Fryktet døden på bursdagen

HJELMELAND/STAVANGER (Dagbladet): Barnehagestyrer Christa Ylvisaker (26) fryktet flere ganger for livet under den 11 timer lange gisseldramaet i Hjelmeland barnehage. Ylvisaker ble tatt som gissel på sin egen fødselsdag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Ja, det var litt av en bursdagsfeiring, sier Ylvisaker ironisk. Som den yngste ansatte i Hjelmeland barnehage måtte 26-åringen ta et særskilt ansvar da 39-åringen truet de ansatte og barna på livet.

- Det var beintøft psykisk. Helt ufattelig tøft.

- Fryktet du for livet?

- Det er klart at tanken slo meg. Samtidig visste jeg at den frykten ikke måtte ta overhånd. Vi voksne måtte gjøre det beste for barna, og jeg måtte bare leve i troen på at dette ville få en lykkelig slutt, sier Ylvisaker.

Truende

De mest opprivende øyeblikkene under den 11 timer lange terroren, var da gisseltakeren forhandlet med politiet per telefon. Naturlig nok fikk han ikke oppfylt sine krav uten diskusjon.

- Da ble han stresset. Og jo sintere han ble på telefonen, jo mer truende var situasjonen for oss. «Hvis dere gjør et feilgrep, vet dere hva som skjer» sa han til politiet. Til oss fortalte han at hvis politiet skulle storme barnehagen, ville han gjøre det som var mest effektivt der og da. «Hvis det er å kaste et stearinlys oppi sprengstoffet eller å skyte den som står nærmest, så gjør jeg det», sa han.

Totalt utladet

Da advokat Tor Erling Staff kom inn i barnehagen, øynet Christa Ylvisaker håp. De to satt lenge og snakket sammen inne på kjøkkenet.

- Så åpner Staff døra. Han sier: «Nå går vi ut. Når vi har gått ut porten, er dere fri.» Det er det lykkeligste øyeblikket i mitt liv. Det var en slik ubeskrivelig glede. Samtidig var jeg totalt utladet psykisk.

Ylvisaker vil ikke beskrive sine følelser for mannen som gjorde henne livredd og gjorde 11 timer av livet hennes til et mareritt. De karakteristikkene holder hun for seg selv. I stedet skryter hun uhemmet av sine kolleger i barnehagen.

- Personalet var glimrende. Samholdet, styrken og roen var imponerende. Ingen gråt åpenlyst. I stedet gikk de utenfor eller på toalettet, slik at barna ikke skulle se det.

- Det vil nok ta tid før alt er tilbake til det normale her i barnehagen. Men vi skal klare det, sier den 26 år gamle barnehagestyreren.