Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Private sykehjem:

Frykter konkurs

Private sykehjem får ikke dekket corona-kostnader. I Oslo frykter en av de største aktørene at de i verste fall må legge ned.

EKSTRATILTAK: Hovseterhjemmet og de andre sykehjemmene som Lovisenberg driver, bruker mye penger på ekstratiltak for å håndtere corona-pandemien. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
EKSTRATILTAK: Hovseterhjemmet og de andre sykehjemmene som Lovisenberg driver, bruker mye penger på ekstratiltak for å håndtere corona-pandemien. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Vis mer

Administrerende direktør ved Lovisenberg Vidar Haukeland tenker nesten at det må være en feil, eller en glipp.

Han har ansvar for Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg i Oslo som driver både et sykehus, sykepleierutdanning og barnehage - alt dekkes av staten.

Unntaket er sykehjemmene, som de driver på kontrakt med kommunen, forteller Haukeland:

- Vi har ikke fått noen garanti for de ekstra kostnadene som kommer med denne krisa og pandemien. Vi er redde for at dette ikke vil bli dekket, sier Haukeland.

VIL HA STATEN PÅ BANEN: Helsebyråd Robert Steen Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
VIL HA STATEN PÅ BANEN: Helsebyråd Robert Steen Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

Lovisenberg er en ideell stiftelse, men det samme gjelder for andre, private tilbydere.

I verste fall frykter han at de går konkurs.

- Uten en garanti om at noen tar ekstraregninga, går kassa tom. Kommunene kan ikke gå konkurs, men det kan vi.

Stor kostnader

Kostnadene med å håndtere pandemien er store.

- Husk at dette først og fremst ikke dreier seg om oss, men om vår evne til å passe på de mest utsatte og sårbare i denne epidemien, de eldre på sykehjemmene, sier Vidar Haukeland.

- Vi har mange ansatte i karantene fordi de har vært i kontakt med en smittet, har vært i utlandet, eller er forkjøla og må være hjemme i tråd med karantenereglene. Det gir en betydelig ekstraregning til vikarbruk. Vi må også bruke store ressurser på smittesporing hvis en ansatt tester positivt. Det kan gjøre at en hel post må ut i karantene samtidig, sier direktøren. Innkjøp av smittevernutstyr koster også penger.

TESTES: Britenes statsminister Boris Johnson er innlagt på sykehus for å ta flere corona-tester, melder Sky News. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Vis mer

- Vi bruker mer av dette på ei uke nå, enn vi vanligvis bruker på et år. Etterspørselen og kronekursen har gjort at det også er mye dyrere enn normalt.

- Går ikke

Lovisenberg-direktøren sier dette ikke går når de får betalt en fast pris per sykehjemsplass og driver fem sykehjem med 13 500 ansatte.

- Vi må få en garanti for at de dokumenterte ekstrakostnadene blir dekket, sier han og advarer:

- Dette går ikke over tid. Vi er en økonomi som går i balanse. Her er det ingen som tar ut en krone i utbytte, alt pløyes tilbake i helse- og omsorg, men vi har ikke økonomi til å ta dette. Også hos oss må folk få lønn, sier han.

Oslo-byråd bekymret

Helsebyråd i Oslo, Robert Steen (Ap) deler bekymringen. Han sier den gjelder også private leverandørene av andre helse- og omsorgstjenester som hjemmetjenester, brukerstyrte personlige assistenter og ulike bofellesskap.

- Særlig innen dette området spiller de private en veldig stor rolle, og de vil vi at de skal fortsette å gjøre også etter denne krisen. Nå blir de påført store ekstrakostnader. De er i en spesiell situasjon som nok ikke mange har tenkt på. Om de må redusere sin aktivitet eller innstille vil det skape store problemer innen viktige områder som vi ikke vil ha nå.

- Kommunene har fått betydelige ekstramidler for å håndtere pandemien. Er det ikke opp til dere å fordele dette også på de private som dere kjøper tjenester av?

- Definitivt. Det er kommet en pakke til kommunene på 3, 7 milliarder kroner. Hvis dette fordeles over det vanlige inntektssystemet vil rundt 400 millioner kroner gå til Oslo.

- Vi har rundt en tredel av alle smittede, en tredel av alle sykehusinnleggelser og rundt en tredel av alle som er gått bort, men får da 13 prosent av overføringene. Dette er relativt sette en liten andel og langt fra nok til å dekke våre utgifter. Vi har ikke noen mulighet til å si at de pengene vil dekke de private aktørens utgifter også, sier Steen.

CORONAVIRUSET: - Dersom store deler av befolkningen laster ned denne appen, vil det bli mulig å trappe ned tiltakene fortere, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H). Video: Regjeringen Vis mer

Han mener staten må på banen.

- Dette kan løses enkelt ved at staten gir de private leverandørene av helse- og omsorgstjenester en garanti på at de vil dekke merutgiftene som coronaen medfører. Det er en enkel løsning om viljen er til stede, sier han og advarer:

- Hvis de sier at det er kommunene som skal finne ut av dette, vil det være 300 kommuner som må finne en løsning, og mens gresset gror, dør kua.

- Kommunen må følge opp

KrFs finanspolitiske talsperson Tore Storehaug sier han forventer at kommunen følger opp dette.

- De regionale helseforetakene får penger til å dekke inn de ekstraordinære utgiftene til alle sykehusene, også de private og ideelle. Når det gjelder kommunene får de nå noe mer penger gjennom tiltakspakka som vi la fram i går og mer vil komme. Jeg forventer at alle kommuner – også Oslo - følger opp og dekker inn ekstrakostnadene ikke bare til de kommunale, men også til private ideelle sykehjem, sier Storehaug, som understreker:

- Uansett er vi helt avhengige av den jobben de private og ideelle aktørene gjør innen helse og omsorg nå.

- Ønsker likebehandling

Helse- og omsorgsdepartementet sier på generelt grunnlag at det må antas at de fleste aktørene vil kunne ivaretas av de generelle tiltakspakkene regjeringen har lagt fram.

- Det er videre hensiktsmessig at private aktører håndteres så likt som mulig på tvers av sektorer, og at det ikke opprettes særordninger for enkeltaktører, skriver statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i en melding til Dagbladet.

Hun viser videre til kommunen:

- Når det gjelder private underleverandører av kommunale helse- og omsorgstjenester er dette i prinsippet en sak mellom leverandøren og kommunen. Private underleverandører til den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan imidlertid møte særlige utfordringer som kommunene bør ta på alvor. Ikke minst fordi disse leverandørene besitter viktige arbeidskraftsressurser som kommunene er avhengig av for å kunne løse sine lovpålagte oppgaver.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!