PST og E-tjenesten

Frykter islamsk terror

Norges hemmelige tjenester - PST og E-tjenesten - frykter mer terror fra ekstreme islamister. Men utelukker heller ikke høyreekstremistisk terror.

TERRORFRYKT: PST og E-tjenesten frykter islamsk terror i Norge. Bildet er fra terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
TERRORFRYKT: PST og E-tjenesten frykter islamsk terror i Norge. Bildet er fra terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Ved siden av Russland, Kina og andre lands uønskede interesse for Norge, er det faren for terror som preger både PSTs «Nasjonale trusselvurdering 2024» og E-tjenestens «Fokus 2024» – organisasjonenes ugraderte trussel- og risikovurderinger.

I dag legger Norges tre sikkerhetstjenester – Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten (E-tjenesten) og Nasjonal sikkerhetstjeneste (NSM) – fram sine vurderinger om trusselbildet mot Norge for 2024.

Vanskelig å avverge

E-tjenesten slår fast at trusselen fra militant islamistisk terrorisme mot Europa øker.

I «Fokus 2024» heter det:

«Enkelte militante islamistiske nettverk i Europa har kobling til IS-filialer med vedvarende intensjon om å ramme europeiske mål. IS har det siste året forsøkt å gjennomføre flere angrep mot europeiske mål, både i og utenfor Europa. Angrep i Europa er imidlertid ikke høyt prioritert, hverken av IS’ eller al-Qaidas ledelse. Samtidig fortsetter spesielt IS å oppmuntre til terrorangrep i Vesten».

IS OG AL-QAIDA: E-tjensten mener både IS- og al-Qaida-sympatisører kan utføre terror i Norge. Viseadmiral Nils Andreas Stensønes er sjef for E-tjenesten. Foto: Terje Pedersen / NTB
IS OG AL-QAIDA: E-tjensten mener både IS- og al-Qaida-sympatisører kan utføre terror i Norge. Viseadmiral Nils Andreas Stensønes er sjef for E-tjenesten. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer

E-tjenesten mener forsøk på terrorhandlinger sannsynligvis vil komme fra Europa-baserte sympatisører fra de islamske terrororganisasjonene IS – også kjent som Den islamske stat – og al-Qaida.

E-tjenesten mener terrorangrep fra IS og al-Qaida nå har mindre skadepotensial. Men fordi de har én eller få involverte og utføres med enkle midler, kan det være vanskeligere å oppdage, og avverge enn angrep ledet av organisasjonene selv.

Koranbrenning

E-tjenesten mener triggerhendelser kan øke terrortrusselen mot Norge. Og viser til oppmerksomhet rundt koranskjending. Noe som har gitt Sverige en framtredende plass i fiendebildet til militante islamistiske terrororganisasjoner.

I «Fokus 2024» heter det:

«Både IS og al-Qaida har oppfordret til angrep mot svenske mål, og IS har det siste året planlagt slike angrep. Norge er ikke utpekt som et prioritert mål i organisasjonenes propaganda, men det kan endres dersom triggerhendelser, som islamkrenkelser utført i Norge, får internasjonal oppmerksomhet».

Økende terrortrussel

Både E-tjenesten og PST viser til at krigen mellom Israel og Hamas har stort radikaliseringspotensial, og bidrar til å øke terrortrusselen i Europa.

FOKUS 2024: E-tjenestens rapport for 2024.
FOKUS 2024: E-tjenestens rapport for 2024. Vis mer

«Både IS og al-Qaida har oppfordret til angrep på israelske og amerikanske mål, og vil forsøke å ramme slike mål i sine kjerneområder. Det utelukkes ikke at krigen i Midtøsten kan føre til en omprioritering av ressurser til angrepsplanlegging mot Vesten, og at IS vil forsøke å benytte eksisterende nettverk i Europa for å gjennomføre angrep».

E-tjenesten mener krigen også vil kunne motivere enkeltaktører til å forsøke å utføre voldshandlinger på egenhånd.

«Skillet mellom hatkriminalitet og terror kan i slike tilfeller være diffus. Med krigen har også antisemittisk propaganda fra høyreekstreme miljøer økt markant, og det er mulig jødiske mål blir ytterligere aktualisert i fiendebildet til høyreekstremister.»

Høyreekstremisme

E-tjenesten konstaterer at brorparten av deltakerne i høyreekstreme nettsamfunn ikke utgjør en terrortrussel. Samtidig vises det til at en høy grad av anonymitet fører til et uklart skille mellom voldsoppfordrende utsagn og reelle angrepshensikter.

I Fokus 2024 heter det:

«Terroraktører kan derfor være krevende å oppdage. Eventuelle høyreekstreme angrep i Europa vil trolig bli gjennomført av soloaktører med enkle angrepsmidler. Fravær av etablerte høyreekstreme terrororganisasjoner begrenser høyreekstremisters evne til å planlegge og koordinerte mer komplekse angrep».

Terrorfrykt

PST forventer at ekstrem islamisme utgjør den største terrortruslen mot Norge.

TERROR: PST-sjef Beate Gangås fastslår at terrortrusselen mot Norge er reell. Foto: Gorm Kallestad / NTB
TERROR: PST-sjef Beate Gangås fastslår at terrortrusselen mot Norge er reell. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer

I den Nasjonale trusselvurdering 2024 heter det:

«Vi vurderer det som mulig at både ekstreme islamister og høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2024. Trusselen fra ekstreme islamister vurderes imidlertid å være noe mer alvorlig enn trusselen fra høyreekstremister. Terrortrusselen mot Norge er reell».

«Selv om ekstrem islamisme for tiden har lav oppslutning i Norge, har vi likevel sett flere alvorlige terrorhandlinger de siste årene. Ytringer eller handlinger som oppleves som krenkelser eller undertrykkelse av muslimer eller religionen islam, kan bidra til radikalisering og i verste fall motivere til terrorhandlinger i Norge».

Når det gjelder høyreekstremisme, vil trusselen i stor grad preges av unge voksne og mindreårige som blir radikalisert via høyreekstreme digitale arenaer. Erfaringer fra Norge og andre land viser at enkelte av disse personene kan utvikle en intensjon om å begå terror.

PST karakteriserer trusselbildet fra høyreekstremister som uoversiktlig og uforutsigbar.

PST: Politiets sikkerhetstjeneste sin Nasjonale trusselvurdering for 2024.
PST: Politiets sikkerhetstjeneste sin Nasjonale trusselvurdering for 2024. Vis mer

I trusselvurderingen heter det:

Digitale plattformer vil fortsatt være en hovedarena for radikalisering, der enkelte kan inspireres til å begå terrorhandlinger. Høyreekstremisme har fortsatt en transnasjonal dimensjon, der vi ser inspirasjon på tvers av landegrenser.

Både PST og E-tjenesten mener dårlig økonomi, dyrtid og økende polarisering i vestlige samfunn kan skape grobunn for økt rekruttering til høyreekstreme organisasjoner og bidra til økt trussel på sikt.

Venstreekstremisme beskrives av PST som et marginalt fenomen.