Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Terror

Frykter høyre­ekstremister

PST har nå like stor frykt for høyre-ekstremister som radikaliserte islamister. Nye terrorangrep i Norge vurderes som «mulig».

REGJERINGSKVARTALET 22. JULI 2011: Slik så det ut i Regjeringskvartalet etter at bomben hadde eksplodert 22. juli 2011. Foto: Øistein Norum Monsen
REGJERINGSKVARTALET 22. JULI 2011: Slik så det ut i Regjeringskvartalet etter at bomben hadde eksplodert 22. juli 2011. Foto: Øistein Norum Monsen Vis mer

I morgen legger PST-sjef Hans Sverre Sjøvold, sammen med den nyutnevnte justisministeren, Monica Mæland, fram sikkerhetspolitiets årlige trusselvurdering.

Selv om PST ønsker å holde kortene tett, får Dagbladet bekreftet at PST nå har like stor frykt for høyreekstremister som radikaliserte islamister.

Samtidig blir det i vurderingen understreket at det fortsatt er fare for islamistisk terror i Norge.

- Vi ser en trend i internasjonalt, hvor høyreekstreme og ekstreme islamister er villig til å utøve politisk motivert vold, bekrefter kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken i PST overfor Dagbladet.

Høyreekstremisme

Hugubakken ønsker ikke å gå inn på den årlige trusselvurderingen, men bekrefter likevel av PST ser en økt trussel fra de høyreekstreme.

OVERMANNET: Høyreekstremistene Philip Manshaus ble overbemannet av en eldre pakistaner, da han gikk til væpnet angrep mot en moské i Bærum. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
OVERMANNET: Høyreekstremistene Philip Manshaus ble overbemannet av en eldre pakistaner, da han gikk til væpnet angrep mot en moské i Bærum. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

De siste åra har PST jobbet prioritert det ekstreme islamistiske miljøet i Norge, og har tilsynelatende god kontroll over hvem de er, og hva de driver med.

Det er første de siste tre fire årene sikkerhetspolitiet har registrert et økt aktivitetsnivå blant de høyreekstreme. Like før jul kom PST med en vurdering av trusselen fra høyreekstreme.

Der heter det:

«Trusselen fra høyreekstreme i Norge utviklet seg i negativ retning i løpet av 2019. PST vurderer det som mulig at det vil bli forsøkt gjennomført et høyreekstremt terrorangrep i Norge i 2020».

Enkeltpersoner

I analysen slås det også fast at antallet personer i Norge som uttrykker støtte til høyreekstreme terroraksjoner og terrorister, har også økt.

- Voldstrusselen fra høyreekstreme vil primært komme fra enkeltpersoner som er uten direkte tilknytning til etablerte ekstreme grupper, men som bruker høyreekstrem ideologi for å rettferdiggjøre angrep, sier Hugubakken til Dagbladet.

Analysen som ble klar like før jul i fjor, konkluderer med at et eventuelt terrorangrep sannsynligvis vil bli rettet mot samlingssteder for muslimer eller ikke-vestlige innvandrere. Målet med en slik terrorhandling, vil være å drepe og skade flest mulig.

Frykt

- Høyreekstreme terrorhandlinger kan også rettes mot norske myndigheter, og politikere som oppfattes å legge til rette for innvandring og at norsk levesett og kultur ødelegges, sier Hugubakken.

TERRORSIKTET: Philip Manshaus skal ifølge politiet ha brukt en time på å kjøre fra hjemmet i Bærum til Al-Noor Islamic Centre på Skui. En rute som vanligvis kun tar i underkant av 20 minutter. Video: Lilllegård / Walnum Vis mer

- Hva er de mest sannsynlige angrepsmidlene for et høyreekstremt terrorangrep i Norge?

- Vår vurdering er at de mest trolige angrepsmidlene fra terrorister vil være skytevåpen, improviserte eksplosiver og kjøretøy, sier Hugubakken.

Den samme frykten har de andre sikkerhetstjenestene i Vest-Europa. De høyreekstreme terrorangrepene i Europa i 2019 har vært rettet mot ikke-vestlige innvandrere, muslimer, politikere og jøder.

Likheter

Dagbladet får bekreftet at PSTs analyser viser at det er store likheter mellom høyreekstremister og radikaliserte islamister.

PST-rapporten Dagbladet har fått tilgang til viser at begge grupperingene preges av unge menn, uten fullført utdannelse, kriminalitet, rusmisbruk og liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Flere kommer også fra hjem hvor far ofte har vært fraværende.

- Det er også noen markante ulikheter mellom radikaliserte islamister og høyreekstremister. De som radikaliseres til høyreekstremisme er generelt eldre enn de som radikaliseres til ekstrem islamisme. Vi ser det spesielt godt når det gjelder den innvandrings- og islam-fiendtlige høyreekstremismen, sier Trond Hugubakken.

Multietnisk

Undersøkelsen bekrefter det eksisterende bildet av ekstrem islamisme i Norge som et multietnisk fenomen, preget av unge menn med lav utdannelse, mye kriminalitet og løs tilknytning til arbeidslivet.

Undersøkelsen avdekker imidlertid variasjoner i etnisk tilhørighet. Blant annet, er pakistanere og somaliere underrepresentert sett i forhold til størrelsen på disse minoritetene i Norge.

TERRORSIKTET: Philip Manshaus (21) gikk til angrep på en moské i Bærum. Vis mer

Enkelte minoriteter er overrepresentert og vil bli undersøkt nærmere av PSTs analytikere for å avklare om dette er en reell overrepresentasjon eller skyldes mer tilfeldige forhold.

Spionasje

- Våre undersøkelser viser at ekstrem islamisme er et multietnisk fenomen i Norge, men avdekker samtidig variasjoner i etnisk tilhørighet. Etniske grupper som pakistanere og somaliere er underrepresentert sett i forhold til størrelsen på disse minoritetene i Norge. Andre minoriteter er overrepresentert i de radikaliserte islamistiske miljøene. Hva dette skyldes vet vi ikke, sier kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken overfor Dagbladet.

Ved siden av terrorfaren fra høyreekstremister og islamister er det ventet at PST-sjef Hans Sverre Sjøvold vil legge stor vekt på det som norske myndigheter oppfatter som aggressiv kinesisk og russisk aktivitet i Norge.

Tidligere år har også PST blant annet advart mot spionasje fra blant Russland, Kina og Iran.

Dagbladet har grunn til tro at dette også vil være en vesentlig de av årets trusselvurdering.