Frykter for mer terror

JAKARTA (Dagbladet): Piggtråd og barrikader settes opp rundt kineserkvarteret Kelapa Gading i Jakarta. Den kinesiske minoriteten i Indonesia er livredd for nye branner, plyndringer, drap og voldtekter. I mai ble de fattiges nød og raseri vendt mot dette mindretallet av befolkningen. Det kan når som helst skje igjen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter opptøyene som drev president Suharto fra makten, avtegner det seg et stadig klarere bilde av organisert plyndring og drap og av systematiske massevoldtekter av etniske kinesiske kvinner.

- Vi vet ikke hva som vil skje. Vi må beskytte oss, sier den kinesiske entreprenøren Bakhtiar i Kelapa Gading til Dagbladet.

Døgnet rundt patruljerer vakter boligområdet. Gatene er avsperret av høye piggtrådbesatte bambusbarrikader.

Redsel

Jakarta summer av rykter om at lokale politisjefer og hærkommandanter gjør store penger på å selge beskyttelse til rike kinesere.

Redselen for nye overgrep ligger som et trykkende varmt luftlag også over kineserkvarteret Glodok i Jakarta, bare et kort stykke fra presidentpalasset.

Den 14. mai klokka 11.35 om formiddagen ble shoppingsenteret Glodok Plaza forvandlet til et gravkammer og strøket rundt til en slagmark.
- De kom i tre grupper. Først mellom 30 og 50 menn som skrek og hylte for å skape skrekk, så en horde på rundt 1000 mennesker som plyndret butikker og banker i strøket. Til slutt kom en tredje gruppe for å stifte brannene, forteller Danny Andries i det kinesiskeide selskapet PT Multi Plaza Properties til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tilbake i ruinene lå 18 døde mennesker. I kvartalet rundt ble 600 butikker og 34 banker plyndret. Hæren og politiet ble varslet umiddelbart. Først etter to dager grep myndighetene inn.

- Myndighetene sto bak

- Vi tror at opptøyene var organiserte og at myndighetene sto bak. Jeg ringte til politiet, men de ville ikke komme. De slo ned studentenes demonstrasjoner. Hvorfor kunne ikke politiet beskytte oss, spør Andries.

Han viser oss de utbrente ruinene av det som var 280 små butikker fordelt over sju etasjer. Vi går i mørke gjennom etasjene. Det knaser i tykke lag smeltede glasskår. I elektronikkavdelingen, ved det forkullede skjelettet av rulletrappa opp til området for japanske hvitevarer, går tre geiter.

- Her ble en av pøblene - en penjara - funnet ihjelbrent med armene knuget rundt en vaskemaskin. Han ville ikke gi slipp på byttet sitt før det var for seint, forteller Andries.

- Folk her i strøket er redde. Vi prøver å starte på nytt, men vi vet ikke hva framtida vil bringe. Når kommer plyndrerne igjen? I november? I desember?

Overgrep

Det Andries forteller stemmer godt overens med rystende vitnesbyrd til kommisjonen som nå etterforsker overgrepene mot etniske kinesere.

Flere menneskerettighets- og kvinneorganisasjoner har begynt på det møysommelige arbeidet med å dokumentere systematiske voldtekter av kinesiske kvinner i Jakarta i dagene før Suhartos fall.

Bare i hovedstaden skal mer enn 100 kvinner ha blitt voldtatt mellom 13. og 15. mai. Tilsvarende rapporter kommer fra andre byer. Redsel og skam gjør etterforskningen vanskelig.

En kinesisk kvinne, Tini, fortalte Den nasjonale menneskerettighetskommisjonen at hun så sine to søstre bli utsatt for voldtekt av flere menn, for så å bli kastet inn i en brennende bygning for å dø.

Flyktet i panikk

Rundt fem millioner av Indonesias 205 millioner innbyggere er etniske kinesere, men de kontrollerer storparten av landets økonomi, mange av dem i tett samarbeid med Suhartos familie og venner. Dette har gjorde dem til syndebukker for den økonomiske katastrofen som har rammet Indonesia.

Helt siden 10000 kinesere ble slaktet ned av indonesere og hollandske handelsherrer i 1740, har provokasjon og bruk av syndebukker vært et virkemiddel når konkurrerende eliter støter sammen.

I den dramatiske tida etter at Suharto i 1967 grep makten fra Sukarno, ble flere hundre tusen kinesere massakrert under uklare omstendigheter.

Etter angrepene i mai i år flyktet over 70000 rike kinesere i panikk til nabolandene, til Canada, Australia og til USA. Bare 27000 er vendt tilbake.

Den styrtrike kinesiske bilmagnaten William Suryadjaya og lederen for 30 millioner muslimer - Gus Dur - har tryglet dem om å komme tilbake for å bygge opp økonomien. Men det har de lite å tjene på.

- Det at noen få kinesiske businessfolk har pleiet omgang med Suharto og andre såkalte «big shots» i den korrupte eliten, har på urettferdig vis rammet alle oss andre, sier en kinesisk forretningsmann.
Vil plyndre igjen
- Jeg vil anslå at 70 prosent av kineserne driver butikk på ærlig vis. Bare 30 prosent hører til den andre gruppen, sier han.

I smugene i slum- området Sunter treffer vi mange ungdommer som villig og uten anger tilstår at de deltok i plyndringstokt i de kaotiske maidagene før hæren gjenopprettet orden. Ungdommene forteller at de plyndret de kinesiske butikkene i nabolaget for klær, elektronikk og sko.

- Vil dere gjøre det igjen?

- Ja, det er klart.

- Var plyndringen organisert?

- Nei, vi bare fulgte etter. Det bare skjedde.

- Hvorfor gikk plyndringen ut over kinesere?

Ungdommene vrir seg brydd.

- Vi kjenner dem ikke, sier én.

Det blir stille - en kinesiskættet familie bor i skuret ved siden av.

En kinesisk gutt på åtte år løper fort inn til moren sin og lukker døra bak seg.

<B>UTBRENT:</B> Den 14. mai ble det strålende kjøpesenteret Glodok Plaza i Jakartas Chinatown plyndret og brent. Danny Andries (bildet) er overbevist om at opptøyene var planlagt og godt organisert.