Fulgte skallene til graven

ALTA (Dagbladet): Med gjenreist verdighet ble to samiske hodeskaller senket i de elendiges jord ved Kåfjord kirke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stolte samer fulgte sine to forfedre til gravstedet for de fattige og utstøtte, dømte og henrettede, ved utkanten av selve kirkegården.

Etter at Mons Somby og Aslak Hætta ble halshogd på Galgeberget i Alta i 1854, ble kroppene senket i de uverdiges jord.

I går ble hodeskallene forent med kroppslevningene etter en seremoni som ga familiene og samefolket ny ære.

- Et svart kapittel i vår nære historie, sa fylkesmann Svein Alsaker i sin tale til en fullpakket Kåfjord kirke.
De to samene fikk sin knusende straff for deltakelsen i Kautokeino-opprøret, et religiøst, sosialt og kulturelt opprør mot urett, nød og undertrykking.

- Opprøret var første gang i historien at samene satte seg mot flertallsbefolkningens politikk. De viste at det er en grense for hvor langt man kan tråkke på et folk før de ser seg tvunget til å yte motstand, sa Ole Henrik Magga på vegne av Sametinget.

Staten beklaget

Fylkesmann Alsaker håpet at den unike begravelsen, 143 år etter henrettelsen, ville bidra til å lege sår. Han beklaget at hodeskallene havnet på avveier. Alsaker påpekte også at heller ikke kirka greide å gi den trøst, kontakt og støtte som samefolket hadde krav på.

Halshoggingen av de samiske lederne i 1854 har satt sitt preg på flere generasjoner samer.
Reaksjonene fra det norske maktapparatet var så voldsom at angst og frykt lammet de samiske samfunn i lang tid.

Med den verdige begravelsen av to hodeskaller liggende på sennagress inne i pulker av tre, føler ofrenes etterkommere og samefolket at nok en brikke har falt på plass i urfolkets historie.

TIL JORD: Hodeskallene har vært på avveier i 143. I går ble de lagt i vigslet jord.