Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Frykter og håper

Køen vokser ved ambassadebordet på Phuket International Hospital. Foreldre som savner sine barn, kvinner og menn som savner sin kjæreste. Dette er stedet der håp er blandet med frykt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PHUKET (Dagbladet): Bildet av en rundt to år gammel gutt som savner foreldrene sine henger i et av vinduene utenfor hotell-resepsjonen. Et ektepar rundt 40 år kommer gråtkvalt til bordet og spør om det er deres barn som er funnet. Håpet er blandet med frykt.

Tårer og skyldfølelse

Sjømannsprest og småbarnsmor Hilde Sirnes møter fortvilte mødre og fedre. Foreldre som tynges av skyldfølelse fordi de ikke klarte å redde barna sine.

-  Jeg vet ikke hvor mange tårer jeg har grått sammen med dem som har mistet barna sine, men det er ikke få, forteller Sirnes.

I går arrangerte hun en liten minnestund i hagen på Phuket International hospital, og det var barna som var satt i fokus. De som deltok på seremonien tente et lite lys til minne om alle barna som er blitt tatt av de fryktelige vannmassene.

-  Det er fryktelig, sier en tydelig opprørt sjømannsprest.

-  Jeg møter foreldre med skyldfølelse fordi de ikke klarte å holde på barnet da de kjempet mot bølgene. Jeg forsøker å få de til å innse at det ikke var deres skyld.

-  Da blir kanskje ikke Gud nok?

-  Nei, kanskje ikke, men samtidig er det viktig å ha noe å tro på. Noe å støtte seg til.

Det verste er kanskje det uvisse. Det at barnet ikke er funnet. Jeg har forsøkt å gi trøst til flere som fortsatt saver et barn og en mor eller en far. En mor har mistet to tenåringsbarn og en mann. Et foreldrepar har mistet det vesle barnet sitt. Det er vanskelig med ord, men samtidig er det viktig å trøste. Det er kanskje mammaen i meg mer enn presten som snakker når jeg forsøker å trøste disse foreldrene. At jeg selv har med meg min vesle Ragnhild Filippa på tre år gjør det litt spesielt og følsomt.

Ikke deres barn

Det norske paret forsvinner bak en glassdør, men kommer kort tid etter gråtende tilbake. Det var ikke deres vesle gutt som var funnet. De trykker seg til hverandre og forsøker så godt de kan å takle situasjonen. Sjømannsprest Hilde Sirnes omfavner moren som gråter utrøstelig.

Det er hennes tøffeste tid på jobb.

En mann på rundt 30 år fra Oslo har lett hele natta etter sin kjæreste. De bodde i en bungalow på stranda på Phi Phi da havet kom rullende inn over øya. Begge løp for livet - han først, hun like etter. Kjæresten løp desperat inn mot bungalowen og holdt seg fast da vannmassene kastet seg over henne. Øyeblikket etter ble hele bungalowen og kjæresten vasket bort av havet. Det var det siste han så av henne.

-  Jeg hadde vannet rundt beina hele tida og løp som en gal. Da havet slo over meg var jeg dødssliten, men tviholdt meg fast i det jeg fant. Da vannet sank gikk jeg tilbake for å se etter henne, men så kom vannet på nytt, og igjen var det å løpe for livet. Da neste bølge kom klamret jeg meg livredd fast i fjellet. Det var som en film. Helt uvirkelig. Og alt skjedde så plutselig. Hvorfor ingen ble varslet er helt uforståelig.

Andre forteller at det først kom flokker av fugler flyende, så kom vannet som bare vokste.

Forgjeves leting

Etter at siste bølge slo innover øya og vannet trakk seg tilbake, gikk 30-åringen på desperat leting blant rester av hus, sylskarpe bølgeblikkplater og båter som var kastet på land.

-  Jeg var med på å bære døde mennesker inn på stranda, men lette og lette etter kjæresten uten resultat. Det samme har jeg gjort den siste natta. Lett og lett.

Kommunikasjonen mellom sykehusene er elendig, og pasientlistene er ufullstendige. Mange bruker Internett for å lete etter de savnede.

PRØVER Å HJELPE: Sjømansprest Hilde Sirnes måtte ta seg av mange som savnet sine kjære, og som frykter de aldri vil se dem igjen.
SKYLDFØLELSE: «Jeg møter foreldre med skyldfølelse fordi de ikke klarte å holde på barnet da de kjempet mot bølgene.» Hilde Sirnes, Sjømannsprest i Phuket
LETER: Tavla over savnete personer blir stadig større på Bangkok/Phuket Hospital.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media