Frykter smitte- effekt

KRISTIANSAND/ORREFORS (Dagbladet): To småjenter blir knivdrept i Kristiansand og Thomas Quick forklarer i detalj om hvordan han drepte småjenter. Så blir en 10 år gamle jente knivdrept i Sverige. - Det er mulig at vi her snakker om en smitteeffekt, sier kriminalinspektør Bo Sjöberg ved politiet i Kalmar til Dagbladet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det er så mye drap nå. Det er generelt blitt verre. Årsaken kan være at toleransegrensene senkes generelt. Vi ser det klart etter store kriger. Da er det ofte mer vold og drap enn før. Motforestillingene er svekket, sier rettspsykiater Karl-Ewerth Horneman. Quick-rettssaken, barnedrapene i Kristiansand, barnedrap i Orrefors: Det er logisk å tenke at medieomtalen kan utløse morderiske handlinger hos latente drapsmenn. Men rettspsykiaterne er enige: Drap er en så ekstrem handling at smitteeffekt ikke er kjent i litteraturen, heller ikke fra vitenskapelig teori. Men når samfunnet blir mer voldsutsatt, kan en konsekvens være at tersklene senkes, også for drap.

Forskjellig modus I går formiddag var politiet i Sverige i kontakt med etterforskerne i Kristiansand. Både kriminalinspektør Bo Sjöberg ved politiet i Kalmar og kriminalsjef Arne Pedersen i Kristiansand mener det ikke er en sammenheng mellom drapene. Drapene har forskjellig modus. Dessuten mener politiet i Kristiansand at de jakter på en lokal drapsmann. Men Sjöberg sier til Dagbladet: - Det er mulig at drapene i Norge og omtalen av Thomas Quick den siste tida kan ha utløst en smitteeffekt. Dette kan vi imidlertid ikke vite med sikkerhet.

Økt vold


Rettspsykiater Horneman presiserer forskjellen på smitteeffekt og at samfunnets kulturelle normer endres og derigjennom åpner for økt vold. Han har vanskelig for å se smitteeffekt i drapshandlinger. - Det er ihvertfall ikke min erfaring. Motivene for drap er så spesielle at det er vanskelig å forestille seg smitteeffekt, mener Horneman. Selvmord og ildspåsettelse er områdene der smitteeffekt er mest kjent. Horneman trekker fram mobbing og terrorisering som smitteutsatt. I slike situasjoner er motivet til dem som står bak at de gjennom voldsutøvelsen føler seg store. Slike mekanismer kan også ligge bak de vanvittige skolemassakrene som stadig oftere herjer barnemiljøene i USA. - I slike tilfeller tror jeg ikke det er drapene i seg selv som motiverer, sier Horneman.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingen erfaring


- Vi kan ikke utelukke en viss smitteeffekt, men jeg har ikke erfaringsmessig grunnlag til å trekke fram dette, heller ikke fra norsk rettspraksis, sier professor i psykiatri og tidligere leder av Rettsmedisinsk kommisjon, Nils Retterstøl. Drap er en ekstremsituasjon, og særlig gjelder det drap av barn. Dermed er det lite å lage statistikk av. Retterstøl kjenner heller ikke til at smitteeffekt er omtalt i litteraturen på feltet.

Ikke utelukke


Rettspsykiater Berthold Grünfeld har heller ikke hørt om smitteeffekt i drapssaker. - Men teori er teori, og virkeligheten kan være en annen, sier han. Psykiater og professor i sosialmedisin, Kjell Noreik, er enig i at drapssmitte ikke kan utelukkes, og trekker som de andre fram ildspåsettere og selvmordere som eksempler på smitte. I drapssaker kjenner Noreik ikke til at smitteeffekt er omtalt. - Voldstendensene brer seg. Men om det skyldes smitteeffekt er usikkert, sier Kjell Noreik. tor.martin.lien@dagbladet.no anders.hagen@dagbladet.no «Voldstendensene brer seg» KJELL NOREIK psykiater rykter smitte- effekt # KRISTIANSAND/ORREFORS (Dagbladet): To småjenter blir knivdrept i Kristiansand og Thomas Quick forklarer i detalj om hvordan han drepte småjenter. Så blir en 10 år gamle jente knivdrept i Sverige. - Det er mulig at vi her snakker om en smitteeffekt, sier kriminalinspektør Bo Sjöberg ved politiet i Kalmar til Dagbladet. # Av TOR MARTIN LIEN # og ANDERS HAGEN

