Frykter gresk budsjettfinte

Regjeringen roper om lite handlingsrom i neste års budsjett. Det viser bare hvor uansvarlig skattekuttene har vært, sier Arbeiderpartiet. Og advarer sterkt mot «greske løsninger».

- HELT GRESK: Regjeringen sitter nå ved Hurdalsjøen og lager budsjett for neste år. Handlingsrommet er trangt, advarer statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp). Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
- HELT GRESK: Regjeringen sitter nå ved Hurdalsjøen og lager budsjett for neste år. Handlingsrommet er trangt, advarer statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp). Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

HURDAL/OSLO (Dagbladet): Erna Solberg avviste i går at de på neste års budsjett vil føre utgifter «under streken», det vil si forsyne seg rett fra oljefondet. Men det ligger i regjeringsplattformen at det skal utredes.

Både statsministeren og finansminister Siv Jensen advarte i forkant av budsjettkonferansen om at det er lite handlingsrom i neste års budsjett. Mye er bundet opp i økte pensjoner, trygd og omsorg, Nasjonal transportplan og mer til Forsvaret.

Og det er før KrF har fått en eneste seier på økt barnetrygd.

- Ingen ambisjoner

Handlingsrommet er også lite, ifølge Arbeiderpartiet, på grunn av skattelettelsene regjeringen har gjennomført siden 2013. Trikset med å føre utgifter «under streken» er Ernas måte å skape litt albuerom i det trange rom hun selv har skapt.

- De budsjettriksene regjeringen prøver seg på kommer av at handlingsrommet blir lite. Vi mener det er uansvarlig. Når regjeringen skal kombinere det med skattekutt som det eneste de ønsker å prioritere, kommer vi til å få et budsjett som er strippet for ambisjoner, sier Rigmor Aasrud, finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, til Dagbladet.

Aasrud ser en helt klar sammenheng mellom ønsket om å utrede det å ta penger rett ut av oljefondet og kjøpe en fregatt, et regjeringskvartal - eller bruke dem på Forsvaret, og det lille handlingsrommet Siv og Erna snakker om.

- Det ble tydelig med Granavolden-plattformen når de skal utrede «gresk budsjettering» og gjemme bort oljepengebruken. De bryter med god budsjettskikk. Regjeringen har brukt MYE oljepenger siden de tok over, mye mer oljepenger enn det vi trengte å gjøre da vi var gjennom en finanskrise. Høyre viser at de ikke er styringsdyktige, sier Aasrud.

Hellas gikk som kjent kraftig på trynet under finanskrisen og hadde på det meste 1,8 ganger så mye gjeld som årlig BNP. Til sammenlikning er Norges oljefond i skrivende stund på 8890 milliarder kroner. Formuen tilsvarer 2,7 ganger Norges BNP i 2017.

- Barnas sparepenger

NEGATIV UTVIKLING: Utgiftene (lilla) går opp og inntektene (grønn) faller. Siden 2013 har Norge gått med underskudd for første gang siden midten av 90-tallet. Grafikk SSB
NEGATIV UTVIKLING: Utgiftene (lilla) går opp og inntektene (grønn) faller. Siden 2013 har Norge gått med underskudd for første gang siden midten av 90-tallet. Grafikk SSB Vis mer

Erna Solberg-regjeringen tok over i 2013 og fikk et kraftig oljeprisfall i fanget. Prisen stupte fra over 100 dollar fatet til 30-tallet. Aasrud peker på at budsjettene gikk med solide overskudd uten oljepenger før Erna tok over, for så å ha gått dramatisk ned og i underskudd med Siv Jensen som finansminister.

- Erna og Siv har begynt å bruke opp barnas sparepenger. Det er en voldsom økning i oljepengebruken, og pengene er brukt på helt feil måte, sier Aasrud, og peker blant annet på skattelettelsene, og at Arbeiderpartiet ikke engang under finanskrisen gikk i minus.

H: - Ikke rakettforskning

Henrik Asheim, leder av finanskomiteen på Stortinget for Høyre, mener Aasrud bør gå tilbake i tenkeboksen før hun fremmer denne typen kritikk.

- Å sammenlikne avsetningene til oljefondet under finanskrisen og under oljeprisfallet viser hvor lite gjennomtenkt kritikken er. Under finanskrisen var oljeprisen rundt 100 dollar fatet, under oljeprisfallet var det jo nettopp lav oljepris som var problemet. Det er ikke akkurat rakettforskning at oljeinntektene faller når prisen på olje går ned, skriver Asheim i en e-post til Dagbladet.

Asheim trekker også fram at regjeringen har senket handlingsregelen fra fire til tre prosent i sin periode og at Arbeiderpartiet har brukt like mye penger i sine alternative budsjetter.

- Da oljeprisen falt dramatisk kritiserte Ap oss for å gjøre for lite for seint. Nå gjorde vi tydeligvis for mye for tidlig. Det er greit at opposisjonen skal være kritiske, men de bør i det minste bestemme seg for hva de er kritiske til, skriver Asheim.

Fnyser av skattekuttene

Sivert Bjørnstad, finanspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet, mener skattelettelsene har bidratt til at sysselsettingen nå går opp.

- Det er riktig at vi også har satset på skatteletter, og det ser vi resultatene av nå. Bedriftene ansetter som aldri før, ledigheten er rekordlav og sysselsettingen går opp. Handlingsrommet i neste års budsjett er stramt fordi det går godt i norsk økonomi. Da er ikke svaret skatteskjerpelser på 15-20 milliarder kroner, som Ap ønsker. Det vil drastisk forverre situasjonen for bedriftene og lønnsmottakerne, skriver Bjørnstad.

- Handlingsrommet i neste års budsjett er stramt fordi det går godt i norsk økonomi. Da er ikke svaret skatteskjerpelser på 15-20 milliarder kroner, som Ap ønsker. Det vil drastisk forverre situasjonen for bedriftene og lønnsmottakerne, fortsetter Frp's finanstopp på Stortinget.

Faktisk.no fant i fjor ut at en vanlig familie har fått skattelettelser på 10.000 kroner siden Erna og Siv tok over styringen av landet. Men samtidig har avgiftene økt med 6,6 milliarder. Blant annet har elavgiften økt 20 prosent justert for inflasjonen.

Rigmor Aasrud mener vinningen er gått opp i spinningen for vanlige folk.

- Du kan bare se hvor mye barnehageprisen har økt de siste åra. Da er skattekuttene omtrent spist opp allerede. De skattekuttene som er gitt til vanlige folk er helt marginale. De 1000 rikeste har i samme periode fått 1,3 milliarder i skattekutt.