Frykter svekket barneombud

- Jurister er ikke spesielt egnet til å se barns behov, sier barneombudets «far», Anders Bratholm.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no:) Flere fagpersoner som jobber med barn reagerer kraftig på at barne- og familieminister Manuela Ramin-Osmundsen har valgt å erstatte en psykolog med en jurist i ansettelsen av nytt barneombud.

- Jurister er ikke spesielt egnet til å se barns behov. Barneombudet trenger alle slags sakkyndige, og jeg ser på det som en stor mangel hvis det ikke arbeider noen psykologer hos Barneombudet, sier jusprofessor Anders Bratholm, barneombudets «far»

Allerede i 1969 lanserte Anders Bratholm han ideen om et barneombud i Norge. Han argumenterte med at barn utgjør en stor del av befolkningen, samtidig som de manglet stemmerett, en organisasjon eller et effektivt talerør som kunne gi dem en stemme i offentligheten.

Mangler psykolog

Da Reidar Hjermann ble barneombud styrket han staben med to jurister. Det ene var en nyopprettet juridisk stilling, mens den andre juristen erstattet en psykolog som sluttet. Hjermann er selv barnepsykolog.

Det betyr at det per i dag er tre jurister hos Barneombudet - fire når det nye barneombudet tiltrer i april. Etter det Dagbladet får opplyst er det da ingen ansatte psykologer ved kontoret.

Juss er ikke den viktigste kompetansen hos et barneombud, mener Bratholm.

- Det viktigste er å forstå og ivareta barns behov og interesser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Foto: SCANPIX
Foto: SCANPIX Vis mer

Han får støtte av flere fagpersoner med kompetanse på barn.

- Som fagperson reagerer jeg på at barneombudet skal være en jurist, ikke en med spesialkompetanse på barn. Det er tross alt barn han eller hun skal uttale seg om. Jeg er skeptisk til at barneombudet verken har erfaring med klinisk arbeid med barn eller høyere utdanning innen fagfeltet, sier professor i pedagogikk, Stein Erik Ulvund til Dagbladet.no.

Mangler barnekunnskap

Han har jobbet med barn i en årrekke, og har skrevet flere bøker om barns utvikling og om barneoppdragelse.

- Barneombudet skal være en sentral aktør i alle debatter som handler om barn og barns oppvekst- og levevilkår. Da bør man ha en høyere kunnskap om barn enn folk flest, sier Ulvund.

Han mener det vil være lettere å trekke inn jurister som spesialkompetanse ved behov enn det vil være å hente inn barnekompetanse der det trengs.

- Jeg mener dette er å undervurdere kompetanse om barn, sier Ulvund, som understreker at han selv ikke er søker til stillingen.

Opptatt av juridisk kompetanse

Frykter svekket barneombud

Ved ansettelsen av det nye barneombudet, Ida Hjort Kraby, har barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen understreket viktigheten av hennes juridiske kompetanse.

- Jeg mener at Krabys kompetansegrunnlag vil være med på å løfte hensynet til barnas rettigheter, på en annen måte enn de fire andre ombudene har kunnet gjøre, sa Ramin-Osmundsen ved utnevnelsen av Hjort Kraby.

Ida Hjort Kraby blir det første barneombudet med juridisk bakgrunn.

- Klar svekkelse

Også tidligere barneombud, Målfrid Grude Flekkøy, finner det underlig at den juridiske kompetansen vektlegges så høyt.

Hun er selv klinisk barnepsykolog, som Reidar Hjermann. Hennes etterfølger, Trond Viggo Torgersen er lege og han etterfølger igjen, Trond Waage er spesialpedagog.

- Barneombudet blir helt klart svekket når en psykolog erstattes med en jurist. Det er svært viktig med en sterk barnefaglig kompetanse ved kontoret, og denne blir nå svekket. Det betyr ikke at barneombudet nødvendigvis må være barnepsykolog, men at noen ved kontoret må ha barnepsykologisk kunnskap er svært viktig, sier Målfrid Grude Flekkøy til Dagbladet.no.

- Er du forbauset over at Ramin-Osmundsen velger en jurist?

- Ut fra at hun selv er jurist kan jeg forstå det. Men jeg synes det er en svak begrunnelse når du har tre jurister fra før, sier Grude Flekkøy.

- Hva er det viktigste for et barneombud?

- Det viktigste er at man alltid tar utgangspunkt i hva barn trenger, sier Grude Flekkøy.

Feilvurdering

I en kronikk i Aftenposten går barnepsykolog Magne Raundalen og professor ved rettsmedisinsk institutt, Torleiv Ole Rognum hardt ut avsettelsen av Reidar Hjermann. De stiller også spørsmål ved at departementet velger å skifte kurs ved å ansette en jurist, frykter at ombudets politiske rolle skal nedtones: «I praksis vil det likevel si at vaktbikkje barneombudet er satt under båndtvang. Hun skal gå der departementet vil. Og det er dramatisk.»

- At den eneste barnepsykologen forsvinner er helt klart en svekkelse av barneombudet. dyktige jurister med ekspertise på barns rettigheter og menneskerettigheter hos barneombudet, men det virker som en feilvurdering å kutte ut barnefaglig og psykologisk kunnskap til fordel for flere jurister, sier Torleiv Ole Rognum

til Dagbladet.no.


Han understreker at barneombudet allerede har tre skarpskodde jurister.

Må være uavhengig

Både han og Raundalen har i flere år hatt barn i fokus og talt barnas sak, og roser Reidar Hjermann som et sterkt og uavhengig barneombud. Nå frykter de at statsråden ønsker en sterkere styring av barneombudet.

- Det er veldig, veldig viktig at barneombudet er uavhengig. Det er en ukultur at den som ansetter og seinere skal reansette barneombudet er nettopp den som barneombudet skal kritisere. Dette er bukken og havresekken, men Rognum.

Han foreslår at barneombudet derfor ansettes for en seksårsperiode av gangen, i stedet for to perioder på fire år hver slik det har vært fram til i dag. Eller at Stortinget bør utnevne barneombudet.

På Dagbladet.no i går sa også visepresident i Odelstinget, SVs Olav Gunnar Ballo, at kanskje Stortinget bør utnevne barneombud i framtida.

Har dyktige jurister

- Barneombudet må ha en sterk barnepsykologisk tyngde, sier Atle Dyregrov, psykolog ved Senter for krisepsykologi i Bergen. Han har lang erfaring i å jobbe med barn, og mener den kunnskapen som i dag finnes om barn som utsettes for vold, overgrep eller vanskjøtsel ikke er noe jurister automatisk besitter.

- Juristene som i dag jobber hos Barneombudet er svært dyktige, departementet burde derfor heller ha styrket den barnepsykologiske kompetansen blant de ansatte, mener han.

- Det ser ut som om argumentet om behovet for et skifte har kommet etter det nye ombudet ble ansatt. Hvis det var ønske om en annen type kompetanse hos barneombudet, burde det ha blitt kjent før stillingen ble lyst. Da kunne vi fått en debatt rundt dette. Slik situasjonen er blitt nå, er det lett å tenke at departementet ville ha et tammere ombud, sier Dyregrov.

<B>KRITISK:</B> Professor i pedagogikk, Stein Erik Ulvund.
<B>SKEPTISK:</B> Jusprofessor Anders Bratholm.
<B>KRITISK: Det første barneombudet, Målfrid Grude Flekkøy.