Frykter økte priser

Uroen i Asia økte i styrke i går og fallet i oljeprisen fortsatte. Dette virker positivt dempende på norsk økonomi, mener Ådne Cappelen i SSB. Men han frykter at økte forventninger om fortsatt lav rente vil virke motsatt og presse prisene oppover.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Oljeprisen ble i går notert ned til 110 kroner per fat, mens den både i fjor og i forfjor lå over 130 kroner i gjennomsnitt. Årets statsbudsjett bygger på en oljepris på 125 kroner fatet, og for hver krone oljeprisen synker med, faller overskuddet med en milliard kroner. Skulle gårsdagens oljepris fortsette resten av året, ligger det altså an til en nedgang på 15 milliarder kroner, som vil gi et overskudd på statsbudsjettet på «bare» 58 milliarder kroner.

- For norsk økonomi spiller ikke lavere oljepris så stor rolle. Vi er kommet opp på et så komfortabelt nivå at den kan fyke rundt en del, sier forskningssjef Ådne Cappelen i Statistisk sentralbyrå.
De åpenbare konsekvensene av fall i oljeprisen er at vi får et lavere overskudd på statsbudsjettet, og dermed mindre å overføre til oljefondet, i tillegg til at det kan få en begrenset virkning på oljeselskapenes letevirksomhet, mener Cappelen.

I tillegg kan vi få litt lavere bensin- og oljepriser.

Analytikere Dagbladet kontaktet i går tror at oljeprisen kan gå ned i 12- 13 dollar fatet, det vil si 90 til 96 kroner fatet.

- For industrien, som først fikk føling med konsekvensene, virker uroen dempende på aktiviteten, blant annet på investeringer.

- Men mange regner det nå som lite sannsynlig at rentene vil øke særlig i USA og Tyskland, og dermed ventes det heller ikke renteøkning i Norge.

- Vi vil kunne se gradvis lavere priser på varer fra Østen, for eksempel biler og elektroniske varer, sier Cappelen.