MALMÖ: - Til den delen av byen kjører jeg ikke om kvelden, sier drosjesjåføren på skånsk om moskeen der flere av hans kolleger drar for fredagsbønnen.

- Ranet og rispet
Sammen med Db.no sin utsendte er han på vei til Islamic Center, Malmös store moské, som gjerne trekker et par tusen mennesker på ukas siste arbeidsdag. Etter solnedgang kan nabolaget være tøft, men denne formiddagen bidrar vårluften og solskinnet med sitt.

- En kollega ble ranet og rispet med kniv under en tur i nabolaget. Han er muslim, men jeg tror ikke de guttene som gjorde det brydde seg om hvor han var fra, sier mannen bak rattet.

Om dagen er moskeen i utkanten av bydelen Rosengård både skole og lekeplass for barn. Når vi ankommer står utålmodige foreldre som bringer eller henter podene ved porten. Skolebussen venter på en femteklasse som skal hjem.

Frp ad portas
I dag skal Frps delegasjon inn portene for å diskutere integrering med moskeens direktør Bejzat Becirov. Han har fulgt den norske debatten om Rosengård tett og gleder seg til besøket.

I moskeens gårdsrom løper gutter og jenter i ring. Bak dem ligger kontoret der delegasjonen fra Norge vil bli tatt i mot.

- Det blir spennende med litt duell. Da jeg hørte utspillet om at sharialov har erstattet svensk lov her ble jeg overrasket. Det høres ut som tanker fra en annen tid enn den Europa befinner seg i nå, sier Becirov til Dagbladet.no.

Vil også ha svar
Nå er han spent på hva Frps delegasjon vil fortelle om sin egen politikk.

- Er den i samfunnets interesse og har en internasjonal tilnærming til integrering, eller er det politikk for isolasjon der man setter seg i et hjørne og krymper intellektuelt? Det vil jeg høre mer om, gestikulerer Becirov, som selv er født i Makedonia av albansk slekt.

Moderat
I Malmö går Becirov for å være en moderat muslim, noen kritikere mener for moderat.

Da moskeen trolig ble påtent og deretter brant ned til grunnen i 2003, manet han menigheten til å ta vare på hverandre framfor å la vreden gå utover andre.

Da debatten og opptøyene etter Muhammed-karikaturene raste noen år senere manet han til tålmodighet.

- Det er en av islams viktigste dyder. Og når vi vet hvor vondt det gjør at vår moské brenner ned, hvorfor skal vi da brenne flagg eller bilder, spør han retorisk.

Parabol-problem
En av utfordringene for mange familier som kommer til Norden er å lære seg språket. I et intervju med Sydsvenskan i 2006  rettet han skarp kritikk mot dem som isolerte seg fra det svenske samfunnet. Becirov mener problemet er vedvarende.

- Man kan ikke leve her i Sverige, men følge et annet lands virkelighet over parabolantennen, sier han og peker i retning av Rosengårds bekledde verandaer og fasader.

Med 75 kanaler inn i stua har de fleste god oversikt over lokalpolitikken og siste nytt fra fødelandet, men han opplever at flere mangler kunnskap om sitt nye hjemland. Han frykter at noen foreldres ensretting skader barna.

- De ser ikke det landet de vokser opp i. Folk må engasjere seg i lokalpolitikken, bygge en forretning og skape arbeidsplasser for seg selv og andre, mener Becirov.

Frykter radikal islam
Moskelederen frykter ikke at sharialoven skal tres ned over hodet på lokalsamfunnet, men at enkelte kan la se blende av ideologer.

- De sosiale problemene er mange. Folk lever med kakerlakker, høye leier og i arbeidsledighet. Mange ungdommer går jo lei.

- Det er dessverre noen som vil utnytte det til å preke radikal og politisk islam til unge mennesker. Noen enkeltindivider kan føle seg inkludert og sette pris på at noen er myke og omsorgsfulle.

I Norge har Politiets sikkerhetstjeneste oppsøkt unge menn som har kontaktet islamistiske bevegelser og grupper.

- En og annen idiot
Også bydelsleder Andreas Konstandinidis har han lagt merke til at det finnes talspersoner for radikal politisk islam i nærmiljøet.

- Det finnes en og annen idiot. Noen få radikale som alle andre snur ryggen til, sier lokalpolitikeren.

Han mener at søkelyset må settes på andre utfordringer.

- De viktige spørsmålene er: Ønsker samfunnet å hjelpe mennesker til å lære seg et nytt yrke? Og har vi ressurser til det, sier han.

«Alle snakker svensk»
Islamic Center ligger på et stort og flatt landområde. Spirene på to minaretene er godt synlige fra hovedveiene og Rosengård.

Becirov er nøye med å fremheve senterets tilknytting til byen rundt.

- Åtte av ti ansatte er ikke-muslimer. De er på alle måter et viktig bidrag. I tillegg foregår alle fredagsbønner i all hovedsak på svensk.

- Hvorfor det?

- De som kommer hit er svenske muslimer, selv om de kan være født et annet sted. Alternativt må vi ha irakiske, persiske, kurdiske, pakistanske og saudiske samlinger. Eller de må alle gå i forskjellige moskeer.

Etter Ögårdsskolan å dømme, friskolen som ligger i moskeens lokaler, har ideen båret frukter. Barna ser ut til å ha foreldre fra de fleste verdenshjørner. Malmö har muslimer fra rundt 100 land.

Ytringsfrihet
De siste årene har debatten om ytringsfrihet fått en renessanse i Europa etter flere islam-kritiske publikasjoner.

- Mange muslimer har krevd lovendringer som verner religiøse følelser eller på andre måter stanser karikaturer av typen Mohammed-tegningene?

- Det behøves mer informasjon om hva som er den innerste kjernen i en religion og som ikke bør gjøres narr av. Men ytringsfriheten må bestå, den er en naturlig del av et demokrati, sier Becirov.

- Behøver ikke bli Zlatan
På vei ut av fra porten står en stabel med studiekatalog fra høyskolen i Malmö.

- Som ung med muslimsk bakgrunn behøver du ikke bli en Zlatan for å være svensk. Ingeniør, lege eller tannlege er også bra, sier moske-direktøren optimistisk på vegne av elevene sine.