- Frykter fortsatt for mitt liv

For fire og et halvt år siden ble Nadia kidnappet av sine foreldre og bortført til Marokko - for å tvangsgiftes. Nadia greide å unnslippe, og kom seg tilbake til Norge. Men hun er fortsatt livredd for hevn fra det muslimske miljøet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg frykter for mitt liv den dag i dag. Jeg har alltid voldsalarm klar i hånda og sprayboks i lomma når jeg er i Oslo. Jeg er livredd for at innvandrermenn skal ta meg fordi jeg våget å kjempe for mitt eget liv, sier Nadia, som ble rikskjendis da historien hennes ble kjent i 1997, og da hun seinere gikk til rettssak mot sine foreldre.

- Min far er død, og min bror har endret seg til et bedre menneske. Det er ikke mine egne som er en trussel i livet mitt nå. Det er mennene i de muslimske innvandrermiljøene jeg frykter menn som lider av en form for eiendomssjuke i forhold til oss innvandrerjenter. Menn som er forbannet på meg fordi jeg «røpet» deres holdninger og verdier ved å fortelle om overgrepene jeg ble utsatt for. De tilgir ikke, og dagen for hevn kan de godt vente med i fem til ti år til, sier Nadia, som ble født på Ullevål sykehus i 1979.

Historisk rettssak

Nadias skjebne rystet Norge da den gjennom Dagbladet ble kjent i 1997. For første gang nådde nødskriket fra ei jente med innvandrerbakgrunn norsk offentlighet. Etter seks dramatiske uker ble Nadia satt på flyet tilbake til Norge, og 26. oktober 1998 ble foreldrene stilt for retten for å ha kidnappet sin egen datter og holdt henne i fangenskap i Marokko. Ingen unge med innvandrerbakgrunn har verken før eller siden gått til sak mot sine egne foreldre. I dag har Nadia jevnlig kontakt med både mor og søsken.

- Jeg var psykisk knekt etter påkjenningene og har brukt disse årene på å bygge meg opp, forklarer Nadia.

- Men etter drapet på Fadime i Sverige, som like godt kan skje meg eller en annen jente her, har jeg ikke samvittighet til å tie lenger. Jeg føler at jeg må bidra i «krigen» som så lenge har pågått mot oss jentene, sier Nadia.

Nadia-saken

  • 1. september 1997 ble den 18 år gamle Oslo-jenta Nadia dopet ned, slått og truet med kniv av foreldrene sine, og deretter bortført til Marokko for å tvangsgiftes med en marokkaner.
  • Nadia ringte arbeidsgiveren sin i Norge da hun fikk tak i en telefon etter ei uke i Marokko, og fortalte om kidnappingen. Arbeidsgiveren kontaktet UD og politiet.
  • Politiet og den norske ambassadøren Arne Hønningstad i Marokko ble varslet, og begynte arbeidet med å få Nadia hjem til Norge.
  • 5. oktober 1997 kom Nadia hjem til Norge. Det var trolig politiets pågripelse av Nadias 16 år gamle bror, og Trygdeverkets umiddelbare stopp av utbetalingen av trygd til familien, som gjorde at Nadia ble løslatt av familien.
  • I mars 1998 ble det tatt ut tiltale mot Nadias foreldre. Oslo byrett dømte moren til ett års betinget fengsel og faren til ett år og tre måneders betinget. Begge anket på stedet.
  • Påtalemyndigheten frafalt tiltalen mot foreldrene 13. august 1999. Årsaken var at Nadias far hadde avgått ved døden, og at man ikke ville utsette familien for den påkjenningen ankesaken ville medføre.

- Skulle kues Store deler av mediene i Norge har i flere år jaktet på hennes beretning om kidnappingen - uten å lykkes. Nadia ønsker heller ikke nå å rippe opp i detaljene i sin egen historie. Men hun legger ikke skjul på at barndom og oppvekst var preget av tradisjonsbundne foreldre som skulle kue henne til å bli ei underdanig og lydig jente som uten motstand kunne giftes bort i Marokko.

- Dette opplever de fleste muslimske innvandrerjenter. Selv følte jeg et enormt svik fra mine foreldre ved at de nektet meg å leve som andre barn her, sier hun.

Under tvangsoppholdet i Marokko planla Nadia hvordan hun skulle ta sitt eget liv for å komme andre i forkjøpet.

- Livet mitt hang i en tynn tråd. I en periode var det bare et tidsspørsmål før jeg ville bli drept. Jeg kan ikke si hvorfor, av hensyn til min sikkerhet i dag, men jeg planla da konkret å ta kontroll - å ta mitt eget liv før min egen familie drepte meg, forteller hun.

- Hadde de klart å gjennomføre planen om å hjernevaske meg til å bli ei lydig marokkansk jente og giftet meg bort, så hadde jeg uansett tatt mitt eget liv. For et liv som en slave i et ekteskap med en mann i Marokko er ikke et liv verdt å leve, legger hun til.

Familiens planer for Nadia ble klart uttalt etter at de kidnappet henne, forteller hun.

- De sa: «Her skal du gifte deg, her skal du få barn, og her skal du dø. Norge kan du bare glemme.»

Tilbake i Norge mottok venner av Nadias familie henne. De fortsatte der familien hennes hadde sluppet. Ingen fra det norske hjelpeapparatet tilbød hjelp. Etter et par uker flyktet hun til venner. På sosialkontoret ble den da 18 år gamle jenta, som ikke hadde annet enn klærne hun sto i, tilbudt plass på hospits.

- Det var til slutt barnevernsvakta som reddet meg og ga meg en fosterfamilie utenfor Oslo.

I dag er Nadia sakte, men sikkert på vei tilbake i arbeidslivet, en mellomstasjon før hun vil fortsette studiene.

- Jeg ønsker også å arbeide for unge innvandrere. Jeg vil så gjerne bidra til at andre skal slippe å oppleve det jeg selv har opplevd, sier hun.

KOM SEG UNNA: - Hadde de klart å gjennomføre planen om å hjernevaske meg til å bli ei lydig marokkansk jente og giftet meg bort, så hadde jeg uansett tatt mitt eget liv. For et liv som en slave i et ekteskap med en mann i Marokko er ikke et liv verdt å leve, sier Nadia.