Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Forsvinningsdramaet:

Fryktet spaning - ville ikke flytte ut

Allerede samme dag som Anne-Elisabeth Hagen forsvant, ville Tom Hagen flytte hjem til Sloraveien 4. Svaret på hvorfor står skrevet i trusselbrevet milliardæren fant hjemme.

VILLE HJEM: Allerede 31. oktober 2018, dagen kona hans Anne-Elisabeth Hagen forsvant, ytret Tom Hagen et ønske om å flytte hjem igjen. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
VILLE HJEM: Allerede 31. oktober 2018, dagen kona hans Anne-Elisabeth Hagen forsvant, ytret Tom Hagen et ønske om å flytte hjem igjen. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

Etter å ha lest fem maskinskrevne sider på gebrokkent norsk, ble verden til den nå drapssiktede Tom Hagen og hans familie snudd på hodet tidlig om ettermiddagen 31. oktober 2018.

I trusselbrevet han fant hjemme i Sloraveien istedenfor Anne-Elisabeth Hagen, fikk den nå drapssiktede milliardæren beskjed om at kona var bortført og at prisen for hennes retur var på hele ni millioner euro.

Hagen ble forsøkt truet til stillhet. I brevet advarte de angivelige kidnapperne milliardæren mot å kontakte politiet.

Politiet ga beskyttelse

Innholdet i trusselbrevet og Tom Hagens ønske om å flytte hjem, skal ha en direkte sammenheng, får Dagbladet opplyst.

I en kjennelse fra Eidsivating lagmannsrett går det fram at den drapssiktede milliardæren allerede 31. oktober ytret «ønske om å flytte hjem». Milliardæren fikk ikke flytte hjem før 15. desember 2018, skriver lagmannsretten videre.

I perioden Hagen ikke fikk bo hjemme, bodde han først på et Thon-hotell i Lillestrøm under beskyttelse fra politiets krise- og gisselforhandlere (KGF) sammen med sin nærmeste familie. Deretter flyttet 70-åringen inn hos et familiemedlem, får Dagbladet opplyst.

Samtidig gjorde politiet undersøkelser i ekteparets bolig på Lørenskog, som skulle være hemmelige for offentligheten - og for de angivelige kidnapperne.

Politiets arbeidsforhold beskrives som «svært vanskelige», av lagmannsretten.

DETTE SKJEDDE: Tom Hagen ringte Anne-Elisabeth åtte ganger den dagen hun forsvant. I denne videoen får du detaljene fra alt det andre som skjedde den dagen. Video: Marie Røssland Vis mer

Motparten: «Vi ser»

I trusselbrevet ga nemlig motparten uttrykk for at de hadde spanet på Tom Hagen og hans familie over en periode, og at spaningen fortsatt var pågående.

«Vi fortsatt holder øye på deg» og «vi ser», skrev motparten blant annet i trusselbrevet, ifølge VG.

Tom Hagen skal da ha blitt bekymret for om avvik fra hans vanlige rutiner i verste fall kunne gjøre motparten oppmerksom på at milliardæren hadde trosset dem og kontaktet politiet, får Dagbladet opplyst.

Å opprettholde fasaden utad og være tilgjengelig for annen eventuell kontakt fra motparten, skal ha motivert Hagens ønske om å flytte hjem allerede 31. oktober, ifølge Dagbladets opplysninger.

Hvis de angivelige kidnapperne faktisk fulgte med, ville det ikke da se rart ut om Hagen, som av venner beskrives som «svært hjemmekjær», ikke var hjemme?

Politiet fryktet spaning

Også politiet fryktet at den angivelige motparten drev kontraspaning i tida umiddelbart etter forsvinningen, forteller Haris Hrenovica til Dagbladet, påtaleansvarlig i forsvinningssaken i Øst politidistrikt.

- Tom Hagen fikk ikke flytte hjem igjen 31. oktober 2018 på grunn av en totalvurdering. Det var mange ønsker og hensyn på dette tidspunktet. Det var et åsted og et trusselbrev som sa at familien ville bli holdt øye med. Det er en avveining av ønsker opp imot sikkerhet og etterforskningsbehov. Det er klart politiet også fryktet kontraspaning i initialfasen, sier Hrenovica, som ikke ønsker å utdype politiets vurdering ytterligere.

