Frykter økologisk kollaps

Fortsatt tap av naturmangfold kan føre til at hele økosystemer kollapser, frykter miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||

FN-rapporten Global Biodiversity Outlook, som legges fram mandag, advarer mot såkalte økologiske vippepunkt. Når det samlede presset mot økosystemer passerer kritiske terskler, kan hele økosystemet blir slått ut eller totalt endret.

- Da er det ikke lenger snakk om å miste enkelte arter, men at hele økosystem kollapser. Dersom for eksempel havforsuring og klimaendringer slår ut arter som er helt sentrale i næringskjeden i havet, kan det få enorme konsekvenser, sier Solheim til NTB.

FN-rapporten nevner korallrev, regnskogen i Amazonas og overgjødslede innsjøer og elver som eksempler på økosystemer som risikerer å «vippe over».

Dystert bilde

Global Biodiversity Outlook legges fram hvert fjerde år. 2010-rapporten gir et lite oppløftende bilde av klodens tilstand. FNs mål om å begrense tapet av naturmangfold innen 2010 blir ikke nådd. Utviklingen har tvert om gått feil vei. Vårt overforbruk av naturkapital har økt siden 2000, og overskrider jordas biologiske bærekraft.

Dermed svekker menneskene sitt eget livsgrunnlag, konstaterer rapporten.

Arter som ble vurdert som truet i forrige rapport, er i gjennomsnitt kommet nærmere utryddelse. Amfibier og korallarter er særlig utsatt.

Nesten en firedel av alle plantearter vurderes som utrydningstruet. Antallet virveldyrarter er falt med en tredel siden 1970. Naturlige leveområder i de fleste deler av verden fortsetter å minke i størrelse og kvalitet, til tross for at tapet av tropeskog og mangroveskoger er redusert i enkelte regioner.

Prislapp på naturtap

- Situasjonen er meget alvorlig. Det er ingen tvil om at vi står overfor en global krise når det gjelder biologisk mangfold, sier Erik Solheim.

Tapet av biologisk mangfold svekker muligheten til å nå andre sentrale mål, som å redusere fattigdom og forbedre helse og velstand, heter det i FN-rapporten. Naturen yter oss tjenester som vi tar for gitt. Men den dagen biene slutter å pollinere, har vi et alvorlig problem.

Kostnadene ved tap av biologisk mangfold må komme til syne og telle med i politiske og økonomiske beslutninger, skriver rapporten.

- Både private bedrifter og offentlige myndigheter må regne inn kostnadene med ødelagt natur, sier Solheim.

- Også i Norge må vi bli flinkere til å synliggjøre naturkapitalen, og prisen på ødeleggelse av natur. Men det er en svær jobb. Vi rekker det ikke før revidert nasjonalbudsjett på tirsdag, sier Solheim. (©NTB)

(NTB)