Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Konflikten i Nord-Irland:

Frykter gammel vold: - Alle er redde

Hvis steinkasting kan forårsake krig, forstår ikke Kenneth Leddy hvorfor konflikten i Nord-Irland ikke skulle kunne blusse opp etter en hard brexit.

BEKYMRET: Kenny Leddy frykter Brexit vil få store konsekvenser. Reporter/video: Jesper Nordahl Finsveen / Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

NARROW WATER (Dagbladet): I går satt han på vestsida av den gamle borgen. I dag sitter han på østsida. Lyset er bedre her, forklarer han, og viser fram den foreløpige skissen han har tegnet av steintårnet fra 1212.

Først bruker Kenneth Leddy, fra området mellom Warrenpoint og Newry i Nord-Irland, blyant for å formgi det han seinere skal male med akrylmaling.

Akrylmaling tørker fortere enn oljemaling, så da kan han lukke igjen tegneblokka og gå hjem igjen til sin aldrende mor, som han tar seg av på heltid.

- Jeg maler ikke så ofte som jeg bør, men jeg liker det, sier Leddy til Dagbladet.

Det gir ham rom for å finne fred og sortere tankene, forteller han. Nå om dagen har Leddy, og mange med ham i Nord-Irland, behov for det.

FRYKTER KONFLIKT: Kenneth Leddy (50) fra området mellom Warrenpoint og Newry i Nord-Irland frykter gamle konflikter kan gjenoppstå hvis brexit blir avtaleløs. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
FRYKTER KONFLIKT: Kenneth Leddy (50) fra området mellom Warrenpoint og Newry i Nord-Irland frykter gamle konflikter kan gjenoppstå hvis brexit blir avtaleløs. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Frykter ny vold

31. oktober skal britene ut av EU, «koste hva det koste vil», med eller uten avtale, insisterer statsminister Boris Johnson.

Uten en avtale blir brexit såkalt hard. Hva som da vil skje med grensene mellom Nord-Irland, en del av Storbritannia, og Irland, en del av EU, er det ingen som vet.

Blir grensene harde kan de gamle frontene som forårsaket flere tiår med væpnet konflikt i Nord-Irland også bli harde igjen, frykter Leddy.

- Jeg vokste opp under The Troubles (konflikten i Nord-Irland). Jeg vil ikke at dattera mi skal måtte gå gjennom det, sier Leddy.

Han sitter langs elvebredden som uten tidevannet er langt bredere nå enn den var tidligere i dag og blir seinere i kveld.

På en rasteplass 20 meter bak ham henger det 18 røde blomsterkranser av plast på et autovern. Over kransene er det festet små trekors, og hvert av korsene har festet plastutskjæringer av røde valmueblomster på seg.

Noen av korsene har ett navn og to datoer på seg. De første datoene er ulike. Den siste datoen er like for alle.

Glemmer aldri

Om ettermiddagen 27. august i 1979 kom en militær konvoi med britiske soldater kjørende oppover A2-motorveien langs Narrow Water utenfor Warrenpoint.

Britene ville nødig bruke veien langs elva som skiller Nord-Irland og Irland fra hverandre. For er vannstanden lav her, kan du krysse elva uten å ta et eneste svømmetak.

Men fra militærbrakkene i Ballykinkler og til Newry helt sør i Nord-Irland går det bare et fåtall veier, og britene vekslet mellom dem for å unngå å bli forutsigbare.

- Dette stedet er kjent for alle de gale grunnene, sier 50 år gamle Leddy oppgitt og ettertenksomt.

Bak ham ligger det også én blomsterkrans og tre blomsterbuketter her i dag.

«Vi vil ALDRI glemme dem», står det på messingplakaten som er festet på autovernet, og beskriver kort hva som skjedde her for 40 år siden.

18 DØDE: Ved Narrow Water ble 18 britiske soldater drept i et bombeangrep for 40 år siden. «Vi vil ALDRI glemme», står det på minneplaketten. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
18 DØDE: Ved Narrow Water ble 18 britiske soldater drept i et bombeangrep for 40 år siden. «Vi vil ALDRI glemme», står det på minneplaketten. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

To bomber - atten liv

I skogen over elva på den andre sida av grensa lå IRA-medlemmer og ventet på britene. Langs veien, oppå planet til en lastebil og til dels skjult bak høyballer, hadde IRA plantet en 336 kilo tung kunstgjødselbombe.