Hagens forsvarer Svein Holden ønsker ikke å kommentere Dagbladets opplysninger.

VED FENGSELET: Forsvarer Svein Holden forlater fengselet. Video: NTB Scanpix. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Drapsteorien styrket

Lagmannsretten ga i forrige uke politiet medhold til å fortsette ransakingen av Tom Hagens bolig i Sloraveien 4, den såkalte tredjemannsransakingen.

Hagen er siktet for drap eller medvirkning til drap på sin kone Anne-Elisabeth, men lagmannsretten besluttet i mai å løslate Hagen fra varetektsfengsel fordi de ikke fant skjellig grunn til å mistenke milliardæren for ugjerningen.

I kjennelsen som ga politiet medhold til fortsatt ransaking av ekteparet Hagens bolig, går det også fram at politiet mener de har funnet nye beviser i saken.

Overfor NRK tidligere i uka antydet politiet at disse funnene nå har gjort dem enda sikrere i sin sak.

- Siden pågripelsen har politiet gjort en del relevante funn som vi mener kan være egnet til å belyse saken ytterligere, og som i hvert fall ikke svekker den rådende drapshypotesen. Det betyr ikke at hypotesen om kidnapping ikke er under arbeid lenger. Den jobbes fortsatt med. Men det er hovedhypotesen som er ytterligere styrket, sa Hrenovica til NRK.

Holden reagerer

Til TV 2 opplyser Hrenovica at politiet mener å ha nye beviser mot Tom Hagen, men han vil ikke kommentere hvorfor ikke Hagen er blitt pågrepet på nytt.

Tom Hagens forsvarer, advokat Svein Holden, reagerer på politiets handlemåte.

- Jeg registrerer at politiet fortsetter å komme med belastende utsagn om Tom Hagen i mediene. Politiets mediestrategi er komplett uforståelig for meg. Etter min oppfatning skal ikke norsk politi oppføre seg slik, sier han til kanalen.

I forrige uke gikk også Hagens forsvarer ut mot politiet etter at de på ny kom med et offentlig utfall mot Tom Hagen da han måtte avbryte et avhør. Forsvareren hans beskrev ham som medtatt, «preget» og «ikke i god form».

Politiet kontret og beskrev Hagen som «litt pjusk». Holden beskrev politiets ordbruk som «provoserende», overfor VG, og sa at Hagen nå ikke ønsket å møte til nye avhør.

PÅVIRKET MARKEDET: På datoene Tom Hagen kjøpte og overførte Monero, kan man se tydelige endringer i verdien av kryptovalutaen. Video: Marie Røssland Vis mer

Jusprofessor: - Spesielt

Politiets offentlige karakteristikker av både Hagens helse og samarbeidsvilje fikk jusprofessor Jon Petter Rui til å klø seg i hodet.

- For å gå ut med sånne opplysninger, må politiet ha et legitimt formål, for eksempel at det kan bidra til å oppklare saken. Jeg har litt vanskelig for å se legitimiteten i å opplyse i hvilken grad en siktet er samarbeidsvillig, og i hvilken tilstand politiet mener han er i under et avhør. Politiets jobb er faktainnhenting med mål om å oppklare saker, sa Rui til Dagbladet.

Også tidligere den tidligere polititoppen Hanne Kristin Rohde gikk ut.

- Fra egen tid i politiet vet jeg at det var viktig for meg å ikke gi karakteristikker av impliserte. Jeg håper og tror at jeg klarte dette på en fornuftig måte. Det finnes mange grunner til at et avhør må avbrytes og tas opp igjen seinere. Generelt vil negative karakteristikker av en siktet eller mistenkt kunne påvirke opinionens oppfatning av vedkommende, inkludert gi grunnlag for spekulasjoner om skyld. Derfor er det viktig å planlegge ordene sine med omhu, sa hun.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!