- Det er så mye drap nå. Det er generelt blitt verre. Årsaken kan være at toleransegrensene senkes generelt. Vi ser det klart etter store kriger. Da er det ofte mer vold og drap enn før. Motforestillingene er svekket, sier rettspsykiater Karl-Ewerth Horneman.

Quick-rettssaken, barnedrapene i Kristiansand, barnedrap i Orrefors: Det er logisk å tenke at medieomtalen kan utløse morderiske handlinger hos latente drapsmenn.

Men rettspsykiaterne er enige: Drap er en så ekstrem handling at smitteeffekt ikke er kjent i litteraturen, heller ikke fra vitenskapelig teori. Men når samfunnet blir mer voldsutsatt, kan en konsekvens være at tersklene senkes, også for drap.

Forskjellig modus

I går formiddag var politiet i Sverige i kontakt med etterforskerne i Kristiansand. Både kriminalinspektør Bo Sjöberg ved politiet i Kalmar og kriminalsjef Arne Pedersen i Kristiansand mener det ikke er en sammenheng mellom drapene. Drapene har forskjellig modus. Dessuten mener politiet i Kristiansand at de jakter på en lokal drapsmann.

Men Sjöberg sier til Dagbladet:

- Det er mulig at drapene i Norge og omtalen av Thomas Quick den siste tida kan ha utløst en smitteeffekt. Dette kan vi imidlertid ikke vite med sikkerhet.

Økt vold

Rettspsykiater Horneman presiserer forskjellen på smitteeffekt og at samfunnets kulturelle normer endres og derigjennom åpner for økt vold. Han har vanskelig for å se smitteeffekt i drapshandlinger.

- Det er ihvertfall ikke min erfaring. Motivene for drap er så spesielle at det er vanskelig å forestille seg smitteeffekt, mener Horneman.

Selvmord og ildspåsettelse er områdene der smitteeffekt er mest kjent. Horneman trekker fram mobbing og terrorisering som smitteutsatt. I slike situasjoner er motivet til dem som står bak at de gjennom voldsutøvelsen føler seg store. Slike mekanismer kan også ligge bak de vanvittige skolemassakrene som stadig oftere herjer barnemiljøene i USA.

- I slike tilfeller tror jeg ikke det er drapene i seg selv som motiverer, sier Horneman.

Ingen erfaring


- Vi kan ikke utelukke en viss smitteeffekt, men jeg har ikke erfaringsmessig grunnlag til å trekke fram dette, heller ikke fra norsk rettspraksis, sier professor i psykiatri og tidligere leder av Rettsmedisinsk kommisjon, Nils Retterstøl.

Drap er en ekstremsituasjon, og særlig gjelder det drap av barn. Dermed er det lite å lage statistikk av. Retterstøl kjenner heller ikke til at smitteeffekt er omtalt i litteraturen på feltet.

Ikke utelukke


Rettspsykiater Berthold Grünfeld har heller ikke hørt om smitteeffekt i drapssaker.

- Men teori er teori, og virkeligheten kan være en annen, sier han.

Psykiater og professor i sosialmedisin, Kjell Noreik, er enig i at drapssmitte ikke kan utelukkes, og trekker som de andre fram ildspåsettere og selvmordere som eksempler på smitte. I drapssaker kjenner Noreik ikke til at smitteeffekt er omtalt.

- Voldstendensene brer seg. Men om det skyldes smitteeffekt er usikkert, sier Kjell Noreik.

tor.martin.lien@dagbladet.no

anders.hagen@dagbladet.no

«Voldstendensene brer seg»

KJELL NOREIK

psykiater