ADVARER: I fjor hadde Barnehuset i Oslo totalt 870 saker. De første fire månedene i år hadde de 411. - Vi har svært liten kapasitet, sier leder Astrid Pettersen. Foto: Mimsy Møller / Dagsavisen / Samfoto / NTB scanpix
ADVARER: I fjor hadde Barnehuset i Oslo totalt 870 saker. De første fire månedene i år hadde de 411. - Vi har svært liten kapasitet, sier leder Astrid Pettersen. Foto: Mimsy Møller / Dagsavisen / Samfoto / NTB scanpixVis mer

Frykter for oppfølgingen

Barnehusenes kapasitet er sprengt. Nå får de trolig enda mer å gjøre. Det skaper bekymring.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Det er avgjørende å sikre oppfølgingen av disse barna og omsorgspersonene deres. Barnehusene sitter på unik kompetanse, da må vi sørge for at de har kapasitet til å gjøre jobben sin, sier juridisk rådgiver Ivar Stokkereit i Unicef Norge.

Dagbladets kartlegging av barn som blir etterlatt etter partnerdrap har avdekket at oppfølgingen barna har fått og får både er variabel og uforutsigbar. Det finnes lite forskning og ingen retningslinjer for hvordan barn som mister mor eller far på denne måten skal følges opp eller ivaretas.

Helseminister Bent Høie har innrømmet overfor Dagbladet at oppfølgingen av disse barna er mangelfull. Nå står den i fare for å bli enda dårligere.

Avhør med oppfølging Noen av de etterlatte barna har siden 2007 blitt sluset gjennom et unikt system: Dersom politiet velger å avhøre dem i forbindelse med straffesaken, skjer det på et av landets ti statlige barnehus. Etter avhøret foretas det en vurdering av barnets psykiske helsetilstand, som kan utløse videre oppfølging— enten i barnets kommune eller på Statens barnehus. Barnehusene skal i disse tilfellene også følge opp barnas omsorgspersoner.

- Barnehusene har både kompetansen og et unikt utgangspunkt: I og med at alle avhør av barn foretas der, er Barnehuset den eneste instansen mange av disse barna må innom, sier Stokkereit i Unicef.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2013 deltok han i ei arbeidsgruppe nedsatt av Politidirektoratet for å utvikle felles regelverk/retningslinjer og sikre enhetlig behandling og kvalitet i Barnehusene. Nå er han bekymret for om Barnehusene vil makte å oppfylle sitt mandat. Den bekymringen deler han med flere, deriblant Grete Lien Metlid, leder for Oslo politidistrikts seksjon for volds- og seksualforbrytelser:

ERFAREN: Grete Lien Metlid, leder for Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt, er opptatt av hvor viktig det er å snakke med barna om det som har skjedd, både for deres del og av hensyn til etterforskningen. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
ERFAREN: Grete Lien Metlid, leder for Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt, er opptatt av hvor viktig det er å snakke med barna om det som har skjedd, både for deres del og av hensyn til etterforskningen. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Vi bruker Barnehusene i Oslo i alle saker der barn skal avhøres. Vi er veldig fornøyde med det arbeidet de gjør, de har høy kompetanse. Men Barnehusenes kapasitet er sprengt, det er helt opplagt at de må få økte ressurser nå som politiet også får et større og mer omfattende ansvar for avhør av barn og sårbare personer, sier Metlid.

D-dag for Barnehusene Årsaken til politilederen og Unicefs bekymring er paradoksalt nok en foreslått lovendring som skal bedre barns rettssikkerhet.

- Vi er veldig glade for forslaget om endring av straffeprosessloven, som innebærer at avhør av mange flere barn og særlig sårbare voksne, skal foretas av politiet på barnehusene. Samtidig er det svært bekymringsfullt dersom det ikke følger ressurser med den åpenbart kraftige økningen i antall saker, sier leder ved Barnehuset i Oslo, Astrid Johanne Pettersen.

Forslaget behandles i Stortinget i morgen, tirsdag. Klokka 10.00 offentliggjøres også revidert nasjonalbudsjett. Hvem som får penger er fortsatt en hemmelighet.

- Det ligger flere oppgaver i vårt mandat, som oppfølging og behandling av barna og rådgiving overfor hjelpeapparatet og privatpersoner, men førsteprioritet må alltid være avhørene. Lovendringen vil dessverre kunne føre til enda mindre tid til å sikre oppfølging og behandling. Dette er kritisk. Barnehusenes samfunnsoppgave er å sikre helhetsperspektivet for ivaretagelse av de utsatte ungene, ikke bare fasilitere avhør.

Flere barn bør få snakke Politileder Grete Lien Metlid hadde avhør av barn som spesialfelt, da hun jobbet som etterforsker.

Hun er opptatt av hvor viktig det er å snakke med barna om det som har skjedd, både for deres del og av hensyn til etterforskningen:

- Barna som er til stede ved partnerdrap, er viktige vitner. Noen har helt avgjørende informasjon, særlig i saker der det bare er dem som kan fortelle oss hva som har skjedd. Men kanskje bør vi sikre at alle etterlatte barn etter partnerdrap, også de som ikke blir avhørt, følges opp ved Barnehusene, sier Metlid, og fortsetter:

- Ei jente fortalte under det første avhøret at hun ikke hadde sett eller hørt noe. Bare ligget i senga si og sovet. Men noen dager senere ringte de fra barnevernet og fortalte at hun hadde begynt å fortelle mer. Under det andre avhøret fortalte hun meg at hun hadde sett drapet fra rommet sitt, med døren på gløtt.

Kraftig økning I fjor hadde Barnehuset i Oslo totalt 870 saker. De første fire månedene i år hadde de 411.

- Vi har svært liten kapasitet, men har satt i gang noen tiltak som gjør at vi akkurat klarer å ta unna nok saker og ikke være en propp i systemet, sier leder Astrid Pettersen, som bekrefter Unicef og Metlids uttalelser om at kapasiteten er på bristepunktet.

De ti barnehusene fikk til sammen 10 millioner kroner i forbindelse med budsjettforhandlingene for 2015. Politidirektoratet ønsker ikke å kommentere at Barnehusets leder i Oslo, lederen for volds- og seksualforbrytelser og Unicef likevel er bekymret for ressurssituasjonen:

- Vi avventer med å kommentere til vi har sett hva som kommer i revidert budsjett, skriver pressevakta i en e-post til Dagbladet.

- Det er riktig at det ble bevilget 10 millioner ekstra etter budsjettforhandlingene i Stortinget. Men utgangspunktet var en bevilgning i tråd med tallene for 2013, til tross for en økning i antall saker i 2014 på 40 %. Så de 10 millionene ekstra var ikke nok til å dekke det faktiske behovet, mener Stokkereit i Unicef.

- Bevilgningene til Barnehusene må økes i tråd med forventet og reell økning i saker med vold og overgrep mot barn. Det har ikke skjedd, men når revidert nasjonalbudsjett legges fram, forventer vi at Barnehusene får en økt bevilgning, sier han.

- Dersom dette ikke skjer, vil resultatet være at barn ikke får den oppfølgingen de både har krav på og behov for.