Frykter fullt brudd i Kabul

Bak delegatene som krangler om Afghanistans nye grunnlov, står krigsherrer væpnet til tennene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Grunnlovsforsamlingen Loya Jirga i Kabul, som skulle vært avsluttet før jul, har nå pågått i tre uker.

I hele går satt regjeringen i landet, representanter for USA og FN, samt enkelte delegater, i krisemøter for å redde prosessen.

Om de lykkes blir avgjort i dag når de 500 delegatene trer sammen på nytt i et siste forsøk på å enes om en ny grunnlov for Afghanistan.

Presidentens makt

Torsdag hersket det reine kaos i det store teltet som står ved den polytekniske høyskolen i Kabul. 200 av delegatene boikottet avstemningen i protest og truet med sultestreik.

Hovedlinja i konflikten går mellom regjeringen og pashtunerne, som er den største folkegruppa, på den ene sida, og representantene for minoritetene - tadsjikerne, uzbekerne og hazaraene - på den andre sida.

Regjeringen, med president Hamid Karzai i spissen, vil ha en grunnlov som gir presidenten og hans regjering sterk makt over Afghanistan. Karzai er pashtuner og sier han ikke vil stille til valg dersom presidentens makt blir svekket.

Minoritetene ønsker et sterkt parlament og utstrakt lokalt sjølstyre for å sikre sine posisjoner lokalt og i forhold til pashtunerne nasjonalt.

Krigsherrer

I tillegg til presidentens makt, krangler delegatene om hvilke språk som skal være offisielle og om islams plass i grunnloven.

Et mindretall ønsker at Afghanistans offisielle navn skal være Den afghanske republikken. Dette forslaget ble møtt med rasende utrop fra lederen for Loya Jirga, som mener landet skal hete Den afghanske islamske republikken. Sibghatullah Mujaddedi kalte mindretallet for «vantro» og mente de burde straffes.

Det som gjør krangelen i teltet så betent er at fraksjonene støttes av lokale krigsherrer som har den reelle makta utenfor hovedstaden Kabul.

Krigsherrene fra nord, som spilte den avgjørende rollen i USAs krig mot Taliban-regimet, kjemper med nebb og klør mot grunnlovsforslag som de føler truer deres makt og deres folkegruppers posisjon i Afghanistan.

Den spente situasjonen i teltet til tross, det har så langt ikke vært noen større uroligheter i forbindelse med Loya Jirga, slik mange fryktet. Soldater fra den nye afghanske hæren, støttet av norske soldater, har lagt en jernring rundt teltet i Kabul.

gjør krangelen i teltet så betent er at fraksjonene støttes av lokale krigsherrer som har den reelle makta utenfor hovedstaden Kabul.

Krigsherrene fra nord, som spilte den avgjørende rollen i USAs krig mot Taliban-regimet, kjemper med nebb og klør mot grunnlovsforslag som de føler truer deres makt og deres folkegruppers posisjon i Afghanistan.

Den spente situasjonen i teltet til tross, det har så langt ikke vært noen større uroligheter i forbindelse med Loya Jirga, slik mange fryktet. Soldater fra den nye afghanske hæren, støttet av norske soldater, har lagt en jernring rundt teltet i Kabul.

SAMMENBRUDD: Delegatene som skal vedta Afghanistans nye grunnlov er dypt uenige. Det er fortsatt et åpent spørsmål om prosessen vil lykkes.