MILITÆR AKTIVITET: Det som skal være kinesiske fartøy i vannet rundt Mischief-revet i Sør-Kinahavet ble fotografert av et P-8A Poseidon-overvåkningsfly, eid av USA, 21. mai 2015. Foto: U.S. Navy / NTB Scanpix
MILITÆR AKTIVITET: Det som skal være kinesiske fartøy i vannet rundt Mischief-revet i Sør-Kinahavet ble fotografert av et P-8A Poseidon-overvåkningsfly, eid av USA, 21. mai 2015. Foto: U.S. Navy / NTB ScanpixVis mer

Frykter Kina trener på å angripe USA

Mener Kina er i ferd med å bli en enda sterkere atommakt.

Kinas militære styrker er i ferd med å nå en ny viktig milepæl. Det vil gjøre verdens mest folkerike land til en enda sterkere atommakt.

Det mener amerikanske myndigheter.

I en rapport fra det amerikanske forsvarsdepartementet heter det blant annet at Kinas militære kapasitet i lufta, blir stadig sterkere.

Avstandene det kinesiske luftforsvaret nå kan legge bak seg, er betraktelig større enn tidligere.

Derfor mener det amerikanske forsvarsdepartementet at Kina nå øver på å gjennomføre luftangrep mot amerikanske mål, i tillegg til USAs allierte.

Mål: Guam

Blant målene Kina øver på å treffe, er det amerikanske territoriet Guam, ifølge rapporten.

Guam ligger i Stillehavet, og er den største øya i Mikronesia. USA har en marinebase på denne øya.

«I løpet av de tre siste åra har Folkets frigjøringshær (det kinesiske militæret, journ.anm.) raskt utvidet sine operasjonsområder for sine bombefly, sin erfaring med kritiske maritime regioner og trolig øvd på angrep mot amerikanske mål», heter det i rapporten.

- Kan ha slagkraft overfor USA

Og kineserne har en rekke ganger de siste tre åra bevist at de er i stand til å fly lengre med sine bombefly enn tidligere, skriver BBC.

Ekspert: Asia-forsker Stein Tønnesson ved fredsforskningsinstituttet Prio.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Ekspert: Asia-forsker Stein Tønnesson ved fredsforskningsinstituttet Prio. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

- USA og «dets allierte» er et helt sentralt punkt her. Hvis man ser på det strategiske forholdet mellom USA og Kina, så er det helt klart at Kinas militære evner øker hele tida, sier Asia-forsker Stein Tønnesson, ved fredsforskningsinstituttet PRIO, til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For mens USA er nødt til å tenke globalt med sitt forsvar, kan Kina konsentrere seg om sine nærområder, mener han.

- Kina trenger for eksempel ikke å bekymre seg om Midtøsten på samme måte som USA. Amerikanerne har også en viktig rolle i Europa. Så selv om USA har mye høyere forsvarsutgifter enn Kina, så kan det være slik at Kina nærmer seg et punkt der de faktisk har slagkraft overfor USA i sitt eget nærområde, mener han.

Rapporten har ingen klare svar på hva Kina ønsker å oppnå med sine maktdemonstrasjoner.

Thomas Slensvik, orlogskaptein og leder av Forsvarets høgskoles mediegruppe, mener det ikke er overraskende at Kina øver på å angripe amerikanske mål.

- Det er ikke oppsiktsvekkende i seg selv. Hvert land øver på det man antar kan være trusler, det være seg nærliggende nasjoner eller styrker som kan utplasseres, som kan blande seg inn i sitt lands interesser, sier han til Dagbladet.

- STADIG STERKERE: I en rapport fra det amerikanske forsvarsdepartementet heter det blant annet at Kinas militære kapasitet i lufta, blir stadig sterkere. Bildet viser et kinesisk jagerfly av typen J-15. Foto: AFP / NTB Scanpix
- STADIG STERKERE: I en rapport fra det amerikanske forsvarsdepartementet heter det blant annet at Kinas militære kapasitet i lufta, blir stadig sterkere. Bildet viser et kinesisk jagerfly av typen J-15. Foto: AFP / NTB Scanpix Vis mer

- Noen hakk bak

Per i dag bruker Kina 190 milliarder dollar - rundt 1600 norske milliarder kroner - på forsvar, ifølge rapporten. Det er rundt en tredjedel av hva USA bruker på forsvar.

Det betyr ikke nødvendigvis at USAs utvikling stikker av fra Kina i en rasende fart.

