Frykter ukjent yrkessykdom

Harry Stiegler Brevik er overbevist om at han og tre andre turbinteknikere fra Statfjord A-plattformen har fått helsa ødelagt av turbin- og hydraulikkoljer i jobben.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg våkner grytidlig hver morgen med en knusende hodepine. Hele venstre side av kroppen er nummen, sier Harry Stiegler Brevik. Han hadde sin siste arbeidsdag på Statfjord A-plattformen i Nordsjøen i 1987.

- Store mageproblemer førte dessuten til at jeg måtte fjerne tykktarmen for tre år siden. Dette har gitt meg kronisk diaré med relaterte plager som dehydrering og utmattelse, sier han. Siden 1992 har Brevik kjempet en ensom kamp for å få godkjent sin og kollegers helsetilstand som en yrkessykdom. Foreløpig til ingen nytte.

Krever helsekartlegging

Nå vil både fagforeningen og bedriftshelsetjenesten kartlegge problemet for å finne ut om man kan stå overfor en hittil ikke akseptert yrkessykdom i Norge som gir seg utslag i store nevrologiske seinskader.

Turbin- og hydraulikkoljer inneholder en gruppe giftige kjemiske forbindelser som er ukjent for de fleste i Norge, såkalte organofosfater.

Stoffene er tilsatt oljene for å gi dem spesielle smørende, temperaturbestandige og brannhemmende egenskaper.

- Vi har mistanke om at det kan være en sammenheng mellom disse stoffene og flere tilfeller av blant annet nevrologiske skader hos flymannskap og offshoreansatte. Også andre yrkesgrupper som befatter seg med disse oljene kan være utsatt, sier yrkeshygieniker Halvor Erikstein i Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS).

Fjorårets OFS-kongress vedtok denne resolusjonen: «OFS krever at det blir full gjennomgang av arbeidsmiljø og helsekartlegging av personer som har vært/er eksponert for turbin- og hydraulikkoljer som inneholder organofosforforbindelser.»

Sårbart nervesystem

- Helseskadene er svært sammensatte. De alvorligste effektene er at stoffene ødelegger nervesystemet ved å blokkere for nerveimpulser til kroppens muskler, sier Erikstein.

- Noe av det lumske med enkelte av disse stoffene er at symptomer som lammelser og nedsatt førlighet kan oppstå først flere uker etter eksponering. Derfor kan dette lett bli oversett som årsak til sykdom hos personer som har jobbet med disse oljene, sier han.

Fikk MS-diagnose

Harry Stiegler Brevik var den første av fire turbinteknikere på Statfjord A som fikk store helseproblemer. I 1992 tok han opp kampen for seg selv og tre andre kolleger som har pådratt seg store nevrologiske seinskader. Etter åtte års kamp, i 2000, fikk han Statoil til å lage en arbeidsplassbeskrivelse og melde forholdet til Oljedirektoratet som mulig yrkesskade.

Brevik har, i likhet med en av de andre skadde, ikke fått noen klar diagnose. Torleif Johnsen og den siste av de fire er diagnostisert som MS-pasienter.

- Jeg bestrider på det sterkeste at jeg har multippel sklerose. Jeg er yrkesskadd etter å ha vært i kontakt med farlige kjemikalier i oljer, sier Torleif Johnsen (45).

Også han er fullstendig arbeidsufør og sliter med dobbeltsyn, vanskeligheter med å gå og lammelser i armer og bein.

Fikk 100000 av Statoil

Høsten 2002 hadde yrkeshygieniker Halvor Erikstein i OFS et møte med bedriftslege Reidunn Ulland von Brandis i Statoil om eksponering for organofosfater kunne ha betydning for de skadde. Statoil har ikke vurdert denne type kjemiske forbindelser.

En måned seinere sendte Statoil et brev til Brevik om at de vil gi ham «en kompensasjon for utlegg og tidsforbruk» han har hatt i sin årelange kamp. Han fikk 100000 kroner, og Statoil «anser selve saken som ferdig behandlet».

Grundige undersøkelser

Bedriftslege Reidunn Ulland von Brandis kan ikke utelukke at Brevik og kollegene er blitt syke av arbeidet, men på tross av grundige undersøkelser har det ikke vært mulig å påvise en slik sammenheng. Dette er grunnen til at forgjengerne i bedriftshelsetjenesten ikke meldte saken til Oljedirektoratet, mener hun.

- Dette skapte en beklagelig utrygghet, men hadde ingen reell betydning for saken. Det er liten vits i å melde inn en helt ukjent yrkessykdom, sier von Brandis, som viser til at det er en lang prosess å få godkjent en ny yrkessykdom.

- Det krever at man har et visst antall mennesker som har vært eksponert for det samme, og at disse igjen har samme type sykdomsbilde, sier hun. I januar begynte Statoil å granske problemstillingen.

- På grunn av uroen omkring tilsetningsstoffene i hydraulikkoljene har vi startet en kartlegging av forekomsten av disse organofosfatene. Noen ganske få av disse stoffene er kjent for å gi negativ effekt på nervesystemet, sier legen.

Rikstrygdeverket har fastslått at Breviks sykdomsbilde ikke er godkjent som yrkesskade. Han har frist til i mai å legge fram saken sin, som skal opp for trygderetten.

Arbeidsmiljøskaddes Landsforening oppfordrer folk som frykter de er blitt syke etter kontakt med turbin- eller hydraulikkoljer, til å ta kontakt på telefon 24102400.

SKADD FOR LIVET: På Statfjord A-plattformen var Harry Stiegler Brevik i stadig kontakt med turbin- og hydraulikkoljer. Han har pådratt seg store helseproblemer og har ikke jobbet siden 1987. Fra 1992 har han kjempet utrettelig for å få sykdommen godkjent som yrkesskade.