TANNREGULERING: Kutt i statsbudsjettet for neste år kan føre til at mange barn og unge mister muligheten til å få tannregulering. Foto: Frank May / NTB scanpix
TANNREGULERING: Kutt i statsbudsjettet for neste år kan føre til at mange barn og unge mister muligheten til å få tannregulering. Foto: Frank May / NTB scanpixVis mer

Frykter regjeringens kuttplaner:
- Hvordan kan politikerne tenke så kortsiktig?

I neste års statsbudsjett kan 100 millioner i offentlig støtte til tannregulering bli kuttet.

Uten å bekrefte det, gikk helseminister Bent Høie (H) torsdag langt i å antyde at dagens støtteordning til tannregulering vil bli barbert i regjeringens forslag til neste års statsbudsjett.

Høie sa til Stavanger Aftenblad at dagens system legger et press på foreldre om å betale for kostbar tannregulering for sitt barn som ikke alltid er medisinsk nødvendig.

Målet skal være å kutte 100 millioner i offentlig støtte til tannregulering gruppe C-pasientene, ifølge Fri Fagbevegelse. Helseminister Høie sier at han skal ta en endelig avgjørelse om dette før budsjettet legges fram den 8. oktober.

Helseministerens uttalelse har satt i gang en ny debatt om tannregulering. Hvem skal betale for barnas tannstilling, foreldrene eller det offentlige?

- Skaper større skiller

På Grønland i Oslo er det store utfordringer med barnefattigdom og barnas oppvekstmiljø. Det konkluderte en stedsanalyse fra Arbeidsforskningsinstituttet ved Oslo MET med i fjor. Der kom det blant annet fram at 60 prosent av barna vokser opp i fattigdom. Ingen andre steder i Norge var i nærheten.

Mohamed Fariss har vært ungdomsarbeider på Tøyen og Grønland i Oslo siden 1999. Han frykter mer mobbing hvis tiltaket får gjennomslag, fordi det blir synlig hvem som har god og dårlig råd.

- Hvordan kan politikerne tenke så kortsiktig? Vi jobber for at det skal være mindre mobbing på skolene, noe det vil bli mer av i lengden med et slikt tiltak, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange svake familier prøver så godt de kan, de prøver å skjule at det er tøft, forteller Fariss.

- Men hva skal de gjøre når man ser det på barna, at tennene ikke er på plass.

Han oppfordrer politikerne til å ikke bare tenke to-tre år framover for å spare penger.

- I framtida resulterer dette i urettferdigheter, for eksempel i jobbintervjuer. Kanskje arbeidsgiver ikke vil ha folk med skeive tenner som skal ta imot folk i butikken. Det skaper større skiller.

Tydelige forskjeller

Jon Ivar Elstad, forsker ved velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslo MET, forteller at blant voksne er det tydelige forskjeller i hvor ofte folk har vært hos tannlege. Dette varierer veldig etter inntekt.

- Det er all grunn til å regne med at slike endringer slår sterkere ut for lavinntektsfamilier, sier Elstad.

Når folk mangler penger, lar de være å gå til tannlegen. De prioriterer heller lege, som mange tenker er mer avgjørende for helsetilstand, forteller han.

- Det er kjent at de klareste helseulikhetene etter sosial klasse, inntekt og utdannelse har tradisjonelt vært tannhelse. Et slikt kutt kan gjenspeile dette og er noe vi muligens kan se virkningen av på lenger sikt.

De sosiale ulikhetene i tannhelse blant unge har blitt klart mindre de siste tiårene. Det har vært en gunstig utvikling, men denne positive trenden kan kanskje bli noe reversert, mener Elstad.

- Personlig synes jeg at man ikke burde fjerne slike ordninger som bidrar til å minske inntektsulikhetene i tannhelse.

- Et skritt i feil retning

- De som har dårlig råd og lav utdanning går sjeldnere til tannlegen enn de som er bedre stilt, konstaterer også Espen Dahl, professor ved fakultet for samfunnsvitenskap ved Oslo MET.

Han mener konsekvensen av dette kostnadskuttet vil være at man får større forskjeller i tannhelse enn det vi allerede har i dag.

- Skillet er der i dag også, så det vil skape et større skille. I sin folkehelseplan har regjeringen sagt at de ønsker å redusere de sosiale forskjellene. Det er vanskelig å se det, da dette blir et virkemiddel for det motsatte, sier Dahl.

- Hvis man er opptatt av sosial ulikhet i helse, er dette et skritt i feil retning. Er man opptatt av å jevne ut forskjeller i helsetjenester, er dette et skritt i feil retning, avslutter han.

Press på foreldre

Helseminister Bent Høie sier til Dagbladet at han ville hatt stor forståelse for innvendingene om det var snakk om kutt i støtte til tannhelse som var helsemessig begrunnet.

- Det er ikke hva Helsedirektoratet foreslår eller vurderer. Vi vurderer å ta vekk støtte i de tilfellene det ikke er en helsemessig begrunnelse, men en ren kosmetisk begrunnelse.

Det offentlige gir i dag støtte til dette, men det er foreldrene som tar hovedparten av regninga.

- Jeg tror, og har fått bekrefta etter at jeg startet denne debatten, at mange foreldre opplever press på bakgrunn av det å betale for tannregulering som strengt tatt ikke er nødvendig i noen tilfeller, sier han.

HELSEMINISTER: Helseminister Bent Høie (H).
Foto: Berit Roald / NTB scanpix
HELSEMINISTER: Helseminister Bent Høie (H). Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer

Høie mener vi også må kunne ta en diskusjon om kropsspress knyttet til tenner.

- For mange hadde det vært helt uaktuelt å bruke titalls tusen kroner på å endre barnas utseende, å endre det som jeg vil si er sjarmerende mellomrom mellom tennene.

- Hva med de mer sjenerende tilfellene?

- Det er derfor arbeidet som gjøres nå er viktig. Vi må involvere tannlegeforeningen og gjøre en vurdering om det er forhold som fortsatt må ha støtte. Helsedirektoratet har sagt i sin rapport at det er fortsatt noen som må ha støtte, det er ikke aktuelt å kutte all støtte, sier Høie.

Støtter Høie

Den kjente allmennlegen Jørgen Skavlan støtter derimot helseminister Høies argumenter for kutt i støtten til tannregulering. Lørdag skrev han på Twitter:

ALLMENNLEGE: Jørgen Skavlan. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
ALLMENNLEGE: Jørgen Skavlan. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer

«Vi tannregulerer langt mer enn sammenliknbare land. Det meste grunnet kosmetikk og fordi vi får det dekket. Skaper like mye problemer som det løser. Hvorfor er vi de som regulerer mest? Penger!»

Overfor NRK forklarer Skavlan at samfunnets krav til vellykkethet og et perfekt smil ikke skal stimuleres av det offentlige.

- Samfunnet skal betale alt for dem som av rene medisinske grunner trenger dette, ikke noen andre. Vi er også her annerledeslandet, sier han til kanalen.