NESBYEN (Dagbladet): - Den største bekymringen nå er at jeg ikke skal ha nok mat til dyra og at jeg må slakte ut.
Vi er på jordet til Oskar Renslo i Nesbyen. Her skulle gresset være klart til og slås. Andre slåtten skulle bli rekordavling, til tross til tørken som rammet på forsommeren.
Men nå er alt tapt, forteller bonden.
- Lukter kloakk
Det som skulle bli vinterfôret til kuene, er nå ødelagt etter at ekstremværet «Hans» rammet forrige uke. I Nesbyen førte de enorme nedbørsmengdene til en stor flom. Natt til onsdag ble 150 til 200 beboere evakuert fra hjemmene sine.
Heldigvis ble gården til Renslo, som ligger på en høyde, skjermet fra flommen. Men jordene han forpakter ligger nær riksveien mot Nesbyen, og ble oversvømt av regnmassene som kom.
Nå kan ikke avlingen lenger brukes til fôr.

Renslo bøyer seg ned, eksponerer bakken og trekker opp litt av gresset. Her vises restene etter flommen: Slam og gørr belegger rot og bunn. Han plukker det opp, tar det mot nesa:
- Her lukter det faktisk kloakk.
Fortsatt er jordet oversvømt. Flere steder vasser vi i mørkt vann som når oss opp til midten av leggen.

- Det er det mest ekstreme jeg har opplevd i min tid, sier bonden.
Han anslår at han har mistet avling som tilsvarer 500-600 rundballer.
Sammen med kona Tone Renslo har han drevet gården, der begge jobber hundre prosent, i 33 år. De har omkring 55 melkekyr og 150 dyr totalt.
Kamp mot klokka
En stor del av bondens areal ble hardt rammet av flommen. Renslo anslår at nesten 200 mål er berørt, mens de resterende 70 til 80 målene han har, gikk fri.
På de berørte jordene hadde han stablet flere hundre rundballer. Under flommen mistet han over 400 av dem til elva.

Én rundball veier rundt 800 til 900 kilo, og prisen i tillegg til frakt ligger på omtrent 1000 kroner, ifølge bonden.
Da Renslo i begynnelsen av forrige uke fikk meldinger om at vannstanden ville stige mer enn forventet, kjørte han ned mot Nesbyen.
På riksveien sto lastebilen som skulle frakte rundballene til et jorde høyere opp. Så fikk Renslo beskjed om at veien kom til å bli stengt.

Det ble en kamp mot klokka for å redde rundballene, som allerede var fanget av vannmassene.
- Rundballene lå og fløt, og jeg tenkte at «jeg kan ikke la disse reise». Så jeg kastet klærne og hoppet uti, forteller Renslo.
- Noen av rundballene lå for langt ute til at jeg fikk tak i dem, men jeg fikk hjelp av en kanopadler som fikk dytta de inntil meg. På den måten fikk jeg dem nærmere krana som kunne løfte de.
Allerede nådde vannet ham til bukselinningen.
- Innen jeg var ferdig, hadde jeg vann til midt på brystet, så det steg innmari fort.

Renslo kjørte videre til et annet jorde hvor hovedmengden av rundballer lå, men der hadde vannet steget såpass mye at han ikke kom fram med traktoren, forteller han.
- Der klarte jeg ikke berge noe. Jeg turte ikke gå ut der heller, det kunne fort endt med at jeg hadde fått rundballene over meg.
Bekymret
Det er gått ei uke siden Renslo jobbet iherdig med å berge rundballene på jordet. Ekstremværet er over for denne gang.
Vi blir med ham fra jordet og til kulturhuset i Nesbyen, som i dag er fullsatt av bønder. Landbruksdirektoratet, Mattilsynet, Statsforvalteren og Gjensidige forsikring skal holde et informasjonsmøte for de mange bøndene i området.

For hvordan skal bøndene gå fram nå?
Bøndene i salen er tydelig bekymret, og vil ha klarhet i nettopp dette. Hva slags hjelp vil de få, og hvordan går de fram? Mange er hardt rammet — hva vil bli dekket, og hva vil bli tap?

Iblant er ordskiftet i rommet ampert, flere uttrykker fortvilelse over omstendighetene. Et av spørsmålene som blir tatt opp er om tapet av den ødelagte dyrkbare jorda vil bli dekket, eller om inntektsgrunnlaget vil være tapt.
Store tap
- Akkurat nå er jeg litt tom egentlig, sier Renslo når møtet er ferdig.
Rundballene som gikk tapt, blir dekket av forsikring, forteller han. Men avlingen som fortsatt er på jordet, er det verre med. Arbeidet for å slå den ødelagte avlingen er dekket, minus 30 prosent egenandel, forklarer han.

- Fôret som nå ligger igjen på jordene, tilsvarer over en halv million i verdi.
- Det vil jeg ikke få dekket fordi jeg har for store avlinger.
Renslo sier utregninger må gjøres, men:
- Slik jeg føler det nå, så ser det ut til at jeg kanskje ikke kommer til å få mye på den erstatningen.
Årsaken til dette forklarer lederen for det lokale bondelaget i Nesbyen og Flå, Endre Rustand, slik:
- Det er fordi det er en gjennomsnittsordning basert på areal. Selv om du som bonde driver arealet ditt godt, og produserer mye gress til egne husdyr, vil erstatningen basere seg på gjennomsnittstall ut ifra arealet ditt.
Rustad var også til stede på informasjonsmøtet. Han anslår at rundt 40 til 50 bønder her er ulikt rammet av «Hans».
Det er særlig én utfordring som går igjen, sier han: Slammet.
- «Hva skal man gjøre med dette gresset som er dekket av slam?», sier han på telefon til Dagbladet.
Rustand er overrasket over hvor mange som er rammet, og sier han forstår at enkelte syns det er utfordrende å forstå dokumentasjonen som kreves til de ulike ordningene som tilbys i etterkant.
Bekymret for dyra
Oskar Renslos største bekymring er å ikke ha nok fôr til dyra sine framover.
- Det er vanskelig å beregne, men akkurat nå mangler jeg mellom 800 og 1000 rundballer til vinterfôret. Jeg trenger 1700 baller totalt.

Han har fått tilbud fra andre bønder, sier han. Likevel vil det ikke være nok.
- Hva blir langtidskonsekvensene?
- Uansett vil det ha en større økonomisk belastning og konsekvenser for driften. Jeg får jo erstattet de 400 jeg mistet, men jeg mangler fortsatt mye mer. Skal jeg kjøpe det inn igjen, blir det en kostnad.
- Hvis jeg må slakte ned, er det en inntektsreduksjon som vil følge meg to år fram i tid.
Da må han slakte mellom 40 og 50 okser av totalt 150 dyr, sier han.
Velger å se framover
Foreløpig har Renslo ett fokus:
- Å få i gang jordet igjen.

- Så kommer alle de andre tingene etter hvert. Jeg kommer til å bruke rådgivere, for å få hjelp med fôringsplan og legge en strategi for høsten og vinteren.
Han håper å kunne hente seg inn ved å få en tredje slått på jordet. Men også dette avhenger av vær — og vil kreve en varm og fin høst.
«Hans» er det mest ekstreme Renslo har opplevd gjennom sine 33 år som bonde. Likevel er han opptatt av å se etter løsninger.
- Jeg har opplevd en del «vinterdager» før, men det som er med bønder generelt er at vi er vant til å omstille oss. Vi er vant til å se løsninger, og det gjør vi hele tida.

Han velger å se framover.
- Det å gå og tenke på det som er tapt nå. Da kommer jeg meg ikke videre. Jeg må fokusere på det jeg kan gjøre for å få det beste ut av det.