Frykter rekordøkning i strømpriser:

Fryser for å spare: - Katastrofe

Med en smertegrense på 1000 kroner i måneden til å betale strømregninga, forbereder Anna Genfeldt seg på en dyr vinter i anmarsj. - Jeg frykter mest kulda, sier hun fra sofaen i stua - uten en eneste tent lampe.

SPARER PÅ ALT: Det eneste lyset i hele leiligheten er fargene fra tv-en som slår tilbake i rommet. Foto: Nina Hansen / Dagbladet. Vis mer
Publisert

I en toroms leilighet på Lindeberg i Oslo bor Anna Genfeldt (63). Ringeklokka i bygget fungerer ikke, så Anna kommer ned fra tredje etasje for å åpne hoveddøra.

Inntil videre har hun T-skjorte på, men rett innenfor døra henger to varme fleecejakker, som er klare for en kaldere årstid. Ved siden av henger enda tykkere vinterjakker. De håper hun å ikke måtte bruke for å kunne sove godt på natta.

- Allerede som barn, så sa min far at jeg var økonomen i familien. Jeg var ikke så interessert i klær eller å gå på disco, så de pengene jeg sparte, satt jeg heller inn i banken. Med hjelp av de pengene, så har jeg klart å betale ned alt på huslånet, sier Anna.

- Jeg er kanskje litt bortskjemt, for da jeg var rikere og kunne gjøre det jeg ønsket, så kjøpte jeg duftlys, sier hun og ler.

I dag sitter hun alene i mørket og gruer seg til den kommende tida - hvor strømprisene er forventet å stige til himmels.

Skadet ryggen

I ung alder forsto Anna at hun gjerne ville hjelpe andre og valgte derfor en utdanning som sykepleier. Hun er opprinnelig fra Gotland i Sverige, men kom til Norge som nyutdannet i 1984, da hun ikke fikk seg jobb i hjemlandet.

Hun jobbet lenge som sykepleier i Nord-Norge og var innom både Rikshospitalet og to sykehjem i Oslo, men så i 2013 - skjedde det som ble starten på et helt annet liv.

I en korridor på sykehjemmet oppdaget Anna en pasient som sklei ut av rullestolen.

- Jeg ropte om hjelp, men ingen hørte meg. Så jeg var nødt til å løfte ham og selv om han var tynn og smal, så var han veldig tung. Da skjedde det noe med ryggen, sier den tidligere sykepleieren.

ULLSOKKER: Anna forventer å kanskje måtte komme seg gjennom vinteren uten varme på i leiligheta og har derfor varme ullsokker klare til de kaldeste nettene. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
ULLSOKKER: Anna forventer å kanskje måtte komme seg gjennom vinteren uten varme på i leiligheta og har derfor varme ullsokker klare til de kaldeste nettene. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Hendelsen gjorde at Anna ble 60 prosent uføretrygdet, noe som igjen utviklet seg til 100 prosent for bare 1,5 år siden. Drømmen om å fortsette som sykepleier ble knust.

Før dette hadde hun ingen problemer med økonomien.

Trener på å sitte i mørket

På sofaen i stua ligger et laken allerede redd opp. Litt bortgjemt, i en benk med oppbevaring, ligger det flere tepper. Tykke pledd hun forventer å måtte bruke når kulden setter inn for alvor.

- Når vinteren kommer og det blir kaldt i stua, så kommer jeg nok til å måtte ha teppe på meg, så en dyne oppå der og så et ekstra teppe over det igjen. Eventuelt også ullsokker på meg, sier hun og viser fram ullsokkene hun har liggende i nærheten.

Hun henter teppene for å vise fram rutinen hun allerede har øvd på. Totalt to tepper og en dyne, det ene tykkere enn det andre, og alle er beregnet ut ifra hvor kaldt det kommer til å bli. Med teppene trukket godt opp under haken, så tenker hun at det skal gå bra å sitte i stua uten varme på.

Tidligere år skal det ha gått greit å betale strømregningene selv om økonomien gradvis har blitt verre, men i år er det annerledes.

- Slik jeg forstår det, så skal prisene stige skikkelig. I går så jeg på prisene at det var over en krone per kilowatt. Om det blir enda verre, så kan det bli skikkelig katastrofe, sier Anna.

SKRU AV OVNEN: Helt fra barndommen har Anna lært flere triks for å spare på strømmen. En av dem er å stenge av ovnen rett før maten er ferdig. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
SKRU AV OVNEN: Helt fra barndommen har Anna lært flere triks for å spare på strømmen. En av dem er å stenge av ovnen rett før maten er ferdig. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

Hun har en smertegrense på rundt 1000 kroner i måneden til strøm. Alt over dette vil hun slite med å betale. Derfor har hun allerede begynt å ta sine forholdsregler for å overleve vinteren.

- Jeg er blitt vant til å sitte i mørket og jeg har begynt å trene på det allerede nå, men jeg gruer meg til at sola går ned allerede i 15-tida, for jeg merker at jeg blir så trøtt av det og da vil jeg bare legge meg.

Lært av far

Allerede i en tidlig alder ble Anna vant til å måtte spare på strømforbruket. Flere av rådene har hun fra sin far, som hun husker var veldig opptatt av at man ikke skulle sløse med varme og lys.

- Pappa var nøye på hvor mange grader det skulle være i rommet. Ikke over 20 grader på det meste og på soverommet skulle det være 15-16 grader. Dersom man ønsket frisk luft, så skulle vinduet være åpent i maksimalt fem minutter, ikke mer – for da ble rommet for kaldt og man risikerte å måtte bruke ovnen for å varme opp rommet igjen.

Dette var ikke fordi familien hadde dårlig råd, men på grunn av oljekrisa på 70-tallet måtte faren være nøye på strømforbruket.

- Jeg gjør som pappa har lært meg og noen flere ting. Dersom jeg koker poteter, så skrur jeg av komfyren litt før de er ferdige og lar de koke videre på ettervarmen, sier Anna.

Det er bare på badet at lyset av og til blir tent, men også der har Anna begynt å øve seg på å ta en dusj mindre i uka, selv om hun har sparedusj.

- Når jeg er alene og skal på toalettet, da slår jeg ikke på lyset på badet. Da sitter jeg i mørket, men jeg har døra på gløtt slik at det kommer litt lys inn.

- Horribelt

I leiligheten er det bare kjøleskap og fryser som alltid er på, og av og til tv-en for selskapets skyld.

- Hva tenker du blir verst?

- Det å skulle sitte i det kalde rommet, for de andre tingene er jeg vant til. Det er nok den manglende varmen i rommet og at man skal måtte fryse. Jeg er veldig glad for at jeg fikk råd av pappa da jeg var yngre, om å ta på meg enda mer klær.

KLAR TIL VINTEREN: Anna forventer å måtte pakke seg godt inn i flere lag med tepper og dyner for å holde kulda borte på vinteren. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
KLAR TIL VINTEREN: Anna forventer å måtte pakke seg godt inn i flere lag med tepper og dyner for å holde kulda borte på vinteren. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

I september viste regninga et forbruk på 139 kilowatt, noe hun selv sier ikke er det meste hun har brukt, men igjen så avhenger jo størrelsen på regninga av hvordan prisene på strøm blir i tida framover.

- Dersom det skulle bli dyrere enn det jeg klarer å betale, så skal jeg prøve å kutte ut fryseren og kanskje kutte enda mer. Men jeg er vel egentlig nærme smertegrensen når det kommer til å kutte ut ting allerede. Da blir det vel at jeg ikke lager mat hjemme lenger og bare spiser brødskiver eller noe som man ikke behøver å bruke strøm på.

Selv om leiligheten på rundt 45 kvadratmeter er ferdig nedbetalt, så sier Anna at det ikke kommer mange penger inn på kontoen som uføretrygdet.

- Jeg synes det er helt horribelt at det skal være slik, sier hun og tar en lang pause før hun fortsetter:

- Jeg har tross alt jobbet stort sett hele livet.

Tror prisene vil stige kraftig

- Finnes det noe støtte som du kan søke om?

- Nei, jeg tror ikke det. Den eneste løsningen er at været framover blir snilt mot oss mennesker og at det regner veldig mye, sier Anna håpefullt.

Etter at Dagbladet besøkte Anna på Lindeberg fredag 1. oktober, har det regnet mer i hovedstaden.

Sjefanalytiker Sigbjørn Seland i Storm Geo mener mer regn kan bidra til å endre prisene til det positive, men bare på kort sikt.

- Det har vært et voldsomt fall i strømprisene denne uka. Plutselig kom det inn veldig mye vått vær over landet, og værvarslet for de neste to ukene viser at det ser ut til å bli mye nedbør i Norden. Dette endrer utfallsrommet på kort sikt, sa sjefanalytikeren til Dagbladet forrige uke.

Fredag 1. oktober koblet Norge seg på det britiske kraftmarkedet gjennom sjøkabelen North Sea Link, noe analytikerne på forhånd mente ville føre til rekordhøye strømpriser i Norge. Det har fremdeles ikke skjedd.

Likevel mener Seland at det ikke er nok vann i magasinene for å opprettholde eksporten i alle kablene utover vinteren.

- Min analyse er fortsatt at prisene i Sør-Norge vil stige kraftig utover høsten og mot vinteren. Det er det mest sannsynlige. Selv om det skulle bli påfyll i magasinene, så er det fortsatt lavt, men ikke så kriselavt som det var for noen få dager siden, sa Seland til Dagbladet.

Dersom vannmagasinene forblir tomme, tror sjefanalytikeren at vi kan få strømpriser opp mot 2 kroner per kilowattime, noe som vil bety krise for Anna Genfeldt og andre i liknende situasjoner.

- Krav på økonomisk stønad

Dagbladet har sendt en henvendelse til Olje og energidepartementet med spørsmål om hva de synes mennesker i Annas situasjon skal gjøre framover dersom strømprisene skulle skyte i været.

De sendte henvendelsen videre til Arbeids- og sosialdepartementet, som svarer at man har krav på økonomisk stønad dersom økte strømpriser fører til at noen ikke kan sørge for livsoppholdet sitt gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter.

- Denne stønaden er en subsidiær og behovsprøvd ytelse som skal sikre et forsvarlig livsopphold. Kommunene må i stor grad utøve skjønn ved tildeling av slik stønad, og alle utgifter, inntekter og midler en søker måtte ha, kan være relevante i en slik vurdering, sier statssekretær Saida Begum til Dagbladet i en e-post.

Selv om alle andre muligheter til selvforsørgelse ikke er forsøkt, kan økonomisk stønad likevel innvilges i spesielle tilfeller, ifølge statssekretæren.

- Dette vil kunne være aktuelt i tilfeller hvor en person trenger stønaden for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon.

- Hvilken støtte er det da snakk om og hvor søker man om en slik stønad?

- Når det snakkes om økonomisk stønad vises det til økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven, altså sosialhjelp, svarer Arbeids- og sosialdepartementet i en e-post til Dagbladet lørdag.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer