Fuktskadd

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeg vet hva du bør skrive om.

– Javel?

– Ja, du tar for deg forbruk og miljø og hele pakka og bruker deg selv som kontrast eller eksempel.

– Som kontrast eller eksempel?

– Ja, det forventes vel en litt karikert utgave, men med min idé trenger du faktisk ikke å karikere i det hele tatt.

– Og hva er din idé?

– Regntøy.

– Regntøy?

– Ja, du skriver om at du gjerne vil være miljøvennlig, for det vil du, ikke sant?

– Joda.

– Ja, så derfor går eller sykler du overalt. Ikke rart at du trenger nytt regntøy.

– Trenger jeg nytt regntøy?

– Ja, for den regndressen du har kjøpte mora di da du skulle på leirskole i niende, og den verken virker eller ser særlig bra ut.

– Nei?

– Men du er typen som mener finanskrisa er bra fordi den tvinger folk til å bli litt sånn 70-talls- kjipe. Likevel: Du går motstrebende med på å kjøpe deg ny regndress.

– Jaha?

– Selvfølgelig kjøper du den billigste du finner. Den som koster halvparten av det en bra koster. Neste gang det regner setter du deg på sykkelen og tråkker av gårde. Hele veien smiler du for deg selv og tenker på hvor miljøvennlig og økonomisk du er.

– Og det er dét, liksom?

– Ikke helt. Du er så

fornøyd med deg selv at du ikke kjenner vannet piple

inn overalt, men siden regndresser til 200 kroner ikke virker, er du gjennomvåt innen du er framme på jobben. Du sitter hele dagen i våte klær og fryser, og når

du kommer hjem om kvelden, er du sur og forkjølet. Det ender med at du kjøper ny regndress, den beste og dyreste denne gangen. Du ender altså med å bruke mer penger og lage mer søppel enn du ville om du hadde hørt på meg fra start av.

– Og hva er vitsen med den spalta?

– Å vise at folk som tror de er smarte, ikke alltid skjønner hva de driver med. Og at jeg som vanlig har rett.