KJEMPER MOT TALIBAN: Afghanske sikkerhetsstyrker patruljerer kjemper febrilsk mot Taliban for å unngå å miste kontrollen over den viktige byen Sangin. De siste dagene skal minst 90 soldater ha mistet livet i kamper mot Taliban. Foto: AFP / NTB Scanpix/ Noor Mohammad
KJEMPER MOT TALIBAN: Afghanske sikkerhetsstyrker patruljerer kjemper febrilsk mot Taliban for å unngå å miste kontrollen over den viktige byen Sangin. De siste dagene skal minst 90 soldater ha mistet livet i kamper mot Taliban. Foto: AFP / NTB Scanpix/ Noor MohammadVis mer

Frykter store deler av Afghanistan kan falle i Talibans hender

Sikkerhetsstyrker kjemper febrilsk for å holde stand mot Taliban i Helmand-provinsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Verdens blikk er igjen rettet mot Afghanistan, etter at viseguvernør Mohammad Jan Rasoulyar i Helmand-provinsen i helga advarte mot at hele den sørlige provinsen nå står i fare for å havne under Talibans kontroll.

De siste dagene har sikkerhetsstyrker kjempet en febrilsk kamp for å holde stand mot talibankrigere som angriper politihovedkvarteret i byen Sangin i Helmand-provinsen i Afghanistan. 

Storbritannia og USA har begynt å slippe ammunisjon, militært utstyr og mat fra fly, for å forhindre en total kollaps av byen, der 90 afghanske soldater og politimenn skal ha mistet livet i kamper de siste dagene, skriver The Guardian.

Kontrollerer en femtedel av Afghanistan Oberstløytnant Tore Stårvik ved Forsvarets høgskole sier til Dagbladet at Taliban nå kontrollerer opp mot en femtedel av Afghanistan, etter at ISAF-styrken begynte tilbaketrekningen fra landet i 2013. 

-Vi vet at Taliban i praksis kontrollerer tre av 13 distrikter i Helmand. Sangin kan bli nummer fire. I ytterligere fem distrikter i provinsen står Taliban sterkt, uten at de har full kontroll, sa Stårvik til Dagbladet mandag.

Grafikk: Kjell Erik Berg
Grafikk: Kjell Erik Berg Vis mer

Storbritannia sender opp mot 30 soldater fra elitestyrken Special Air Services (SAS), som sammen med 60 utsendte amerikanske spesialsoldater skal bistå den afghanske hæren i det kritiske forsvaret av provinsen. Britene melder samtidig at det kun er snakk om opptrening av lokale styrker, ifølge NTB

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Helmand er ikke bare området der det er mest akutt, men også mest grunnleggende dramatisk. Situasjonen i provinsen har vært kritisk i 10-11 år, og Taliban står veldig sterkt, sier PRIO-direktør og Afghanistan-ekspert Kristian Berg Harpviken. 

- Helmand vil falle I slutten av september tok Taliban midlertidig kontroll over store deler av Kunduz, men ble raskt slått tilbake av regjeringsstyrker. Viseguvernør Rasoulyar i Helmand-provinsen advarer myndighetene mot å tro at de vil lykkes med det samme igjen, og beskylder landets president for å holde tilbake informasjon om alvoret i den pågående situasjonen.

- Helmand kommer til å falle i fiendens hender. Dette er ikke som i Kunduz der vi kunne igangsette en offensiv fra flyplassen for å gjenerobre byen. Det er bare umulig og er en drøm, skriver Rasoulyar.

Myndighetene i Kabul har avvist at situasjonen i Helmand er kritisk. Harpviken sier derimot at Taliban flere steder i landet kan ta over styringen. 

- I flere regioner i Afghanistan har regjeringsstyrkene kontroll om dagen, mens Taliban tar over om nettene. Taliban er i ferd med å bygge opp et alternativt styringssystem, som mange steder er i ferd med å bli delvis permanent, sier Harpviken.

Ingen optimisme En ny rapport fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) fastslår at 972 500 flyktninger og migranter har krysset Middelhavet og Egeerhavet på veien til Europa i 2015. Rundt 20 prosent av disse er fra Afghanistan. Harpviken mener mange Afghanere har mistet alt håp om en framtid i hjemlandet.

- Da vesten gikk inn i Afghanistan i 2001 var optimismen i landet enorm. Siden har det vært et bortfall av optimisme. Det finnes ingen grunn til å tro at situasjonen skal forbedre seg, men mange gode grunner til å tro at det vil bli langt verre, sier han.

Harpviken har likevel ikke gitt opp alt håp i Afghanistan. 

- Det er klart det finnes et håp om bedring, men det er veldig vanskelig å se for seg at det kan bli en solskinnshistorie over natta. Det kommer til å bli flere tøffe år, for veldig mange. Regjeringen og Taliban kan klare å forhandle seg fram til midlertidige våpenhviler, men det er langt fram til en varig fred i landet, sier han.

Tvinges til å vise muskler Han sier Taliban nå føler seg presset til å vise muskler i kampen mot regjeringen og IS. 

- Kunngjøringen av Taliban-leder mulla Omars død utløste en intern maktkamp i Taliban. Den nye lederen må vise seg som slagkraftig. Samtidig føler Taliban seg truet av IS, som har blitt et alternativ for de som ønsker seg vekk fra Taliban. Dette driver Taliban stadig lengre i en militær retning, sier Harpviken.

Afghanistan-eksperten ser likevel et lyspunkt i det som er landets mørkeste periode på flere år.

- Det har blitt etablert en politisk kontakt mellom den afghanske regjeringen og Taliban på et nivå som man aldri før har sett. Det er ingen ting som tyder på at de kontaktene er brutt. I det så ligger det et håp om fred, men det er fortsatt en lang vei dit.