktivitet er blitt mer og mer voksenstyrt og organisert. Den frie leken taper terreng og barns fysiske ferdigheter er blitt dårligere, sier Per Tøien, breddeidrettssjef i Idrettsforbundet.
Ungene styre selv
Breddeidrettsavdelingen i Idrettsforbundet har derfor vedtatt å bruke alle ressurser på idrett, barn og ungdom i 1998. Om lag 25 millioner kroner skal stimulere og videreutvikle allsidige og opplevelsesrike idrettsmiljøer, preget av lek, tilhørighet og mestring.
- Det vil komme flere og utradisjonelle aktivitetstilbud. Idrettshaller skal åpnes slik at barn og unge selv kan styre aktiviteten.
- Skolegården og friminuttene skal bli mer lekevennlige.
- Det vil bevilges mer penger til nærmiljøanlegg for å lage balløkker og grønne lunger.
I 1998 avsluttes også informasjonsprosjektet «Barn i bevegelse» som er et av tiltakene i en tverrdepartemental handlingsplan for forebygging av belastningslidelser.
Mer lek
Barneidrettsbestemmelsene skal håndheves strengere fra 1998. Norges Idrettsforbund ønsker med det å sikre en mer variert, lekpreget og sunnere barneidrett.
Bestemmelsene sier blant annet at hopp og fotball ikke skal være helårsidrett for åtteåringer og at konkurranser skal foregå i barnas nærmiljø.
Idrettslagene må også i sterkere grad ta hensyn til hvor gamle barna bør være før de starter med formell konkuranse.
Lyst til å diskutere?
