EIDSVOLL (Dagbladet): - Å kalle det for sentralisering er tøv. Dette er profesjonalisering av brannvesenet, svarer justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen.
På den lokale brannstasjonen på Eidsvoll, sju mil fra Oslo, er engasjementet stort om hvordan framtidas brannvesen skal organiseres når sentraliseringsskeptiker Trygve Slagsvold Vedum er på besøk.
I stortingsmelding «Risiko i et trygt samfunn - samfunnssikkerhet», som passerte statsråd 9. desember i fjor, heter det: «Regjeringen mener det er behov for færre og større brann- og redningsvesen. Større enheter som legger til rette for ledelse på heltid, vil gi bedre muligheter til å utvikle lederrollen. Større brann- og redningsvesen gir også mulighet til å etablere fag- og kompetansemiljøer med bred erfaring og kunnskap innenfor forebygging, håndtering av hendelser og samvirke med andre aktører. Dette er spesielt viktig ved håndtering av store og komplekse hendelser.»
Tre minutter
Brannmester Tor Helge Gran ved Eidsvoll brannstasjon sover med støvlene ved sengekanten og redningsdrakta klar.
Til tross for at bygdas brannmannskap skal dekke et område på 500 kvadratkilometer opererer de med en gjennomsnittlig utrykningstid på under tre minutter på sjåførene som sover hjemme på sin private adresse, fra alarmen går til de kjører brannbilen ut av porten på brannstasjonen.
- Det snakkes så fint om å dimensjonere brannvesenet for de store hendelsene, men hva med de små hendelsene? Vi rykker også ut når mennesker er i livskrise eller for å bryte opp dører for politiet, på hjertestans og bæreoppdrag for helsevesenet, sier Tor Helge Gran.
- Nå må ikke byråkratene og politikerne gjøre samme tabben som med politireformen. Vi ser hva de sliter med. Politiet gjør så godt de kan, men de har for store distrikt. Det er derfor vi nesten alltid kommer fram til ulykkesstedet før dem, og det er vel derfor vi blir brukt sier brannmester Gran.
Raskest utrykning
Trygve Slagsvold Vedum mener regjeringen er i ferd med å sette urealistisk høye krav til det lokale brann- og redningsvesenet.
- Det kan føre til at kommuner ikke lenger har eget brann- og redningsvesen, sier Sp-lederen.
Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) var gjennomsnittlig utrykningstid 10 minutter og 25 sekunder ved bygningsbranner i 2016. Brannvesenet var først av nødetatene på hendelsesstedet ved brann og ulykker i 48 prosent av tilfellene i fjor, ambulansetjenesten 24 prosent og politiet 18 prosent.
Brann- og redningsvesenet hadde 35 000 utrykninger i løpet av fjoråret, hvorav 5200 gjaldt trafikkulykker og 5000 gjaldt helseoppdrag.
12 000 ansatte
Norge har i underkant av tre hundre brann- og redningsvesen med til sammen 620 brannstasjoner. 3500 av brannskapet er heltidsansatt, mens 8500 jobber deltid.
Ifølge stortingsmeldingen har fagmiljøene varierende kvalitet: «Utredninger har slått fast at utdanningen som tilbys brann- og redningspersonell er mangelfull. For å løfte brann- og redningsberedskapen arbeider regjeringen med å etablere en ny utdanningsmodell for brann- og redningspersonell.»
Trygve Slagsvold Vedum viser til at regjeringen har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i oppdrag å utarbeide en revidert dimensjoneringsforskrift.
- De vurderer å innføre en del krav som er urealistisk høye for det kommunale brannvesenet, og som kan ende opp med å slå beina under det lokale deltidsmannskapet i brann- og redningstjenesten. Vi mener regjeringen nå legger opp til en sentralisering av brannvesenet som kan gå ut over tryggheten til lokalmiljøene. Det er viktig at brann- og redningstjenesten er tilgjengelig der folk bor, og har mulighet for å være raskt på pletten når det skjer en alvorlig hendelse, sier Trygve Slagsvold Vedum.
Miste råderetten
Han mener at hvis det settes så høye krav til kommunene at de ikke kan ha eget brannvesen, presser man fram en sammenslåing som kan gjøre at ressursene forsvinner til sentrale strøk på bekostning av beredskapen i distriktene.
- Dermed kan kommunene miste råderetten over ressursene, miste muligheten til å kunne påvirke lokal beredskap og prioritere lokale risikoer. Nærhet er viktig for god oversikt over skadestedet. Dersom ledelsen ikke lenger skal være lokalt forankret, kan det ramme rekruttering til deltidsmannskapet, sier Trygve Slagsvold Vedum.
Langt fra sannheten
Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp) er dundrende uenig.
- Vedum forsøker å skape et bilde om at regjeringen vil sentralisere brannvesenet. Det er så langt unna sannheten som man kan komme. Siden brann- og redningstjenesten er en kommunal oppgave, er det lokalpolitikerne som bestemmer hvordan brannvesenet i deres kommune skal organiseres, sier Per-Willy Amundsen.
Profesjonalisering
Han viser til at Sp-lederens hjemkommune, Stange i Hedmark, har et interkommunalt samarbeid med to andre kommuner om et felles brannvesen.
- Dette er den vanligste måten å organisere brann- og redningstjenesten på. Å kalle det for sentralisering er tøv. Dette er profesjonalisering av brannvesenet. Vi har et brannvesen vi kan være stolte av i Norge, men det betyr ikke at ting ikke kan forbedres. DSB er nå i gang med å gjennomgå brann- og redningstjenesten, og skal komme tilbake til regjeringen med tiltak til forbedringer. Disse tiltakene skal grundig gjennomgås før det eventuelt sendes ut på en bred høring, sier Per-Willy Amundsen.
Sogn og Fjordane
Frp-statsråden mener regjeringen har sørget for bedre beredskap enn noen gang.
- Det er viktig med lokal tilstedeværelse av brannmannskaper og ressurser. Det gjør at brannvesenet kan rykke ut raskt, noe de også skal gjøre i fremtiden. Sogn og Fjordane kan tjene som et eksempel på hvordan utdanningen av deltidsmannskaper skjer i dag og vil skje i framtida. Her gjennomfører lokale krefter i Florø og i Sogn og Fjordane brannbefalslag både grunnutdanning og utrykningslederutdanning for deltidsmannskaper lokalt, men samlet for flere kommuner i egnet øvingsområde. Dette er et meget vellykket lokalt opplæringsopplegg, som skjer i godt samarbeid med Norges brannskole, sier justisminister Per-Willy Amundsen.
Legger ikke ned
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap slår fast at de lokale brannstasjonene ikke er i fare.
- DSB kommer ikke til å legge ned en eneste brannstasjon. Det er et overordnet budskap fra meg, sier Hans Kristian Madsen, fungerende avdelingsdirektør i avdeling for brann og redning i DSB.
- Brann- og redningsvesenet er et kommunalt ansvar. Styrken er at de er lokalisert der folk bor med kort innsatstid, fra alarmen går til de er på brannstedet, sier Madsen.
Han poengterer at det er nedfelt to såkalte skal-krav til innsatstid i forskriften.
- Utrykningen skal ikke ta mer enn ti minutter til for eksempel sykehjem, sykehus og tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, samt maksimalt 20 minutter til resten av tettstedet.
Nøyere krav
DSB skal innen 1. november legge fram et forslag til en ny dimensjonsforskrift for Justisdepartementet.
- Der skal vi se nøyere på krav til bemanning, ledelse, kompetanse, innsatsledelse, beredskapsordninger og utstyr. Vi jobber med dette sammen med kommunene og brann- og redningsvesenet. Utgangspunktet er å sikre lokal tilstedeværelse og mer og bedre brannsamarbeid enn vi har i dag, sier Hans Kristian Madsen.
Lyst til å diskutere?