- Det er alltid vanskelig å sammenlikne forsvarsutgifter. Mange av kostnadene er mindre i Kina enn i USA, som eksempelvis lønn. I tillegg bruker USA mye penger på å utvikle ny teknologi, mens Kina fortsatt ligger noe bak og i større grad kan kopiere eksisterende teknologi. Noen av flyene deres er veldig moderne, men det kinesiske forsvaret i sin helhet ligger fremdeles noen hakk bak amerikanerne, sier Slensvik.

Slensvik viser til at de største kostnadene ligger i å være helt i front.

- Så Kina får nok mye mer igjen for pengene de bruker på sitt forsvar. Det er fortsatt moderne, men med mye lavere kostnader, sier han.

I løpet av de neste tiåra ventes kinesiske forsvarsbevilgninger å øke kraftig. Basert på veksten de siste åra, anslår rapporten at Kina vil komme til å bruke 240 milliarder dollar på forsvar i 2028.

Det tilsvarer rundt 2040 milliarder kroner.

- Ekstremt stort

En solid andel av pengene Kina har brukt på forsvar de siste åra, har gått til den militære opprustningen i Sør-Kina-havet.

- Kina har gjennomført en stor modernisering av hele forsvaret, med mål om å bli en moderne kampstyrke. Det kinesiske forsvaret har alltid tallmessig vært ekstremt stort, men siden 80-tallet har de kuttet antall og fokusert i stadig større grad på moderne våpen, fartøy og fly, sier Slensvik og fortsetter:

Han mener det ikke er noe spesielt som har skjedd det siste året, siden forrige Pentagon-rapport om temaet.

- Dette er del av en langsiktig utvikling. De blir stadig vekk mer moderne i sitt forsvar, på alle måter.

Territorial-konflikten i farvannene i Øst-Asia, har i flere tiår vært betent. Konflikten mellom Kina og deres naboland, som på sin side har delvis støtte fra USA, har tiltatt i styrke de siste åra.

I 2015 begynte Kina å trappe opp sin utbygging av en rekke kunstige øyer i området rundt Spratly-øygruppa, for å styrke sitt krav på dette havområdet, og dermed også råderetten over naturressursene.

Siden da har Kina også rustet kraftig opp militært i farvannene. Bare i 2017 bygget de anlegg som dekker et område på 290 000 kvadratmeter.

NYE VÅPENSYSTEMER: Dette satellittbildet fra mai i år viser det CSIS Asia Maritime Transparency Initiative beskriver som utplasseringen av flere nye våpensystem på kunstige øyer i Sør-Kinahavet - deriblant et J-11 kampfly. Foto: CSIS Asia Maritime Transparency Initiative/ DigitalGlobe / Reuters
NYE VÅPENSYSTEMER: Dette satellittbildet fra mai i år viser det CSIS Asia Maritime Transparency Initiative beskriver som utplasseringen av flere nye våpensystem på kunstige øyer i Sør-Kinahavet - deriblant et J-11 kampfly. Foto: CSIS Asia Maritime Transparency Initiative/ DigitalGlobe / Reuters Vis mer

- Ønsker å dominere

Gitt situasjonen mellom Kina og andre land som også har gjort krav i havområdene i Sørøst-Asia, i tillegg til den betente Korea-konflikten, så har USA fått - og til dels tatt - en sentral rolle i flere av landenes sikkerhetspolitikk.

- Sånn sett peker USA seg ut, sier Slensvik, som mener det derfor ikke er oppsiktsvekkende at Kina gjennomfører øvelser med USA som en tenkt fiende.

Han sier Kina fortsatt først og fremst er interessert i å opprettholde kontroll over sitt eget nærområde.

- De ønsker å dominere det, og sørge for å få gjennomført sin politikk. Dersom situasjonen på et tidspunkt skulle tilspisse seg, så ønsker de å kunne vinne den kampen. Det gjelder både mot naboland, og eventuelle land som kan intervenere. Det er da naturlig å tenke på USA, sier han.

Det er spesielt Kinas rolle som en eksportnasjon, og den medfølgende importen av råvarer til bruk i produksjon, som gjør Kina avhengig av å kunne sørge for fri ferdsel langs viktige handelsruter.

- Det gjelder både Sør-Kinahavet og Det indiske hav. Kina viser militær interesse alle steder hvor de har stor handelstrafikk, sier Slensvik.

Han mener det derfor ikke finnes noen umiddelbar grunn til å slå alarm om den kinesiske opprustningen.

OPPRUSTNING: Kina øker forsvarsbudsjettet med 8,1 prosent. Hvordan bruker de pengene? Svarene får du i denne reportasjen fra CNN. Vis mer