Den var fjernstyrt, og klokka 16.40, da konvoien kjørte forbi, detonerte IRA bomba.

Seks ble drept umiddelbart, men kaoset var ikke over.

Selv om rutene britene valgte for å forflytte seg var ikke var forutsigbare, var måten de håndterte angrep på i etterkant nettopp det - forutsigbar.

GRENSA: Denne lille elva skiller Nord-Irland og Irland fra hverandre. Når vannet er lavt, kan du komme deg over uten å ta et eneste svømmetak. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
GRENSA: Denne lille elva skiller Nord-Irland og Irland fra hverandre. Når vannet er lavt, kan du komme deg over uten å ta et eneste svømmetak. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

De satte opp et kommandopost rett ved borgen Leddy fester til tegneblokka med akrylmaling 40 år seinere.

Klokka 17.12, 32 minutter etter at den første eksplosjonen gikk av, detonerte IRA enda ei bombe. Den var plassert rett i nærheten av der britene hadde opprettet koordineringsposten.

Tolv soldater døde momentant.

Ytterligere én brite ble drept i kaoset som oppsto etter den første eksplosjonen. En soldat skjøt og drepte en tilfeldig forbipasserende mann som sto i skogen over elva - i Irland.

Soldaten trodde mannen var fra IRA, men 29 år gamle William Michael Hudson var britisk, født og oppvokst i London, og løp mot åstedet for å se hva som hadde skjedd.

FORUTSIGBART: Britene valgte ulike ruter for å unngå å være forutsigbare, men hvis et angrep skjedde, satte de alltid opp koordineringsposter i nærheten. Det visste IRA. Her fra angrepet for 40 år siden. Foto: NTB Scanpix
FORUTSIGBART: Britene valgte ulike ruter for å unngå å være forutsigbare, men hvis et angrep skjedde, satte de alltid opp koordineringsposter i nærheten. Det visste IRA. Her fra angrepet for 40 år siden. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Guttunger og krig

Angrepet for 40 år siden var det dødeligste angrepet mot det britiske militæret under konflikten i Nord-Irland, og fant sted samme dag som Lord Louis Mountbatten, medlem av den britiske kongefamilien også ble drept i et IRA-angrep.

50 år gamle Leddy frykter ikke at spenningene etter en eventuell hard brexit skal bli fullt alvorlige, men han fylles med uro når han tenker på hva som kan skje etter 31. oktober.

- Brexit har allerede økt de spenningene. Det er mange som er bekymret for det. Alle som forstår hva en grense er … ja, jeg tror ikke så mye skal til for å øke spenningene ytterligere. Alle er redde, sier Leddy.

Han blir ettertenksom, og med en stemme like mild som han selv framstår, framfører han et siste poeng:

- Kriger kan starte med at guttunger kaster stein.

INFAMØST: - Dette stedet er kjent for alle de gale grunnene, sier Leddy. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
INFAMØST: - Dette stedet er kjent for alle de gale grunnene, sier Leddy. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Brexit-latter

På et tidspunkt hadde 50-åringen et britisk pass. Nå har han et irsk pass, en rettighet alle i Nord-Irland har.

Han kunne ha stemt i folkeavstemningen som kastet Storbritannia ut i kaos og ga dem tre statsministere på like mange år, men han avsto.

Leddy har ikke stemt på mange år, forteller han. De som blir valgt til et sete i Westminster, jobber uansett ikke for ham eller de andre som bor her, mener 50-åringen.

Men hadde han stemt, ville han nok ha stemt for å forbli i EU, tror han. Hadde det vært en avstemning i dag, ville han definitivt ha stemt for å bli i EU.

- Hvordan synes du Storbritannia har håndtert prosessen etter at brexit ble et faktum?

Leddy blir stille et lite sekund, før han bryter ut i en hjertelig og etter hvert nærmest hånlig latter som bare fortsetter og fortsetter.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling