Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Krever flere soldater, nye stridsvogner og helikoptre

Full alarm om Forsvaret

Opposisjonen på Stortinget har sendt regjeringens forsvarsplan i retur. Tidligere forsvarssjef Harald Sunde mener norske soldater ikke er godt nok utstyrt for strid.

KRITISK: Tidligere forsvarssjef Harald Sunde er nå blitt medlem av Senterpartiet. Sammen med Trygve Slagsvold Vedum og Liv Signe Navarsete krever han omfattende endringer i regjeringens forslag til langtidsplan for Forsvaret. Foto: Bjørn Langsem /Dagbladet
KRITISK: Tidligere forsvarssjef Harald Sunde er nå blitt medlem av Senterpartiet. Sammen med Trygve Slagsvold Vedum og Liv Signe Navarsete krever han omfattende endringer i regjeringens forslag til langtidsplan for Forsvaret. Foto: Bjørn Langsem /Dagbladet Vis mer

- Regjeringens forslag er lite annet enn en kommunikasjonsplan for å utsette alt, sier Sunde til Dagbladet.

Generalen som var forsvarssjef fra 2009 til 2013 er nå medlem av Senterpartiet.

I en kronikk i Dagbladet tegner Sunde, Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og forsvarspolitisk talskvinne Liv Signe Navarsete et dystert bilde av den norske forsvarsevnen. I dette intervjuet utdyper de hvorfor de mener regjeringens plan er for svak.

Krever endringer

Senterparti-trioen ber om en lang rekke endringer i forsvarsplanen. Ikke minst når det gjelder forsvarsgrenen som Sunde selv har sin bakgrunn fra, nemlig Hæren. Han mener det haster å kjøpe inn nye og moderne stridsvogner.

- Det viktigste for meg her, er ikke det fagmilitære, men det etiske. Vi unnlater å gi våre landsoldater det våpen som skal til, for at de kan gå i krigen. Enhver potensiell motstander har moderne stridsvogner som kan drepe våre soldater, før de selv rekker fram med sine stormpanservogner, sier Sunde.

Han er bosatt på Ring ved Moelv og sier han i årene som toppoffiser i Forsvaret så uheldige følger av økende sentralisering av statlige funksjoner. Han beskriver det som et verdivalg å melde seg inn i Sp.

- Jeg har fått bred støtte fra mange av dem som tjenestegjør i Forsvaret, for de har sett akkurat det samme som meg, hevder Sunde.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) har følgende kommentar til kraftsalvene fra den tidligere generalen:

- Det redelige nå er å forholde seg til Sunde som politiker for Senterpartiet. Faktum er at oppgraderingsprosjektet for stridsvognene som vi arvet av regjeringen der Vedum og Navarsete satt og Sunde selv var forsvarssjef, verken ville ha gitt stridsvognene god nok pansring eller ildkraft.

- Snevert mandat

På spørsmål om hvorfor han ikke tydeligere sa ifra eller slo alarm om norsk forsvarsevne da han selv var toppsjef i Forsvaret, svarer han som følger:

- Når du er utnevnt i et embete så må du være tro til den enhver tid sittende regjering. Jeg sa tydelig ifra til statsministeren og til forsvarsministeren om hva den sikkerhetspolitiske situasjonen krevde, men jeg fikk et klart definert utredningsmandat og er fornøyd med innholdet i de fagmilitære rådene som jeg ga, utifra de realistiske og nøkterne rammene som jeg var gitt, sier Sunde.

At forsvarsbudsjettene har økt under dagens regjering, mener han har å gjøre med den endrede sikkerhetssituasjonen.

- Den endret seg dramatisk i 2014 med den russiske aggresjonen på Krim og den økende stormaktsrivaliseringen. Vi er i en helt annen sikkerhetspolitisk situasjon nå, sier Sunde.

I retur

Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV mener langtidsplanen som regjeringen la fram i april er så svak at partiene har sendt den i retur.

De fire partiene har gitt forsvarsministeren frist til 15. oktober til å utarbeide et nytt forslag.

Den uvanlige bestillingen fra opposisjonspartiene som samlet har flertall på Stortinget, følges av åtte konkrete krav til hva en revidert forsvarsplan skal inneholde. Hovedkritikken knytter seg til at langtidsplanen denne gang har en ramme på åtte år, noe partiene mener gjør bevilgningene mer usikre.

- Investeringene vil ikke komme i neste stortingsperiode en gang, men etter 2025. Derved har man laget et kjempehull i oppbyggingen, sier Sunde.

Vedum trekker paralleller til samferdselsinvesteringene som inngår i nasjonal transportplan.

- Det som er i siste del av nasjonal transportplan er juleønsker. Det er det som kommer i den første delen som er forpliktende, sier han.

Sps forsvarspolitiske talskvinne Liv Signe Navarsete mener planen må bli mye mer forpliktende når det kommer til investeringer de kommende fire årene.

I tillegg ber hun om en oppgraderingsplan for Sjøforsvaret innen ett år, lenge før regjeringen har lagt opp til.

Helikoptre og stridsvogner

Flere soldater og økt bemanning i Forsvaret samt nye stridsvogner og helikoptre er blant Senterpartiets fremste krav til regjeringen.

- Det grenser mot det uetiske å utruste en hær i et manøverkonsept uten tilstrekkelige og moderne stridsvogner. Og det finnes ingen moderne hær i verden som ikke har helikoptre, poengterer Sunde.

- EN UTFORDRING: Generalløytnant og sjef for Forsvarets operative hovedkvarter Rune Jakobsen om Russland, og om Norges utfordringer om det skulle oppstå en krise. Video: Henning Lillegård / Gunnar Hultgreen Vis mer

Han beskriver stridsvognene som hovedsystemet i Hæren, slik fregattene er for Sjøforsvaret og F35-flyene for Luftforsvaret.

- Da jeg var forsvarssjef lå anskaffelse av nye stormpanservogner og stridsvogner inne i investeringsrekken. Siden den gang har stridsvognene blitt utsatt og utsatt og nå skal det vurderes i 2025. Vi er nødt til å anskaffe stridsvogner nå. Våre allierte har tømt hele Europa for brukte stridsvogner. De har forstått, at dette må til nå, sier han.

- Hvor mange stridsvogner må kjøpes inn?

NEKTET TJENESTE: Herman Flesvig gjør stor suksess med NRK-programmet «Førstegangstjenesten», men én detalj hindret komikeren å selv kunne tjenestegjøre i forsvaret. Video: «Lindmo», NRK Vis mer

- Det overlater vi til dem å vurdere som har uniformen på. Men Hæren går på et bein nå. For ved regjeringsskiftet i 2013 så ble det en omprioritering slik at penger som var tiltenkt investeringer, ble brukt til andre formål. Derfor ble det ikke stridsvogner og nye helikoptre til Hæren.

- Fra 2013 til 2016 har Hæren tapt 50 prosent av sin investeringskapital. Vi må tette dette hullet. Det betyr stridsvogner, helikoptre og et troverdig mottak av allierte styrker, fortsetter han.

Slår tilbake

Bakke-Jensen mener det er en riktig vurdering å fase inn de nye stridsvognene fra 2025. Han ser det ikke som et problem at langtidsplanen innebærer at det går to stortingsvalg før de skal anskaffes.

- Dette er et godt argument for å ha et åtteårsperspektiv på planen. Mye av det vi vedtar i en fireårsperiode blir satt i drift i den neste. Det er helt klar mye som skjer i Forsvaret også de neste fire årene, ikke minst i Hæren.

Forsvarsministeren sier investeringstakten er på godt over 30 prosent av budsjettet og at den øker.

- Det kommer mer personell til Forsvaret, men når det gjelder Heimevernet er hovedformålet å sikre utstyr, kurs og trening av dagens mannskaper. Det er viktigere enn å ha flest mulig navn i rekkene.

Brigade Sør

Sunde og Senterpartiet mener regjeringen må lytte til forsvarsjefen og starte etableringen av en landstyrke for mottak og sikring av allierte styrker i Sør-Norge – den såkalte Brigade Sør. I tillegg krever partiet en styrking av Heimevernet med minst 5 000 flere soldater enn de 40 000 som regjeringen legger opp til.

Vedum og Navarsete gir heller ikke opp kampen for Andøya flystasjon, som de mener er «den desidert best egnede» militære flyplassen i Nord-Norge for maritime overvåkningsfly.

- De påståtte besparelsene ved å legge ned Andøya flystasjon har forvitret, ved at etableringen på Evenes allerede er dyrere enn først antatt, påpeker de.

- Ingen oppgave er viktigere for norske folkevalgte, enn å sikre at norske borgere er trygge. Beredskap er kjerneoppgaven til staten, sier Vedum.

Stort sprik

Da forsvarsminister Frank Bakke Jensen la fram langtidsplanen i april var prisavviket 8,5 milliarder kroner sammenlignet med ønskelista fra forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

I det som kalles det fagmilitære rådet lanserte Bruun-Hanssen fire alternativer for styrking av forsvarsevnen. Hans fremste anbefaling i det som ble kalt alternativ A innebærer en økning av ansatte i Forsvaret på 8 500 til 24 000, økning av antall mannskaper til 15 800 fra dagens 9 000 og en styrking av samtlige våpengrener.

Videre ba Bruun-Hanssen om en dobling av antallet fregatter fra dagens fire til åtte, mens regjeringen ikke en gang legger opp til å erstatte den tapte fregatten Helge Ingstad.

Med en ramme på 16,5 milliarder kroner ligger regjeringens forslag godt over nullalternativet, men planen bygger til dels på andre forutsetninger enn forsvarssjefens. Blant disse er å forlenge levetida til mye av Forsvarets eksisterende materiell.

- Langtidsplanen treffer godt på ett punkt, nemlig når den beskriver den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden i dag. Det slås korrekt fast at trusselbildet er mer alvorlig enn ved utarbeidelsen av forrige langtidsplan i 2016. Da er uforståelig at regjeringen viser så liten vilje til å styrke Norges forsvar, sier Liv Signe Navarsete.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!