Frykter liv kan gå tapt

- Jeg frykter at menneskeliv unødvendig blir satt i fare hvis vi ikke raskt får på plass et overordnet og samordnet opplegg for beredskap og sikkerhet her i landet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det er ikke akseptabelt å vente på den neste store ulykken før dette blir satt på den politiske dagsordenen.

Det er direktør Helen Bøsterud i Direktoratet for sivilt beredskap som kommer med denne advarselen. Hun synes ikke arbeidet med å klargjøre årsaker og ansvar etter «Sleipner-»ulykken og Åsta-ulykken er betryggende:

- Den sektorvise oppryddingen vi nå ser etter de store ulykkene her i landet, holder ikke. Det blir for smått, oppstykket og tilbakeskuende, sier Helen Bøsterud.

Nytt grep

Ingen har i dag ansvaret for helheten når det gjelder sikkerhet og beredskap.

Men etter mange år med utredninger og høringer forsøker regjeringen nå å ta et samlende grep. Sist fredag ble det vedtatt å innføre et system med kvalitetskontroll og tilsyn med sikkerhets- og beredskapsarbeidet i departementene og de underliggende etater. Det betyr at det stilles konkrete krav til departementenes arbeid med beredskap og sikkerhet rettet mot kriser og katastrofer både i fred, krisesituasjoner og krig.

Departementene skal avgi rapporter med to års mellomrom til Justisdepartementet, som skal gjennomføre tilsynet. Rapportene skal kunne legges fram for regjeringen annethvert år og danne grunnlag for redegjørelser i Stortinget.

- Regjeringens beslutning er et første lite skritt på veien, sier Bøsterud.

Prøveordning

- Samfunnet har ikke tatt nok lærdom av de ulykkene vi har hatt. Beredskapsarbeidet har i for stor grad vært drevet fram av tilfeldige ulykker og krisesituasjoner, og organisert på en måte som innbyr til ansvarsfraskrivelse, sier hun.

Av den grunn setter direktoratet i gang en ny prøveordning fra årsskiftet, opplyser Bøsterud:

- Vi vil sende ut observatører til ulike ulykkessteder for å se hvordan ulykkessituasjonen blir håndtert og fulgt opp. Dette gjør vi for å lære hvordan våre egne systemer for samfunnssikkerhet kan bygges videre ut, sier Helen Bøsterud.