Skjebneuke for Joe Biden:

Frykter nederlag: «Katastrofalt»

Han lovet å «build back better», men klarer ikke Joe Biden en gang å overtale sine egne, kan presidentens politiske prosjekt bli knust.

BIDENS SJANSE: USAs president Joe Biden går inn i en skjebneuke. På vei mot suksess er det ikke først og fremst Republikanerne som står i veien, men hans egne partifeller. Foto: AFP / NTB
BIDENS SJANSE: USAs president Joe Biden går inn i en skjebneuke. På vei mot suksess er det ikke først og fremst Republikanerne som står i veien, men hans egne partifeller. Foto: AFP / NTB Vis mer
Publisert

EU og Frankrike er rasende på ham og et flertall av amerikanere har mistet troa på ham, men Joe Bidens største utfordring akkurat nå stammer verken fra utlandet eller den amerikanske opinionen.

Presidentens virkelige hodepine er forårsaket av hans egne: Bidens partifeller i Det demokratiske parti.

Blir ikke presidenten og hans eget parti enige, kan det bli «katastrofalt» for dem begge, mener John Podesta, tidligere partitopp og rådgiver for både Bill Clinton og Barack Obama.

KRITISERES: President Joe Biden får kritikk etter han sjekket klokka under en seremoni for de 13 amerikanske soldatene som ble drept i Kabul. Reporter: Jonas Gard Steen Andersen  Vis mer

Biden i skvis

Denne uka ønsker både Biden og toppene i Det demokratiske partiet å få minst to store vedtak gjennom Kongressen:

  • En stor infrastrukturpakke med en kostnad på 550 milliarder dollar - over 4700 milliarder kroner.
  • En enorm klima- og velferdspakke med en kostnad på 3,5 billioner dollar - over 30 000 milliarder kroner. Pakka er den såkalte «Build Back Better»-planen, Bidens kanskje fremste stykke valgflesk.

Bare én av pakkene, infrastrukturpakka, trenger republikansk støtte. Demokratene har flertall i begge kamrene i Kongressen, Senatet og Representantenes hus, men det er ikke Republikanerne som står i veien for Biden.

Det er Demokratene.

De mest moderate demokratene i Senatet er skeptisk til hvor mye «Build Back Better»-planen koster, som etter forhandlinger har krympet i omfang. De mest progressive demokratene synes på sin side at de kompromisset nok.

I midten står Joe Biden og forsøker å trekke de to leirene i samme retning.

KLAR: USAs nåværende president, Joe Biden, tar et oppgjør med påstandene fra USAs forrige president, Donald Trump, om at valget ble stjålet fra ham. Vis mer

Har én sjanse

Skulle Biden mislykkes, vil det være «katastrofalt» for Demokratenes gjenvalgssjanser i 2022, forteller Obama- og Clinton-rådgiveren Podesta til Politico.

- Hvis noen påpeker det faktum at da Demokratene hadde kontroll, så kunne de ikke gjøre noe for deg, vil det ikke bety stort å svare med å peke på hvor rare Republikanerne har blitt, sier Podesta.

Og skulle det demokratiske flertallet forvitre etter mellomvalget, vil det kunne knuse Bidens politiske prosjekt.

Bidens sjanse er nå, og det er han smertelig klar over selv, mener USA-ekspert Hilmar Mjelde, forsker ved Norce forskningsinstitutt.

BEKYMRET: Topp-Demokraten John Podesta frykter for partiets gjenvalgssjanser hvis ikke Biden får vedtakene gjennom Kongressen. Foto: AP / NTB
BEKYMRET: Topp-Demokraten John Podesta frykter for partiets gjenvalgssjanser hvis ikke Biden får vedtakene gjennom Kongressen. Foto: AP / NTB Vis mer

- Bidens handlingsrom er i ferd med å lukke seg. En president har bare første året av presidentskapet på seg til å få store reformer vedtatt. Deretter går amerikansk politikk inn i full valgmodus igjen, og da stopper nesten alt annet opp, sier Mjelde til Dagbladet.

Skulle Biden feile med både infrastrukturpakka og «Build Back Better»-pakka, vil dommen være nådeløs, ifølge USA-eksperten.

- Han vil da bli nok en mislykket president, ut fra målene han selv har satt seg, sier Mjelde.

TILBAKE: - USA er tilbake, sa president Joe Biden da han talte til kongressen natt til torsdag 29. april. Video: AP Vis mer

«Stein død»

Biden har uansett historien mot seg enten han skulle lykkes denne uka eller ei.

