Stolte samer fulgte sine to forfedre til gravstedet for de fattige og utstøtte, dømte og henrettede, ved utkanten av selve kirkegården.
Etter at Mons Somby og Aslak Hætta ble halshogd på Galgeberget i Alta i 1854, ble kroppene senket i de uverdiges jord.
I går ble hodeskallene forent med kroppslevningene etter en seremoni som ga familiene og samefolket ny ære.
- Et svart kapittel i vår nære historie, sa fylkesmann Svein Alsaker i sin tale til en fullpakket Kåfjord kirke. De to samene fikk sin knusende straff for deltakelsen i Kautokeino-opprøret, et religiøst, sosialt og kulturelt opprør mot urett, nød og undertrykking.
- Opprøret var første gang i historien at samene satte seg mot flertallsbefolkningens politikk. De viste at det er en grense for hvor langt man kan tråkke på et folk før de ser seg tvunget til å yte motstand, sa Ole Henrik Magga på vegne av Sametinget.
Staten beklaget
Fylkesmann Alsaker håpet at den unike begravelsen, 143 år etter henrettelsen, ville bidra til å lege sår. Han beklaget at hodeskallene havnet på avveier. Alsaker påpekte også at heller ikke kirka greide å gi den trøst, kontakt og støtte som samefolket hadde krav på.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger