Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Frynsete kvinner

Alt du trenger å vite om frynsegoder

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TITTELEN skal få deg litt lenger ned i teksten. Som er foranlediget av at det nå er kommet ei bok som beskriver de fleste tenkelige og betenkelige sider ved såkalte frynsegoder. Relativt akademisk, vil jeg si, fra Cappelen. Boka er redigert av sosiologene Knud Knudsen og Anne Ryen og har bidrag av skatteprofessor Ole Gjems-Onstad og «fattigdomsforsker» Jon Epland ved Statistisk sentralbyrå for å nevne noen.

Men til tittelen: Boka har et kapittel som konkluderer med at det er forskjell på de frynsegoder kvinner og menn prioriterer, og et annet kapittel som viser at frynsegoder i sum forsterker lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

FORKLARING på det første: Tidsklemma føles ofte trangere for kvinner enn for menn. Frynsegoder som gjør det lettere å kombinere arbeid og omsorgsansvar, såkalte «fleksifrynser», er derfor høyere prioritert av kvinner enn av menn. Det kan være muligheten for å jobbe hjemme en dag i uka, ha vaskehjelp en gang i måneden. Det kommer fram av en undersøkelse hvor de spurte fikk velge blant et utvalg frynsegoder for en sum av ca. 50 000 kroner.

At frynsegoder i sin alminnelighet kan forsterke lønnsforskjeller mellom kjønnene, begrunnes blant annet med at kvinneandelen i offentlig sektor er så høy. Og der er det som kjent få frynsegoder. Dessuten er det fortsatt slik at menn er overrepresentert i høye, godt betalte stillinger i privat sektor, hvor frynsegodene florerer. Langt flere menn enn kvinner har for eksempel firmabil. Defineres tjenestepensjon som frynsegode, jevnes fordelingen noe ut, siden alle i offentlig sektor har tjenestepensjon.

BOKA GIR IKKE noe entydig svar på om frynsegoder er av det gode, altså om det verdsettes høyt av mottakerne, i forhold til lønn, eller om det motiverer til høyere innsats. Uansett ser det ut som det får økende betydning, og i noen grad blir brukt i konkurranse om å tiltrekke seg arbeidskraft. Frynsegoder er som regel gunstige rent skattemessig sett. Som Gjems-Onstad skriver: «Det er ikke et stort poeng å betale mer skatt eller arbeidsgiveravgift enn man behøver.» Blant frynsegodene han nevner, er tilstelninger og helgeopphold for ansatte. Før 2001 fikk ikke bedriftene fradrag for utgifter til seminarer i utlandet hvis oppholdet liknet for mye på ferier. Det favoriserte hoteller i Norge og brøt med EØS-avtalen. Nå er loven endret slik at kurser og seminarer kan holdes i utlandet, også på utpregete feriesteder.

BETALT TRIM er blitt et vanlig frynsegode. Både arbeidstakere og -givere bør kunne si seg enig i sitatet fra professor Peter F. Hjort: «Målet med forebyggende helsearbeid er å dø så frisk som mulig så seint som mulig.» Artikkelforfatter Egil W. Martinsen tør ikke selv konkludere om sponset trim virker, men siterer et gammelt indiansk ordtak: «Running - the big medicine».

SÅ ER SPØRSMÅLET: Er det et frynsegode å lese denne boka i arbeidstida? Åpenbart. Ellers hadde jeg neppe lest den.