MØTET: Sentraliseringsskeptiker Trygve Salgsvold Vedum deler brannmannskapets frykt for store enheter, fra venstre brannkonstabel Roy Kvamme, brannmester Tor Helge Gran, brannmester Per Ivar Brynestad, brannkonstabel Christoffer Ege Hauglund og brannkonstabel Christian Sløtte. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
MØTET: Sentraliseringsskeptiker Trygve Salgsvold Vedum deler brannmannskapets frykt for store enheter, fra venstre brannkonstabel Roy Kvamme, brannmester Tor Helge Gran, brannmester Per Ivar Brynestad, brannkonstabel Christoffer Ege Hauglund og brannkonstabel Christian Sløtte. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Stikker: POLITIKK

Frykter regjeringens brannreform

Regjeringen vil ha færre og større brannvesen. Trygve Slagsvold Vedum mener sentralisering kan gå ut over tryggheten i lokalmiljøene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EIDSVOLL (Dagbladet): - Å kalle det for sentralisering er tøv. Dette er profesjonalisering av brannvesenet, svarer justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen.

På den lokale brannstasjonen på Eidsvoll, sju mil fra Oslo, er engasjementet stort om hvordan framtidas brannvesen skal organiseres, når sentraliseringsskeptiker Trygve Slagsvold Vedum er på besøk.

I stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet», som passerte statsråd i desember, heter det: «Regjeringen mener det er behov for færre og større brann- og redningsvesen.»

Tre minutter

Brannmester Tor Helge Gran ved Eidsvoll brannstasjon sover med støvlene ved sengekanten og redningsdrakta klar.

Til tross for at bygdas brannmannskap skal dekke et område på 500 kvadratkilometer opererer de med en gjennomsnittlig utrykningstid på under tre minutter på sjåførene som sover hjemme på sin private adresse, fra alarmen går til de kjører brannbilen ut av porten på brannstasjonen.

- Det snakkes så fint om å dimensjonere brannvesenet for de store hendelsene, men hva med de små hendelsene? Vi rykker også ut når mennesker er i livskrise eller for å bryte opp dører for politiet, på hjertestans og bæreoppdrag for helsevesenet, sier Tor Helge Gran.

- Nå må ikke byråkratene og politikerne gjøre samme tabben som med politireformen. Vi ser hva de sliter med. Politiet gjør så godt de kan, men de har for store distrikt. Det er derfor vi nesten alltid kommer fram til ulykkesstedet før dem, og det er vel derfor vi blir brukt sier brannmester Gran.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Raskest utrykning

Trygve Slagsvold Vedum mener regjeringen er i ferd med å sette urealistisk høye krav til det lokale brann- og redningsvesenet.

- Det kan føre til at kommuner ikke lenger har eget brann- og redningsvesen. Regjeringen vurderer å innføre en del krav som er urealistisk høye for det kommunale brannvesenet, og som kan ende opp med å slå beina under det lokale deltidsmannskapet i brann- og redningstjenesten, sier Sp-lederen.

- Vi mener regjeringen nå legger opp til en sentralisering av brannvesenet som kan gå ut over tryggheten til lokalmiljøene. Det er viktig at brann- og redningstjenesten er tilgjengelig der folk bor, og har mulighet for å være raskt på pletten når det skjer en alvorlig hendelse, sier Vedum.

Langt fra sannheten

Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp) er dundrende uenig.

- Vedum forsøker å skape et bilde om at regjeringen vil sentralisere brannvesenet. Det er så langt unna sannheten som man kan komme. Siden brann- og redningstjenesten er en kommunal oppgave, er det lokalpolitikerne som bestemmer hvordan brannvesenet i deres kommune skal organiseres, sier Per-Willy Amundsen.

Profesjonalisering

Han viser til at Vedums hjemkommune, Stange i Hedmark, har et interkommunalt samarbeid med to andre kommuner om et felles brannvesen.

- Dette er den vanligste måten å organisere brann- og redningstjenesten på. Å kalle det for sentralisering er tøv. Dette er profesjonalisering av brannvesenet. Vi har et brannvesen vi kan være stolte av i Norge, men det betyr ikke at ting ikke kan forbedres. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er nå i gang med å gjennomgå brann- og redningstjenesten, og skal komme tilbake til regjeringen med tiltak til forbedringer innen 1. november. Disse tiltakene skal grundig gjennomgås før det eventuelt sendes ut på en bred høring, sier Per-Willy Amundsen.

Legger ikke ned

DSB slår fast at de lokale brannstasjonene ikke er i fare.

- DSB kommer ikke til å legge ned en eneste brannstasjon. Det er et overordnet budskap fra meg, sier Hans Kristian Madsen, fungerende avdelingsdirektør i avdeling for brann og redning i DSB.

- Brann- og redningsvesenet er et kommunalt ansvar. Styrken er at de er lokalisert der folk bor med kort innsatstid, fra alarmen går til de er på brannstedet, sier Madsen.

Han poengterer at det er nedfelt to såkalte skal-krav til innsatstid i forskriften.

- Utrykningen skal ikke ta mer enn ti minutter til for eksempel sykehjem, sykehus og tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, samt maksimalt 20 minutter til resten av tettstedet, sier Hans Kristian Madsen.

12.000 ansatte

I følge DSB var gjennomsnittlig utrykningstid 10 minutter og 25 sekunder ved bygningsbranner i 2016.

Brannvesenet var først av nødetatene på hendelsesstedet ved brann og ulykker i 48 prosent av tilfellene i fjor, ambulansetjenesten 24 prosent og politiet 18 prosent.

Brann- og redningsvesenet hadde 35.000 utrykninger i løpet av fjoråret, hvorav 5200 gjaldt trafikkulykker og 5000 gjaldt helseoppdrag. Norge har i underkant av tre hundre brann- og redningsvesen med til sammen 620 brannstasjoner. 3500 av brannskapet er heltidsansatt, mens 8500 jobber deltid.