Ukrainske myndigheter har den siste tida hevdet å vite at russerne planlegger å utløse en atomkatastrofe fra kjernekraftverket i Zaporizjzja.
Russiske styrker påstås konkret å ha plassert sprengladninger i kraftverkets kjølereservoar og redusert egen tilstedeværelse i området.
Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) avviste før helga at det er funnet synlige indikasjoner på eksplosiver ved kraftverket, mens Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) beskrev situasjonen som uendret.
Så hva skyldes ukrainernes hyppige påstander om en stadig mer tilspisset situasjon?
Skynder seg langsomt
Forsker: - Spesielt sensitivt
Tobias Sæther, forsker ved Ukraina-prosjektet ved Forsvarets høgskole, trekker linjer tilbake til Tsjernobyl-ulykken, for å forklare ukrainernes frykt.
- Dette landet har vært rammet av den hittil mest ødeleggende ulykken ved et atomkraftverk. Da ulykken først var ute i Tsjernobyl ville regjeringen i den ukrainske sovjetrepublikken reagere mer resolutt, men ble hindret i dette av sentralregningen i Moskva. Det har siden vært en viktig del av ukrainernes selvforståelse, og har en spesielt sensitiv slagside, sier Sæther.
Linjene kan også trekkes en måned tilbake, til sprengningen av Kakhovka-demningen, som har ført til store ødeleggelser.
Det er ikke bevist hvem som sto bak eksplosjonen. Amerikanske myndigheter har angivelig etterretning som peker på Russland.
- Fra et ukrainsk perspektiv viser det trolig vilje og evne til å ta i bruk veldig ekstreme virkemidler fra russisk side, i forsøk på å oppnå begrensede militære fordeler og skape frykt og kaos, sier Sæther.
Forskeren tror at ukrainernes påstander bunner i reell bekymring.
Kjernekraftverket, som er Europas største, har vært okkupert av Russland siden begynnelsen av mars i fjor, og deres bekymringer er siden delt av IAEA, som har lagt stor innsats i å sikre kraftverket.
- Ukrainerne frykter nok hva som kan skje, når et presset Russland har kontroll på kraftverket og området rundt, slik som også var tilfellet for området rundt Kakhovka-demningen, sier Sæther.
Dette må russerne vurdere
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) oppga før helga at det ikke var meldt om hendelser «av betydning» ved kraftverket de siste to ukene.
Direktoratet beskriver samtidig situasjonen som alvorlig.
- Det er gjentakende problemer med strømforsyningen, og begrensede muligheter for vedlikehold og reparasjoner. Bruddet i Kakhovka-demningen øker risikoen for tap av kjøling ved anlegget på sikt, sa direktør Per Strand.
FHS-forskeren er overbevist om at russernes evne til å iscenesette en «ulykke» ved kraftverket er tilstede. Viljen er han mer i tvil om.
- Det er åpenbart at det ville hatt negative konsekvenser for Russland, sier Sæther.
De vil blant annet måtte forholde seg til en svært krevende kontekst i okkuperte områder, og det vil kunne få ytterligere konsekvenser på den internasjonale arenaen.
- En eventuell «ulykke» vil kunne antagonisere land som har stilt seg passive eller passivt støttende til krigføringen. Hvordan Kina ville reagert, og hvordan det ville påvirket støtten i egen befolkning, vil også være en del av analysen i Kreml, sier Sæther.