Historisk sett vinner nesten aldri partiet til en sittende president i det første mellomvalget etter et presidentvalg. Valg til Representantenes hus finner sted hvert andre år.

- Alle presidenter, hvis parti også kontrollerer begge kamre i Kongressen, får nesten alltid en ublid bråvåkning når en ny politisk realitet melder seg etter to eller fire år, sier USA-kjenner Anders Romarheim, forsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS), en del av Forsvarets høgskole (FHS), til Dagbladet.

For mange amerikanere er det et poeng å ha «balanse» i statsapparatet, forteller Romarheim.

- De sentrumsorienterte velgerne synes ofte det er helt greit at ett parti ikke kontroller begge kamrene i Kongressen og Det hvite hus, sier forskeren.

Derfor kommer USA-ekspert Mjelde allerede nå med en bastant prognose for mellomvalget.

- Clinton og Obama mistet henholdsvis 54 og 63 seter i Representantenes hus i første mellomvalg. Vi kan ta det for gitt at Bidens flertall også ryker. Da vil hans lovgivende agenda være stein død, og han blir en bestyrer fram til 2024, sier Mjelde.

WOOPS: Her går det galt for USAs president Joe Biden, under avreise til Atlanta. Vis mer

Flertallet mot Biden

For første gang i sitt presidentskap har Biden nå et flertall av amerikanere mot seg, ifølge meningsmålinger.

Det signaliseres fra kretsen rundt Det hvite hus at Biden nå har behov for en seier. Selv med to store seire i Kongressen tror ikke IFS-forsker Romarheim at Biden automatisk vil vinne amerikanernes gunst igjen.

- Det som virkelig gir en president et oppsving, er noe som står over partipolitikk. Nasjonale kriser, for eksempel, der en president kan være samlende og snakke til alle amerikanere. Man får ikke nødvendigvis noen stor oppsving på å dundre ting gjennom Kongressen til Republikanernes store misnøye. Det er bare mat for de demokratiske stormtroppene, som er de man hører mest kritikk fra nå, sier USA-kjenneren.

Han mener at det nåværende politiske klimaet i USA belønner ideologisk standhaftighet snarere enn å legge til rette for kompromisser.

- Det er jo en negativ disposisjon ved topartisystemet at man bare har én politisk motstander. Å myke opp for å få den andre parten med, er på vikende front i USA. Partiene liker heller å si at «nå må vi stå opp for det vi har lovet og ikke gå på kompromiss med våre verdier». Dette står særlig sterkt hos Republikanerne, begynner virkelig å slå rot hos Demokratene også, sier Romarheim.

- Setter bremseklossene på

Lenge red Biden på en bølge av medgang og godvilje. Han overtok Det hvite hus etter historisk upopulære Donald Trump, som aldri hadde støtte hos flertallet av amerikanerne, og på sitt høyeste var støtten til Biden på 57 prosent i USA.

I august begynte pilene å peke nedover igjen i takt med en pandemi som flere steder blusset opp igjen, og en kontroversiell militær uttrekning fra Afghanistan.

«NY» ROOSEVELT: Biden forsøker å bli en ny Franklin Roosevelt, ifølge USA-ekspert Mjelde. Her Biden under et bilde av Roosevelt i Det ovale kontor. Foto: AFP / NTB
«NY» ROOSEVELT: Biden forsøker å bli en ny Franklin Roosevelt, ifølge USA-ekspert Mjelde. Her Biden under et bilde av Roosevelt i Det ovale kontor. Foto: AFP / NTB Vis mer

- Det vi nå ser er systemet som setter bremseklossene på. Vi skal huske at det vanlige og naturlige i Kongressen er ikke-handling. Det er systemets innebygde bremsemekanismer for å unngå lovgivning uten bred nok støtte i landet, sier USA-ekspert Mjelde.

At Bidens to prestisjepakker ikke har gått lynraskt gjennom Kongressen, er derfor helt naturlig, mener Norce-forskeren.

For den parlamentariske støtten til Biden er lik den folkelige støtten til presidenten: langt fra overveldende.

- Biden prøver å være den nye Franklin Roosevelt og den nye Lyndon Johnson. Det var de to presidentene som bygde den begrensede velferdsstaten som finnes i USA i dag, men de hadde enorme kongressflertall i ryggen. Biden har ikke engang flertall i Senatet, teknisk sett.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer