Frykter skrekkvår etter ekstremsommeren

2097 skogbranner gjorde sommeren 2018 til «tidenes prøvelse» for Norge. Nå slås det alarm om runde to.

STORBRANN: Slik så det ut da en skogbrann herjet over et stort område i Aust-Agder i 2008. Brannhelikoptre jobbet på spreng med å få kontroll over brannen. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
STORBRANN: Slik så det ut da en skogbrann herjet over et stort område i Aust-Agder i 2008. Brannhelikoptre jobbet på spreng med å få kontroll over brannen. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

2018 har skrevet seg inn i historiebøkene som et skrekkår for brannvesenet i Norge. For i fjor var det dobbelt så mange skogbranner i Norge som det var både i 2017 og 2016, viser tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Med 2097 skogbranner i inn- og utmark i landet, omtaler DSB fjorårets ekstremsommer som «tidenes prøve» for brann- og redningsvesenet og Sivilforsvaret.

19 prosent av alle reelle brannutrykninger i fjor var til skogbranner og branner i gress og kratt.

En stor del av skylda for det enorme antallet skogbranner i fjor har blitt tildelt ekstremsommeren som lå som et varmeteppe over store deler av landet i månedsvis i 2018.

Fylkesrekordene for temperaturer viste hvor ekstrem sommeren var. Hele åtte fylker satte ny temperaturrekord og et fylke tangerte sin gamle rekord for juli.

Dette kombinert med nær null nedbør førte til en ekstrem tørke. På de få dagene fra onsdag 11. til søndag 15. juli 2018 ble det registrert over 300 branner i Norge.

Verre enn normalt

Og selv om mange nordmenn trolig feiret at vi fikk kjenne på sydenvarmen og håper på en reprise i år, gir fjorårets rekordvær brannvesenet grunn til bekymring også i år.

For fjorårets ekstreme varme og tørre sommer, kombinert med årets uvanlig tørre vår, har gitt større skogbrannfare.

I skrivende stund varsler Meteorologisk institutt om «fare» eller «stor fare» for skogbrann i 14 norske fylker de neste dagene. Bare Nordland, Troms og Finnmark slipper unna med «liten fare» for hele landsdelen.

- Etter fjorårets tørre sommer så endte veldig mye lav vegetasjon med å visne ned. Dermed lå det ekstra mye tørt og dødt materiale på bakken ved inngangen til vinteren. Når snøen nå forsvinner så kommer det fram igjen, og da er det enda mer tørt gress, lyng og brennbart materiale enn normalt, forklarer Per Egil Haga, meteorolog ved Meteorologisk institutt, til Dagbladet.

ADVARER: Brigadesjef i Oslo brann og- redningsetat, Tor Arne Elvrum, advarer sterkt mot bruk av all form for åpen ild. Video: Philip Schanke Monsen / Emilie Rydning Vis mer

Når landet samtidig opplever en tørr vår, hvor det er langt mellom skybruddene, ligger forholdene dessverre godt til rette for potensielle katastrofer.

- Lav luftfuktighet og en del vind har bidratt til vesentlig større gress- og lyngbrannfare enn det som er normalt for årstida. Det skyldes som sagt en ugunstig vår og en lang tørr sommer, sier Haga.

Allerede i aksjon

Flere steder i landet har brannvesenet allerede vært i aksjon for å slokke lyng- og skogbranner.

Lørdag måtte brannvesenet rykke ut til tre branner i skog, gress og lyng i Rogaland. Samme dag i Mysen i Østfold brant et bolighus ned til grunnen som følge av en gressbrann som spredte seg til boligen og en garasje.

I dag jobbet brannmannskaper i Spydeberg på spreng med å få slukket en bråtebrann som kom ut av kontroll. I Bø i Telemark lyktes brannmannskaper med å få kontroll over en skogbrann i Nordbøåsen.

Også i Sandnes har brannvesenet jobbet med å få kontroll over en gressbrann søndag formiddag. Et brannhelikopter bistår, sammen med 15 mannskaper fra brannvesenet. Gressbrannen startet lørdag kveld i området rundt Øykjafjellet i Noredalen, skriver NTB.

- Det er fryktelig tørt ute nå og veldig lite som skal til før brannen sprer seg, advarer Øst politidistrikt på Twitter.

- Ubeskrivelig sløvt

Fagpersoner peker på at klimaendringer kan føre til flere varme tørkesomre framover, og dermed også større fare for skogbrann.

Det er imidlertid altfor tidlig for meteorologene å si med noen som helst betydelig grad av sikkerhet hvordan årets sommervær kommer til å bli.

- Det har vi ikke noe grunnlag for å si noe om. Dersom det kommer lavtrykk og godt med regn, så vil lyng og gressbrannfaren fort bli avlyst. Da vokser det fram ny frisk vegetasjon, sier meteorolog Haga og legger til:

- Den sommeren i fjor var helt spesiell, med høy temperatur og lite nedbør.

Men dersom den tørre våren følges opp av en ny tørr og varm sommer, lik den Norge opplevde i fjor, kan brannvesenet stå foran et skrekkscenario.

Den største frykten er at skadepotensialet i en skogbrann som kommer ut av kontroll skal slå til med full kraft. I forbindelse med fjorårets ekstreme skogbrannfare, måtte brannvesenet gå ut med ekstra strenge beskjeder til befolkningen, som tilsynelatende ikke tok advarslene til følge.

- Det er uforståelig og ubeskrivelig sløvt at folk ikke har fått med seg totalforbudet, sa Lars Magne Hovtun, informasjonssjef i Oslo brann- og redningsetat, til Dagbladet.

I juni gikk det ut et SMS-varsel til alle mobiltelefoner i Oslo kommune om skogbrannfaren og totalforbudet mot bål, grilling og ild i skogen, marka og på øyene.

- Skogbrannfaren handler til dels om at det er lett å antenne skog og kratt, men også om at disse bålene er ute i naturen, langt fra veier og brannstasjoner. Hvis vi får melding om en brann inni marka, så bruker vi fort en halvtime på å komme oss ut. På den halvtimen har det som var en bagatell eskalert til en storbrann, sa han og la til:

- Dersom du har tent opp et bål i marka, og det tar av og utvikler seg til en skogbrann, da er både brannvesenet og de som er der sjanseløse. Det kan vi ikke akseptere.

Etter brannene i Rogaland lørdag, har brannvesenet innført totalt bålforbud i 14 kommuner med umiddelbar virkning. I morgen, den 15. april, trer det generelle bålforbudet i kraft for resten av landet. Det betyr at det er forbudt å tenne opp bål og grill i, eller i nærheten av, skog og annen utmark.

Frykter ildstorm

Rolf Søtorp, administrerende direktør i Norsk brannvernforening, advarer om at endringer i klimaet også vil kunne påvirke brannvesenet i Norge.

- Prognosene for klimaendringene peker på at sommerværet vi hadde i fjor kan bli mer normalt enn tidligere. Det betyr også at faren for ildstormer, som må slokkes på en helt annen måte, har økt betraktelig, sier Søtorp til Dagbladet.

- Hva innebærer det?

- Det innebærer at det blir vanskelig å slåss mot flammene i seg selv. Man blir i stedet nødt til å forsøke å styre mye mer rundt brannen, for å kontrollere den, og slokkemetodene vil endre seg, sier han og legger til:

- Det kommer til å bli en omstilling for alle som er involvert, og da gjelder det å være forberedt.

Ikke bekymret

Anne Rygh Pedersen, avdelingsdirektør i DSB, er ikke bekymret for beredskapen.

- Alle parter er bedre rustet og mer forberedt i år. Erfaringene fra i fjor er gode å ha med seg. Situasjonen kan bli verre, og litt av utfordringen er utholdenheten – både på mannskap og utstyr. Særlig i Telemark, som var hardt rammet, så vi at det gikk litt på stumpene løs med utstyret mens det sto på som verst, sier hun til NTB.

Søndag presenterte DSB en 70 sider lang evalueringsrapport.

ØVER: Brannhelikoptre og brannmannskap holdt søndag en stor øvelse på Kjeller i Skedsmo kommune i Akershus. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
ØVER: Brannhelikoptre og brannmannskap holdt søndag en stor øvelse på Kjeller i Skedsmo kommune i Akershus. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix Vis mer

Rapporten peker på at brann- og redningsvesenet lyktes med opplysningsarbeidet i fjor sommer, og får honnør for faglig innsats. Det gjør også Sivilforsvaret, som ifølge DSB var helt avgjørende for at resultatet ikke ble verre enn det ble.

- Gode prioriteringer, samhandling mellom småflyovervåkingen, kommunale og interkommunale brann- og redningsvesen, 110-sentraler, Sivilforsvaret, lederstøtte, en høyt dimensjonert skogbrannhelikopterberedskap og de mange frivillige har bidratt til at storbranner og katastrofer er avverget, heter det i rapporten.

SKOGBRANNØVELSE: Samfunnssikkerhetsminister Ingvild Smines Tybring-Gjedde på demo med skogbrannhelikopterne på Kjeller. Til høyre
Avdelingsdirektør i DSB Anne Rygh Pedersen.


Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
SKOGBRANNØVELSE: Samfunnssikkerhetsminister Ingvild Smines Tybring-Gjedde på demo med skogbrannhelikopterne på Kjeller. Til høyre Avdelingsdirektør i DSB Anne Rygh Pedersen. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix Vis mer

I deler av sesongen har Norge bare ett helikopter i beredskap på Torp i Sandefjord. Da fellesferien begynte i fjor, økte DSB kapasiteten til elleve helikoptre. To uker seinere var tallet oppjustert til 22. Helikoptrene leies inn fra Helitrans AS, skriver NTB.

I evalueringsrapporten fra DSB heter det at det er nødvendig med «en mer avklart og formalisert prosess enn det som har vært tilfelle til nå».

Samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp) er blant dem som ønsker ekstra oppmerksomhet på skogbrann. Søndag besøkte hun en stor øvelse for brannhelikoptre på Kjeller flyplass utenfor Lillestrøm, hvor målet var å øke kunnskapen, kommunikasjonen og å være enda bedre forberedt dersom vi går en ny ekstremsommer i møte.

- Forberedelsene og gjennomføringen viser at vi vet hva vi holder på med, sier samfunnssikkerhetsministeren til NTB.