For første gang i moderne amerikansk historie vil et betydelig antall representanter i Kongressen ta et oppgjør med selve grunnsteinen i ethvert demokrati.
Et dusin senatorer og over 100 medlemmer av Representantenes hus vil onsdag stemme mot å bekrefte resultatet fra høstens presidentvalg. Et valg USAs president Donald Trump ikke anerkjenner resultatet av fordi det kostet ham Det hvite hus.
Norske forskere og USA-eksperter beskriver manøveren fra Trumps allierte i Kongressen som både politisk opportun og direkte udemokratisk.
- Deler av Det republikanske partiet vil nå tilsidesette valgresultatet i et valg som gikk riktig for seg. Det gjør de under dekke av en fabrikkert anklage om valgfusk. Dette er et direkte brudd på det amerikanske demokratiet, sier USA-eksperten Hilmar Mjelde, forsker ved Norce forskningssenter, til Dagbladet.
«Jeg hater Ted Cruz»
«Jeg liker Ted Cruz bedre enn de fleste av kollegene mine gjør, og jeg hater Ted Cruz», skrev den tidligere «Saturday Night Live»-komikeren og senatoren Al Franken i sin selvbiografi «Giant Of The Senate» fra 2017.
Franken søkte avskjed fra Senatet i 2018 etter å ha blitt anklaget for seksuell trakassering. Han har ikke endret oppfatning av Cruz, en republikansk senator fra Texas.
«Hvis du hadde glemt hvorfor du hater Ted Cruz, burde denne uka friske opp hukommelsen din», skrev Franken på Twitter tidligere i uka da det ble kjent at Cruz ville gå inn for å støtte det republikanske opprøret.
Cruz var en av presidentens argeste kritikere og Trumps største motstander i kampen om å bli Republikanernes presidentkandidat i 2016. Siden sluttet Cruz seg til Trump-rekkene, og nå står han i bresjen for Republikanernes opprør - et opprør som ble inspirert av Trump og igangsatt av den republikanske Kongressrepresentanten Mo Brooks fra Alabama.
- Politisk opportunt stunt
Den uttalte motivasjonen til de opprørte republikanerne er ulik. Noen uttaler, som Trump, at et massivt valgfusk fant sted, og i likhet med presidenten har de ikke belegg for den alvorlige påstanden. Andre er mer moderate, og ber om ytterligere gransking, til tross for at alle delstatene allerede har sertifisert valgresultatet og ikke funnet uregelmessigheter som hadde betydning.
USA-eksperten Svein Melby, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS), en del av Forsvarets høgskole (FHS), mistenker at den egentlige grunnen er personlig vinning.
- De har selv konstruert en skepsis til valgresultatet, og bruker den skepsisen som en motforestilling mot å bekrefte valgresultatet. Dette er rett og slett et politisk opportunt stunt for å forsøke å tekkes Trump-velgerne, men jeg tviler sterkt på om noen av dem vil klare å overta Trumps velgere, sier Melby til Dagbladet.
Opprøret har rot i den betydelige delen av Det republikanske partiet som sokner til Trump. Som presidenten, er de ikke villige til å erkjenne nederlag.
- Trump-fløyen godtar bare valg hvor deres kandidat vinner. De vil bestride ethvert valg de tapte med henvisning til fiktivt valgjuks. Da er demokratiet truet. Demokratiet er nettopp et system hvor partier taper valg og godtar dette nederlaget, sier Norce-forsker Mjelde.
Han legger til:
- Politikerne som støtter dette bryter med all konservativ ideologi: respekt for demokratiet, respekt for lov og orden, respekt for Grunnloven og det føderale prinsipp om at delstatene bestemmer over sitt eget valg.
Avfeid av Biden
Bare to ganger tidligere har en formell protest mot valgresultatet vært oppe til debatt i den tradisjonelle seansen i Kongressen, og begge gangene var det Demokratene som fremmet protesten i henholdsvis 1969 og 2005, ifølge Washington Post.
Det som gjør det kommende opprøret unikt, er antallet som støtter den: Rett under halvparten av alle republikanerne i Representantenes hus og nesten en fjerdedel av alle republikanerne i Senatet.
Naboer protesterer: Ikke ønsket
For å fremme en slik protest, trengs det støtte fra én senator og ett medlem av Representantens hus - de to kamrene i Kongressen. Flere ganger tidligere har et slikt forslag blitt fremmet, men ikke nådd fram på grunn av manglende støtte - seinest i 2016.
Seansen ledes alltid av USAs visepresident, og er en formalitet. Den begynner med at visepresidenten leser opp valgresultatet fra hver av delstatene i alfabetisk rekkefølge. Etter dette kan en protest fremmes, og i 2016 var det daværende visepresident Joe Biden som uten videre diskusjon avfeide Kongressrepresentanten Maxine Waters' forespørsel.
«Det blir ingen debatt. Det blir ingen debatt», sa Biden over Waters, fordi han visste at Waters ikke hadde tilstrekkelig støtte for forslaget. Det blir neppe fasit når USAs nåværende visepresident Mike Pence skal lede seansen onsdag.
Skaper et vannskille
Selv har Senatets ordstyrer, lederen for det republikanske flertallet i kammeret, Mitch McConnell, bedt republikanerne om ikke å støtte opprøret.
Han har selv gratulert Biden med valgseieren, og frykter å påkalle velgernes vrede ved å forsøke å sette deres vilje til side.
Reagerer på manøver: - Låter ikke riktig
McConnell frykter også ytterligere splittelse i partiet, og skal ha beskrevet avstemningen som en av de viktigste i sin 36 år lange senatskarriere og som et valg mellom å støtte partiets mest populære politiker - Trump - eller å undergrave demokratiet, ifølge Axios.
Melby mener det blir interessant å se hvordan republikanerne stemmer.
- Dette vil tilkjennegi om du er en politisk opportunist, som med viten og vilje tramper på viktige demokratiske prinsipper, eller om du vil forsvare demokratiet.
For avstemningen vil ikke få flertall, og ville uansett ikke hatt anledning til omgjøre resultatet.
