Russlands invasjon av Ukraina:

Frykter grepene: - Skummelt

I november ble menn masseinnkalt til militæret. Så ble sykehus bedt om å forberede seg. Nå skaper Aleksandr Lukasjenkos plutselige grep bekymring.

FRYKT: Belarus' diktator Aleksandr Lukasjenko slites mellom frykten for sitt eget folk og frykten for Vladimir Putin. Hvem han frykter mest, kan avgjøre hvorvidt han sender soldater til Ukraina eller ikke. Foto: AP / NTB
FRYKT: Belarus' diktator Aleksandr Lukasjenko slites mellom frykten for sitt eget folk og frykten for Vladimir Putin. Hvem han frykter mest, kan avgjøre hvorvidt han sender soldater til Ukraina eller ikke. Foto: AP / NTB Vis mer
Publisert

Selv om vestlige eksperter mener det er usannsynlig at Belarus kommer til å invadere Ukraina, har diktatoren Aleksandr Lukasjenko tatt en rekke grep den siste tida som skaper bekymring.

Den norske Russland-, Belarus- og Ukraina-eksperten Arve Hansen, forfatter og rådgiver i Helsingforskomiteen, ønsker ikke å avfeie muligheten for at Belarus kan komme til å invadere Ukraina.

Han tror likevel ikke det er sannsynlig.

- Slik jeg ser det vil det ikke være en rasjonell handling å trekke Belarus enda mer inn i krigen enn landet allerede er, men det er ikke alltid rasjonalitet som regjerer i verken Moskva eller Minsk, sier Hansen.

FLAMMEHAV: Flere videoer i sosiale medier viser en voldsom brann i etterkant av angrepet mot en russisk base i den okkuperte byen Melitopol, sør i Ukraina. Reporter: Jostein Sletten / Dagbladet TV Vis mer

Tre urovekkende grep

Det er særlig tre Lukasjenko-grep som har forårsaket uro både i og utenfor Belarus den siste tida:

1) I november mottok menn over hele Belarus innkalling fra militæret hvor de ble bedt om å melde seg fysisk slik at myndighetene kunne «kontrollere» deres opplysninger.

Det er uklart hvor mange menn som mottok slike innkallinger, bare i Brest fylke, som grenser til Ukraina, skal myndighetene ha trykket opp 180 000 eksemplarer, skriver Radio Svoboda.

Dagbladet har sett flere slike innkallinger, som også har blitt sendt til menn som ikke engang har avtjent verneplikt.

2) I starten av desember skal representanter for belarusiske myndigheter ha reist rundt til flere sykehus sør i Belarus og bedt de ansatte «forberede seg» på å kunne ta imot et stort antall pasienter, får Dagbladet opplyst fra kilder med kjennskap til møtene.

Møtene ble, så vidt Dagbladet kjenner til, ikke annonsert verken på forhånd eller i etterkant.

I forrige uke gikk imidlertid Lukasjenko ut og fortalte at han hadde satt sammen en ekspertgruppe som skulle «inspisere» sykehus i hele Belarus, skriver det statlige belarusiske nyhetsbyrået Belta.

3) Tirsdag opplyste Det belarusiske forsvarsdepartementet at de, etter ordre fra Lukasjenko, hadde iverksatt en «plutselig» gjennomgang av de militære styrkenes kampberedskap.

DRAMATISK: Forsvarsdepartementet i Ukraina skriver på Twitter at «helvete har brutt løs» i Avdijivka, en by i Donetsk fylke. Ifølge oberstløytnant Geir Hågen Karlsen kan det dreie seg om fosforvåpen. Vis mer

- Gagner Russland

Det er i Russlands interesse å skape et inntrykk av at Belarus kan komme til å delta aktivt i krigen i Ukraina, forteller Arve Hansen, som tidligere har forsket på - og bodd i - Belarus.

- Usikkerheten i seg selv gagner Russland. Bare trusselen om et angrep nordfra gjør at ukrainerne må ta det på alvor. De deler en 1084 kilometer lang grense med Belarus, og et angrep derfra kan være veldig skadelig, sier Hansen, som tidligere i år utga boka «Ukraina - historien, menneskene, krigen».

Og fordi det er i Russlands interesse at Belarus hinter til en invasjon av Ukraina, er det også i Lukasjenkos interesse, forteller Hansen.

For etter at den belarusiske diktatoren forfalsket resultatet av presidentvalget i 2020, tok hundretusener av belarusere til gatene og krevde Lukasjenkos avgang.

Diktatorens sikkerhetsstyrker svarte med rå og brutal makt, og med Vladimir Putins støtte, klarte han å slå ned på folkeopprøret. Uten Kremls hjelp, er det langt fra sikkert at Lukasjenko hadde vært ved makta i dag.

NYE ANGREP: Det siste døgnet har Russland blitt rammet av flere droneangrep fra Ukraina. Pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug karakteriserer angrepene som flaue for Russland og Vladimir Putin. Vis mer

«Feig person»

Russland og Vladimir Putin skal ønske at Belarus blir en aktiv part i krigføringen i Ukraina, men det er grunn til å anta at store deler av det belarusiske folk vil være svært negative til en invasjon av nabolandet.

- Lukasjenko er en ganske feig person, og han blir dratt mellom to frykter: Frykten for sitt eget folk og frykten for Moskva, sier forfatteren.

Han forklarer nærmere:

- Lukasjenko frykter for hva som kan skje innenrikspolitisk i Belarus hvis han beslutter å delta aktivt i krigen i Ukraina, og han frykter hva Moskva kan finne på hvis Belarus ikke deltar. Moskva har mye makt å bruke mot Belarus, og den trusselen ligger der hele tida.

Den belarusiske diktatoren, populært kalt Europas siste diktator, er avhengig av Russland og Vladimir Putins støtte for å beholde makta.

- Skulle Putin forsvinne, vil Lukasjenko så å si automatisk også forsvinne. Han er avhengig av at Putin i alle fall ikke taper i Ukraina, og dét er skummelt, sier Hansen.

Det er også den eneste rasjonelle forklaringen Hansen kan se for seg for en eventuell belarusisk krigsdeltakelse.

- Skulle man finne en rasjonell forklaring på et slikt angrep, er det å sikre at Putin ikke taper krigen, sier han.

RUSSLAND: 5. desember ble det meldt om en eksplosjon ved eller på Engels flybase i Saratov-regionen i Russland. Det er rundt 46 mil i luftlinje fra grensa til Ukraina. Video: Planet Labs Vis mer

Avhengig av hverandre

Lukasjenko har imidlertid ett kort på hånda, og det vet han å bruke, forteller eksperten.

Belarus er offisielt Russlands eneste allierte i krigen, og tillot Vladimir Putins krigsmaskin å invadere Ukraina fra belarusisk territorium.

- Skjer det et regimeskifte i Belarus, vil det kunne påvirke stabiliteten i Russland. Det vil vise at Russland ikke har én eneste alliert lenger. Derfor er Lukasjenko og Putin avhengige av hverandre. Det er begge klar over, og det gir Lukasjenko litt slingringsmonn, sier Hansen.

Det er heller ikke første gang at Belarus har, enten eksplisitt eller implisitt, oppført seg truende overfor Ukraina.

- Dette har Belarus gjort flere ganger siden mars. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke skal ta trusselen på alvor, at de ikke planlegger noe eller at situasjonen er mindre alvorlig nå, sier Hansen.

Eksperten gjentar deretter seg selv:

- Spørsmålet er om Lukasjenko er mer redd for sitt eget folk eller Putin. Foreløpig tror jeg han er mer redd for sitt eget.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer