Coronavirus i Norge:

Frykter tida fram mot påske

Vinterferien, påska, 17. mai og sommerferien: Slik tror helsedirektør Bjørn Guldvog at Norges befolkning kan leve livet sitt framover.

PÅSKA: Helsedirektør Bjørn Guldvog tror vi må leve med betydelige tiltak i påska. Reporter: Frode Andresen. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Se mer
påvist smittet 70 000 +551
mutantsmittet1 120
døde 622 +2
påvist smittet 113 000 000+447.1K
døde 2 510 000 +10.1K
Se mer

Helsedirektør Bjørn Guldvog har enset en overoptimisme i befolkningen. Særlig før det ble oppdaget et utbrudd med den britiske virusvarianten i Nordre Follo. Nå er selv hans mest optimistiske framtidsutsikter ikke fullt så optimistiske lenger.

- Jeg tror nok at mange nå har oppfattet alvoret. I hvert fall dem som bor i områdene omkring Nordre Follo og Oslo. Det er en alvorlig situasjon, hvor vi må få bedre oversikt for å forsikre oss om at vi tar de riktige stegene framover med tanke på å ivareta folks helse på en god måte, sier Guldvog til Dagbladet.

I best fall, mener Guldvog, kan det være mulig å lette på mange av tiltakene i løpet av sommerferien. Men i verste fall kan vi bli nødt til å stå i denne situasjonen ut året, og kanskje lenger enn det.

- Vi lengter alle etter et virusfritt samfunn, men vi må passe på at vi ikke snubler på oppløpet og tror at vi er kvitt problemet før vi egentlig er det. Det kan føre til at vi får en mye brattere oppoverbakke å gå den siste fasen av pandemien.

OVEROPTIMISME: Helsedirektør Bjørn Guldvog har enset en overoptimisme i befolkningen. Nå vil han gi et innblikk i sine tanker om månedene framover. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet
OVEROPTIMISME: Helsedirektør Bjørn Guldvog har enset en overoptimisme i befolkningen. Nå vil han gi et innblikk i sine tanker om månedene framover. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet Vis mer

Tre utfall

Helsedirektøren vil gi Norges befolkning et innblikk i hvordan han ser for seg at tiltaksnivået i Norge kan utvikle seg de neste månedene, men først vil han understreke at tida framover er sterkt preget av usikkerhet.

Guldvog trekker særlig fram tre usikkerhetsmomenter som kan påvirke hvorvidt vi får et beste fall-scenario eller et verste fall-scenario: Prosessen knyttet til godkjenning og distribusjon av vaksiner, muligheten for mer motstandsdyktige virusvarianter som gjør at vaksinene må endres og muligheten for å oppdage sjeldne bivirkninger av vaksinene.

- Men det er også et mellomscenario hvor man kan se for seg at vaksineringen tar lengre tid enn vi hadde håpet, at vi får en smitteoppblomstring med den britiske virusvarianten som vi ikke helt klarer å kontrollere, hvor det kan ta lengre tid å slå ned smittespredningen, og at vi dermed ikke kan avvikle de fleste tiltakene før litt seinere på høsten. Det er også fullt mulig.

COVID-19: Dette er symptomene for coronaviruset, som siden desember 2019 har spredt seg fra Kina og ut til hele verden. Utbruddet er kategorisert som en pandemi. KILDER: WHO, FHI, NHI og Helsenorge.no STILLFOTO: NTB Scanpix. VIDEO: Endre Vellene. Vis mer

Vinterferien

Norge vil nok fremdeles ha et ganske høyt tiltaksnivå når vinterferien begynner i slutten av februar, tror Guldvog. Samtidig håper han at vi innen den tid rekker å vaksinere de aller fleste sykehjemsbeboere og eldre i risikogruppene.

- Det muliggjør at vi i større grad kan besøke de eldre på sykehjemmene, slik at den delen kan åpnes opp mer enn vi har vært vant til fram til nå. Men fremdeles vil det nok være slik at bare noen få prosent av befolkningen vil være immune, og man vil dermed fremdeles risikere stor smittespredning veldig raskt i de øvrige aldersgruppene, sier Guldvog og fortsetter:

- Dersom vi letter på tiltakene i en situasjon hvor en stor del av befolkningen ikke er vaksinert, så vil vi risikere å få en enorm smittespredning, særlig med de mer smittsomme virusvariantene som kan gi enda kraftigere smittespredning enn før. Selv om de mest sårbare har blitt vaksinert, så kan man likevel få mange innleggelser og dødsfall blant dem som er yngre enn 70 og 60 år.

PÅSKE-MARERITT: Påska kan bli en av våre vanskeligste perioder, frykter Guldvog. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet
PÅSKE-MARERITT: Påska kan bli en av våre vanskeligste perioder, frykter Guldvog. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet Vis mer

Påske

Før han hadde hørt om de mer smittsomme virusvariantene, så håpet Guldvog at Norges befolkning kanskje kunne få en mer normal påske. Nå er han ikke fullt så optimistisk lenger.

- Jeg håper at det blir ei påske uten altfor ekstreme tiltak, men det er faktisk slik at påska kan bli en av våre vanskeligste perioder, sier Guldvog og fortsetter:

- Dersom vi opplever flere utbrudd med de nye virusvariantene, er det mulig at vi får økt smittespredning på et tidspunkt hvor vi ikke har rukket å vaksinere alle, samtidig som at viljen til å etterleve tiltakene kanskje vil være noe lavere. Vi må være forberedt på at tida fram mot påske kan bli krevende.

- Det virker ganske mørkt.

- Det kan gå bedre. Men jeg har oppfattet en overoptimisme i mange bransjer, hvor det er en slags opplevelse av at vi har bedre kontroll enn vi har. Men i realiteten er det altfor mange usikre faktorer til at vi bør ta mer risiko.

KUR: Slik kan vaksinen, som er under utvikling, stoppe coronaviruset. Video fra AP. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. 17.03.2020. Vis mer

Vaksinering

På dette tidspunktet håper Guldvog at man har rukket å vaksinere de eldste, risikogruppene og helsepersonell. Samtidig understreker han at det er knyttet stor usikkerhet også til dette, noe som illustreres av at vaksineprodusenten AstraZeneca fredag plutselig opplyste at Norge får betydelig færre vaksinedoser fra dem i første kvartal enn først antatt.

Men dersom vaksineringen går som Guldvog håper fram til påske, så vil det likevel være nødvendig med smitteverntiltak i Norge. Dette først og fremst fordi det fortsatt vil være risiko for mange innleggelser og dødsfall, men også fordi man ennå ikke har avklart hvorvidt coronavaksinene hindrer smittespredning. Det siste antar Guldvog at vi vil få mer opplysninger om i ukene som kommer.

- Det er viktig å understreke at så lenge man ikke har vaksinert 50-åringene og nedover, som ikke er i risikogruppene, så vil det likevel kunne oppstå et ganske stort antall innleggelser og dødsfall. Det er i disse aldersgruppene at smittespredningen vil skje raskest dersom vi åpner opp, ettersom det er dem som har mest kontakt med andre mennesker. Dermed kan vi få en dramatisk smitteoppblomstring.

SKJEGG: Mange ønsker kanskje litt endring i hverdagen, mener Guldvog. Å anlegge skjegg lå innenfor hans handlingsrom. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet
SKJEGG: Mange ønsker kanskje litt endring i hverdagen, mener Guldvog. Å anlegge skjegg lå innenfor hans handlingsrom. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet Vis mer

17. mai

Til tross for mørke utsikter fram til påske, er ikke Guldvog mørk til sinns. Han har det ganske bra nå. Men mange ønsker kanskje litt endring i hverdagen, mener Guldvog, og forteller at hans lille endring har vært å anlegge skjegg. Det er en av tingene som ligger innenfor hans handlingsrom.

Et sted mellom påske og 17. mai endrer også Guldvogs optimisme seg. Han mener nemlig at det er grunn til å tro at Norges befolkning kan få en 17. mai-feiring som ikke er helt ulik den man er vant til.

- Jeg tror at man fortsatt må holde avstand og at man fortsatt må holde seg hjemme dersom man er syk. Men jeg håper at det vil være mulig å ha en del arrangementer rundt 17. mai, sier Guldvog og understreker at dette er basert på et beste fall-scenario.

- Dersom vi opplever at smittesituasjonen er trygg, og at vi mener at vi kan ta ned smitterisikoen i etterkant, så kan det hende at man kan bruke 17. mai som en dag hvor det er mulig å gjøre lettelser.

TAKK: Guldvog har mange han vil takke for innsatsen: befolkningen, kommunene, helsevesenet og justissektoren. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet
TAKK: Guldvog har mange han vil takke for innsatsen: befolkningen, kommunene, helsevesenet og justissektoren. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet Vis mer

Sommerferien

I takt med at temperaturene øker, håper Guldvog at tiltakene kan lettes. Dersom alt går etter planen, så håper han at alle over 18 år i Norge, som selv ønsker og kan bli vaksinert, vil være vaksinert fram mot sommeren eller i løpet av sommeren. Dette avhenger av at vaksinene blir godkjent, at distribusjonen går fint, at vaksinene ikke viser seg å gi sjeldne bivirkninger og at det ikke oppstår en mutert virusvariant som påvirker vaksineeffekten.

- Dersom alt går som vi håper, så tror jeg at de fleste av tiltakene kan avvikles i løpet av sommeren. Vi må naturligvis fortsatt ha testing, isolering, smittesporing og karantenering, samt overvåke situasjonen. Kanskje må vi også ha en form for avstandskrav i en del situasjoner hvor mange mennesker møtes, men egentlig så tror jeg at vi vil få en sommer som likner den vi hadde i fjor, sier Guldvog og fortsetter:

- Jeg husker selv at jeg var i Langedrag, og jeg opplevde det egentlig som et ganske åpent samfunn, og denne sommeren tror jeg at vi kan gå enda litt lenger enn det.

- Men hva med høsten. Kan avstandsregelen kanskje fjernes da?

- Ja, da tror jeg at vi vil ha kontroll på det aller meste. Jeg tror også at det er mulig at vi kan få kontroll på det meste fram mot sommerferien, eller i løpet av sommerferien, og at vi da bare trenger å utvise godt skjønn, altså at man ikke umiddelbart går rundt og klemmer absolutt alle man møter, sier Guldvog og fortsetter:

- Fordi det vil gi viruset en mulighet til å ta grep om befolkningen i et siste desperat forsøk.

Status vaksinasjon Full oversikt

318 722 (5.9%)i Norge har fått dose nr 1
149 622 (2.79%)i Norge er fullvaksinert
Kilde: FHI (FHI oppdaterer tallene sine ca kl 13 hverdager, og viser da gårsdagens tall).

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer