Zelenskyj slår alarm om nasjonaldagen:

Frykter «spesielt brutale angrep»

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj frykter Russland vil trappe opp angrepene på nasjonaldagen deres onsdag. - De kan bruke det nylige attentatet som påskudd, sier krigsekspert.

BEKYMRET: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ber ukrainerne stå sammen og fortsette kampen. Han advarer mot russiske provokasjoner på uavhengighetsdagen onsdag. Foto: Dimitar Dilkoff / AFP / NTB
BEKYMRET: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ber ukrainerne stå sammen og fortsette kampen. Han advarer mot russiske provokasjoner på uavhengighetsdagen onsdag. Foto: Dimitar Dilkoff / AFP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Zelenskyj ber ukrainerne stå sammen og fortsette kampen på nasjonaldagen deres onsdag, når de feirer 31 års uavhengighet.

Han frykter at Russland vil bruke dagen til å trappe opp angrepene for å spre frykt i samfunnet.

- Vi må kjempe for Ukrainas seier. Det er fortsatt mye å gjøre, vi må stå samlet og fortsatt holde ut mye, dessverre mye smerte, sa han i en videotale i helga.

Han advarte om at russerne kan gå til verks med «spesielt brutale angrep».

- Det er slik fienden er. Hver eneste uke dette halvåret har Russland gjort avskyelige og ondskapsfulle ting hele tiden, sa han og viste til det han kalte russisk terror i Kharkiv og Donbass.

Der pågår det daglige rakettangrep.

- Høyst reelt

Hovedlærer og oberstløytnant ved Stabsskolen, Geir Håken Karlsen, ser det som høyst reelt at Russland kan trappe opp angrepene denne dagen.

- De har mange påskudd de kan bruke for å øke bombingen nå, som attentatet på Darja Dugin (som de allerede har gitt Ukraina skylda for, uten å legge fram noe bevis), og at de vil ta ut legitime mål, som militære hovedkvarter og våpenlagre i og rundt byer, sier han til Dagbladet.

I hovedstaden Kyiv er det nedlagt forbud mot offentlige ansamlinger fra mandag til torsdag, og i Kharkiv er det kunngjort portforbud fra tirsdag til torsdag, i forbindelse med feiringen.

Det mener Karlsen er lurt:

- Ukrainerne er nok mest bekymret for fly- og missilangrep, og vi vet at en del av missilene og rakettene Russland bruker, har vist seg å ha dårlig presisjon – fordi det er gamle systemer. Hvis russerne går for et «legitimt mål», for eksempel en bygning de hevder er et militært hovedkvarter, for eksempel i Kyiv – og mange sivile står rundt – kan det ende tragisk.

- Vi hadde ikke arrangert 17. mai-tog og ansamlinger vi heller, hadde vi frykter luftangrep og bombing.

KRIGSEKSPERT: Geir Hågen Karlsen er hovedlærer og oberstløytnant ved Stabsskolen og har russiske og kinesiske påvirkningsoperasjoner som interessefelt. Foto: Christian Bugge Hjort / Forsvaret
KRIGSEKSPERT: Geir Hågen Karlsen er hovedlærer og oberstløytnant ved Stabsskolen og har russiske og kinesiske påvirkningsoperasjoner som interessefelt. Foto: Christian Bugge Hjort / Forsvaret Vis mer

Symboleffekt

Karlsen framhever at Russland også har kapasitet til å utføre større cyberangrep, selv om dette er mer komplekst. De kan for eksempel gå for å slå ut kringkastere og teletrafikk onsdag, for å oppnå en symboleffekt, sier han.

Professor i russlandstudier ved Universitetet i Oslo (UiO), Pål Kolstø, tror også at russerne kan finne på å øke angrepene noe, men han er litt mer ambivalent:

- Russland er avhengig av å ikke framstå som en statsterrorist de også – angrepene må ha militære, strategiske betydninger, og de sliter allerede med å vinne krigen, så jeg tror de neppe vil bombe fritt denne dagen, sier han til Dagbladet.

Kolstø legger ikke skjul på at Russland har langtrekkende missiler og raketter som kan nå mål midt i Kyiv og andre byer, og potensielt utslette bydeler, men han tviler på at president Vladimir Putin vil gå til dette steget nå.

GÅR AV: En video skal vise to barn leke med våpen i Ukraina. Plutselig smeller det. Video: Reddit. Reporter: Håvard T-L Knutsen / Dagbladet TV Vis mer

Peker på Seiersdagen

UiO-professoren peker Seiersdagen til Russland 9. mai tidligere i år (dagen de markerer seieren over Nazi-Tyskland under 2. verdenskrig). I forkant ble det spekulert mye i hva Putin kom til å foreta seg, og hva han kom til å si da han talte til nasjonen.

Flere trodde han ville benytte anledningen til å erklære formell krig mot Ukraina, og dermed åpne for å innføre massemobiliseringen av styrker.

- Men handlingene og talen endte i stedet med å være lavmælt i forhold til den han holdt da han invaderte landet 24. februar. Putin sa ikke så mye spesielt, og økte i hvert fall ikke brutaliteten i krigen, som flere eksperter spådde, så jeg tror ikke vi vil se en nevneverdig endring denne gangen heller, men jeg kan ta feil, sier Kolstø.

Det har også vært spekulert i om Russland vil stille ukrainske krigsfanger fra Mariupol for retten i forbindelse med nasjonaldagen, i så fall igjen for å sende ende et signal om at de har kontrollen, forteller oberstløytnant Geir Hågen Karlsen.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer